torsdag 31. mars 2011

Vårtegn

Har ikke vert helt i blogg modus denne uken så det har blitt få innlegg fra meg den siste tiden.
I dag vil jeg bare dele med dere at de første tydelige vårtegnene har vist seg på Vestvågøy. 

Da snakker jeg ikke om fuglene som kommer tilbake en etter en, det er en stund sidende først kjellene kom tross alt, men om årets først ute kaffe på altanen på Meieriet kafé. Jeg måtte riktignok måke vekk snøen først slik at man fikk plassert ut bord og stoler. Deretter så ble det veldig trivelig. Sola varmet og venner er blide og fornøyde med å komme seg ut i sola og få litt D-vitamin. Sola varmet godt også. Så nå er det kanskje slutt på å bruke ullpledd også? (det er lov å være opptimist).

Denne siden sier Velg heller en liten yoghurtsoftis i stedet . Foto: Scanpix
Det andre vårtegnet er at skiltet med salg av soft is på kiosken er satt ut på gata Man kan nå kjøpe softis om man vil. Jeg vil ikke, men det er vel lov å bli glad på andres vegne. En vanlig softis gir deg gjerne mer enn 300 kalorier og en god del karbohydrater. Nå er det ikke kaloriene jeg er redd for, men karbohydratene :-)
Jeg elsker yoghurtis, men det er ikke noe sunnere alternativ for meg siden de også har mye karbohydrater, men for dem som teller kalorier er det nok bedre Jeg skal heller snart lage noen store posjoner med ostekake is, den er nydelig og frisk. Veldig Kjekt å ha i fryseren til småfysne kvelder i vår.

 
Det tredje er at butikkene begynner å ta fra påskepynt, lysegrønt, syrin og andre lyse lette farger. Påskepynt trenger ikke å være knall gule kyllinger i alle rare variasjoner, man kan ta inn litt planter og få det litt grønt og fint med pastellfarger og annen pynt også.
Jepp, det ER vår.




Jeg og elsklingen har kost oss med en litt søt, sunn, og god dessert til kvelds. Den er superlett å lage og smaker utrolig godt. Jeg liker tyrkisk yoghurt da den er fastere i konsistensen framfor tines variant, men det går sikkert fint med tines.
Tyrkisk yoghurt
Blåbær
Banan
2 ts sukrin

Om å prøve og feile eller ta gode og dårlige valg


Var det vert det? Ja, absolutt.
Så sitter jeg her igjen, i sofaen min, med føttene godt plassert i de myke grønne og lilla stripete ulltøflene jeg har fått av Frøydis.(jeg er veldig glad i dem siden nettopp Frøydis har laget dem til meg og fordi de alltid holder bena mine varme). Over kneene mine ligger det fluffige hvite teppe til min datter. Over det har jeg  pc-en som sprer lun varme. Det er kalt i stuen min og jeg holder varmen så godt jeg kan. Som vanlig tikker tiden langt over middnatt. Men denne gangen skyldes søvnløsheten alt for mange timer uten søvn og reisekløe. Jeg er endelig hjemme igjen etter 14 dager i pc fritt, varmt, tørt og forholdsvis kunstig ferieparadis.

Flyturen hjem var et mareritt. Rart man glemmer hvor langt tid reiser tar. De 8 timer med flysitting i 25-30 grader, sammen med vannvittig mange folk som omentrent går og sitter helt innpå deg er lite hyggeliger. Ikke for at jeg har noe i mot masse mennesker, forstå meg rett. Det er bare det at det kan bli for mye når så mange ukjente skal sitt i ro i et fly som beveger seg mange tusen meter over havet. Men nå sitter ikke så mange i ro egentlig, et er ganske mange som går rundt i midtgangene, skal ha andre til å flytte seg hit og dit, knuffer seg inntil andre, drikker og krangler/slenger sure kommentarer og ungen som hopper og spretter, ler og gråter. Lange flyturer får makrell i tomat til bli romslig. Når maten kommer, og flyvertene og vertinnene supereffiktivt deler den ut sitter folk pent i ro som om de ventet på noe spennende (nei, den var ikke spennende og den ble ikke spist, dia mat er ikke noe sunnere eller bedre en annen fly mat lærte jeg, kun desserten besto av fersk frukt og var ganske god. Resten ble liggende igjen. Neste gang bestiller vi ikke flymat!).

I tillegg har jeg en kjøretur fra Andenes til Vestvågøy i kroppen. Det tok  4 timer i snøstorm og var en opplevelse. Med 11 timer reising bak meg var man virkelig opplagt til det. Jeg så mange morsomme naturfenomener underveis. Små babyorkaner som danset med snøkorn rundt og rundt. 10-14 ørner som fløy i sirkler   i en fjord tett ved veien. Grønt, grønt hav med bølgetopper som ble pisket hvite av vinden.  Stormskyer som har solen bak seg slik at man får det trolske gule lyset over skyformasjonene med de flotte lofotfjellene som strekker seg høye og mektige i hvit drakt mot himmelen. Og selvfølgelig tidvis og ofte fullstendig snøkaos og null sikt. Spenningen man da føler i for hold til at ingen annen bil, trailer eller buss skal komme kjørende i 80 km i timen og bare meie deg ned enten forfra eller bakfra er oppkvikkende. Men min venninne (som også var med på ferien og turen) kommenterte at det var best jeg så på veien og ikke alt det andre. Ikke forstår jeg det var så veldig nødvendig, mesteparten av tiden så vi jo ikke veien i det hele tatt allikevel :-) men hjem kom vi og det var godt. Hyggelig selskap gjør underverk på tur. Takk vennen.

Men dagens, kremt.. nattens innlegg skulle egentlig handle om å prøve å feile. Ta lure valg og ikke fullt så lure valg. Det meste her i livet handler jo om å ta valg. Beviste og ubeviste valg. Og valgene vi tar former oss og definerer oss. Gir oss retning og skyller oss av gårde i et virvar av konsekvenser vi knapt nok så komme. Valgene kan gi oss forutsigbarhet eller kaos.

Nå fortiden består heldigvis min verden av enkle valg. Valg som ikke gir så store konsekvenser, men som like vel kan gi effekt på min og andres verden. Rett type mat er jo et valg som på mange måter gir effekt både for meg og mine nermeste. Man kan lage de nydelige måltider, fylle livet med sunn mat, friske farger, gode smaker og kombinasjoner som gjør kroppen og sinnet glad. Eller man kan fylle matbehovet med usunn mat, mat som egentlig får deg til å føle deg mer sulten, uvel og egentlig ikke gir deg det du ønsker, verken på lang eller kort sikt. Mat som skaper problemer. Men av og til er det ikke valgene som er vanskelig, det er motivasjonen til å ta de lure valgene. Hvorfor velger vi feil når vi vet at det ikke er bra for oss?

I ferien tok jeg mange beviste (og ubeviste) valg i forhold til mat og trening. Både feile og gode valg. Jeg fikk ikke gått så mye i fjellene som jeg hadde håpet på forhånd. Delvis for de det var ganske varmt, ja, ubehagelig varmt. Det var bedre å ligge ved bassenget eller ved stranden. Eller bruke mye tid på å svømme. Det ble jo en del svømming selv om jeg egentlig ikke svømmer så veldig godt. Deilig å kjenne havet løfte kroppen å gjøre den vektløs og bare svømme bortover, ut mot dypet, eller ligge og duppe opp og ned. Det ble litt lek i bølgene også. Store bølger, bølger som kan hive deg overende og snurre deg rundt mens munnen, bihulene og ørene fylles med ramsalt hav. Deilig. Jeg liker havet.

I forhold til mat så har jeg fråtset i is og sjokolade, det er de dårligste valgene. De gode valgene er at jeg ikke spiste stivelse fra ris, poteter eller andre ting. Det ble en pasta middag en dag, to bagetter og litt potetgull noen kvelder, men ellers gikk det ganske greit. Jeg er ikke helt fornøyd med alle valgene mine, men jeg orker ikke rulle meg rundt og synes for synd i meg selv. Nå er hjemme igjen og hverdagen er tilbake. Nå kan jeg ta trette valg videre. Ferie er ferie og hverdag er hverdag.

I ferien leste jeg en bok: Effekt, falske smil og ekte ørefiker.nå leste jeg flere bøker siden pc`en lå hjemme, men denne boken handlet om et tema jeg synes er interessant. Den fikk meg til å minnes hvorfor jeg tok en mastergrad. Og den fikk meg til å se meg selv og omgivelsene med litt nye øyne. Og det er jo bra.
Boken handler om hvordan du virker på dine omgivelser, hvordan dine intensjoner kan være gode, men effekten av dine handlinger en katastrofe. Det er en bok om aksept og avvisning, om forskjellighet og om teambygging, og om å kommunisere med mennesker rundt deg.

På mange måter kan man si at gjennom måten vi kommuniserer tar vi valg på hvordan vi vil virke inn på omgivelsene våre. Mange ganger kan man virke helt annerledes en man trodde for de man sender feil signaler, man ikke kommuniserer det man egentlig vill, eller rett og slett ikke forstår kommunikasjon som skjer. Det finnes mange bøker som skriver om kommunikasjon, men jeg er i kveld litt opptatt av hvordan man kan kommunisere feil med seg selv.

Kommunikasjon er viktig, Dobbeltkommunikasjon (si en ting og gjøre/ sende signaler om noe annet) er ofte en lite heldig ting. Også den dobbelkommunikasjonen man driver med seg selv. Mange som er overvektige har ofte en feil type kommunikasjon ovenfor seg selv. Man blir ganske flink til å lyve ovenfor en selv etter hvert som man ser kiloene legge seg på kroppen. Noen ganger ser man det ikke, man over ser alle tydelige signaler som at klær ikke passer lenger, man unngår å se på seg selv eller områder av seg selv i speilet, man skylder på dårlig kondis når det kjennes tyngre å bevege seg osv. Hvert enkelt menneske blir eksperter på å lyve/ overse og glemme seg selv. Ingen greier å gjøre det bedre en nettopp dem og derfor blir man ofte lurt av den kommunikasjonen man fører med seg selv.

Når man så skal begynne å gjøre noe med det så må man også gjøre noe med den kommunikasjonen man har med seg selv. Man må omformulere de tankene og ordene man sier, man må slutte å lyve, eller innse ting man vet er usant. Å være ærlig ovenfor en selv er ganske vanskelig.

Dessuten må man rett og slett lære seg å bli mer egoistisk på en bra måte. Man må priortiere seg selv på en annen måte en tidligere. Man må ta seg tid til å trene, man må kjøpe gode råvarer og lage god mat til seg selv, man må bruke tid, energi og krefter på seg selv. Det innebærer at man faktisk må sette seg selv ganske langt fram i prioriteringen. Det betyr også at man må innse at man selv er verdt disse prioriteringene. Ofte er det mye lettere å prioritere barn, ektemann, venner og andre før seg selv. Men det er litt som flyvertinnen sier: ”ta på deg pustemasken selv først før du hjelper noen andre”. Ingen kan hjelpe andre og overse seg selv, da holder man ikke ut lenge nok. Derfor må man må bruke en del av den gode energien på seg selv. Det er også en måte å kommunisere med seg selv. Hvis man behandler seg selv bra sier man også at man selv er verdt det. Det er også en kommunikasjon og et jo et godt valg.

onsdag 9. mars 2011

Å planlegge for reiser.


Lofotposten har stormbilde på nettsiden sin, det er tatt av Gunter reinfeld
Jeg skal til Syden! Jeg gleder meg vilt.

Etter å ha vært våken mesterparten av natten pågrunn av stormen i natt kjenner jeg at det skal bli ekstra godt med sol og varme.Jeg  kan ikke huske sist det var så urolig vær her hjemme som det var i natt. det knaket bra i huset og jeg sov aldelelse urolig og var oppe flere ganger for sjekke at alt lå der det skulle utenfor huset.  I fra 5 grader og storm med regn er det nå bris og masse snø. Jo, sol og varme høres absolutt veldig deilig ut.

Jeg har tenkt noen lure tanker ang hva jeg skal ta med meg på turen. For det første har jeg pakket joggesko og treningstøy, det har jeg aldri tatt med på ferie før, så det skal bli spennende å se om det blir brukt. I tillegg har jeg med en drikkesekk slik at jeg kan drikke vann uten å må holde i flasker når man går. Planen min er nemlig å gå noen turer mens jeg er der nede og med det bratte, tørre terrenget tror jeg det trengs ekstra med vann.
Fjelltur kan være tøft trim
 Tanke på å ikke ha noe organisert trening der nede gjør meg litt svett. Jeg har trent på trening studio fast 3-4 ganger i uken i over et halvt år kjenner jeg at det både er godt og litt rart å ha 14 dager fri. Man kan nesten bli litt avhengig. Men jeg har trappet ned litt denne uken fordi jeg forbereder meg på en pause. Jeg gleder meg til lange turer, til svømming i salt hav og basseng hver dag, til fjellturer i tørt terreng og sol. Jo, jeg kjenner at det kanskje er godt å komme seg ut av trening studioet også.

Behovet for snacks melder seg alltid når man reiser, man får tull med mattider og det man får servert er ofte karbohydrater og stivelse. For å gjøre det litt lettere for meg selv har jeg gjort noen lure valg av reise snacks. Jeg tar med meg slik at det er tilgjengelig på turen. Jeg har pakket ned en nøtteblanding som består av Paranøtter (selen, magnesium, kalsium, fiber og E-vitamin), Valnøtter (mye umettet fett, B6 og kalsium. Valnøtter er en veldig god omega-3 kilde.), Mandler (E-vitamin, jern, sink, kalsium, magnesium og fiber.), Pistasj (kalsium og jern.) og Cashewnøttene (jern, magnesium, E-vitamin og sink).

Din mat Foto av Jon Hauge
For å få litt salt smak + litt mer proteiner hadde jeg noen never med Uffes bacon crisp opp i Zipp posene, en i kofferten og en i vesken min til selve reisen. Mandler, Kokosnøtter, Valnøtter og Pekannøtter er egentlig steinfrukter, men vi omtaler dem ofte som nøtter ref Frukt .no).

Nøttene skal jeg og min datter småspise på når vi har lyst på noe godt i bilen og på flyet. Vi liker begge nøtter så det blir ikke noe offer å bytte sukker ut med det. Det holder oss mette og unngår at vi går bananas på andre sukkertøy.  Jeg har bestilt flymat på flyturen, men en sukkerfri variant da jeg ba om diabetes mat. Lurer på hvordan og hva det blir. Min datter får vanlig mat. Jeg liker vanligvis ikke flymat, men det fungerer greit som tidsheftelse på turen.


Reise snack
Jeg har også pakket ned en 70% sjokolade. Nå tror jeg nok at de har sånn sjokolade dit vi skal, men jeg er ikke sikker. Dessuten kan det være godt å ha noe på hotellet når man får lyst på noe søtt til en tørr hvitvin. Jeg må ha min daglige dose med mørk sjokolade.

Jeg tar med noen ølpølser med cilli smak på. Da får vi mer proteiner og salt. Det gir også metthetsfølelse og da unngår vi andre typer snop.

Jeg vurderer også ta med en pose proteinbrød (ca ½ brød i skiver). Vi har hotell uten pensjon så vi skal lage mat selv, og spise noe på rommet. Til frokost er det greit å ha noe når man kommer ned samt at proteinbrødet kan supere med at det er lett tilgjengelig som mellom måltider før man kommer seg ut av hotell rommet og ut i verden.

Da er det bare å vente på at denne dagen skal gå og så er jeg og min datter på vei til SOL og VARME mens min sønn og mann skal passe hus og katt.

søndag 6. mars 2011

Pizza uten mel bunn og å planlegge for syden tur..

Det er 4 dager til jeg reiser til syden, hodet mitt er opptatt av pakking og gjøre lure valg på hva man skal ha med seg. Hva pakker man for 14 dager med en værmelding som sier 18 grader og overskyet, med regn. I hode mitt hadde jeg bare planlagt sol og 25 grader. Jeg klager ikke, men det krever litt anderledes klær en jeg hadde tenkt. Jeg skal nok absolutt greie å nyte 18 grader også.:-)

Begrenset vekt gjør pakking vanskelig.
Koffertene er funnet fram, jeg har prøvd klær hel morges og funnet tut at det meste av sommer klærne passer enda, noe er for stort, men det meste går bra. Sommerklær skal jo være litt store og vide tenker jeg positivt. Det som jeg ikke har kan jeg jo kjøpe der nede. Man kan alltids trenge en god unnskylding for litt shopping. Det som slår meg etter hvert som kofferten blir fullere og fullere er kommer jeg til å trenge alt dette?? Er det for mye??  Jeg trenger et kurs i å pakke kofferten så jeg tar med mindre. Hvor mange anntrekk pakker du når du skal på ferie i 14 dager?

Siden det er søndag og siste dag elsklingen er hjemme, er jeg veldig fornøyd med å ta ting med ro og bare nyte at han er her enda. Mentalt  jobber jeg med å forberede meg på at han blir lenge borte på jobb igjen. Heldigvis er det ferie med min datter i Syden slik at vi får noen andre ting å tenke på en at vi savner han. Til tross for at han har levd et pendlere liv i omentrent 20 år gjør det like vondt hver gang han reiser bort.

Ellers har jeg laget pizza uten mel for første gang. Den ble kjempegod. Egentlig er det min flinke datter som har laget mesteparten av  maten. Hun har hatt hjemme oppgave fra kost og helse. Siden vi skal bort på ferie jobber hun inn skoleoppgaver hun går glipp av. Denne gangen ble det husarbeid og matlaging. Men siden jeg også skulle spise så måtte jeg blande meg inn og være sikker på at den ble slik jeg ønsket. Fyllet i pizzaen er ikke noe problem å lage fra grunnen av og få en lavkarbo variant av, verre er det med bunnen. Den normale pizzabunnen er jo med hvitt mel. Vi ble enig i en grov variant til alle de andre, siden et av temaene var gjærbakst, og jeg lagde da bunn på ost og rester fra proteinbrød røren (som jeg allikevel måtte lagde akkurat der). Ved å bruke proteinbrød røren ble bunnen mer sprø og markert.

Til dessert ble det skogsbær med krem, det var en frisk og aldeles nydelig avslutting,
Det var et nydelig måltid på en lørdagskveld med film sammen med familie og venner.
 Dessverre glemte jeg å ta bilder av bunnen, men her er en pizza bit.

En pizzabit med bunn uten mel
Pizza bunn
Dekk en paiform med ost, stek denne i ovnen til den er crisp og litt brun.
Smør utover proteinbrød røren i et meget tynt lag, stek til det blir sprøtt ca 15 min.

Pizzafyll
Stek karbonadedeig
En boks hakket tomat m /oregano smak
En  boks tomatpurre
3 sterke cilli i små biter
En ts hvitløk hakk
Ca 5 del vann
Tilsett salt og pepper

Smør fyllet over pizzabunnen
Frisk og godt med antioksidanter
Man kan i tillegg ha på løk, paprika, bønner, mais og lignende ut fra hvor lite karbohydrater man velger selv.
Jeg hadde også på noen ts med pesto.
Ost på toppen

Stek i 10 min på 200 grader nederst i ovnen.

Kan nytes både nystekt og dagen derpå. Jeg helt sikker på at den kan fryses ned og stekes senere også, men det ble det ikke nok igjen til å sjekke ut.

Dagens trening: Ble en time treningsenter og 1,5 timers gåtur i snøstorm sammen med to venninner.
Dagens motivasjon: restepizza og snart ferie. Er egentlig ikke missfornøyd med å stå i ro.
Dagens utskeielse: Dagen er langt fra over enda.

onsdag 2. mars 2011

En gang sukkerjunkie, altid sukkerjunkie. Å senke garden litt er farlig….


Kurs er pyton for kostholdet mitt! Hvordan holder man seg våken i timevis mens andre prater, uten tilførsel av sukker og kaffe er for meg et mysterier. Hadde man enda kunne sett fram til riktig sammensatt lunsj eller middag hadde det vært lettere, men nei ikke engang det skjedde. 

Jeg har nettopp vært to dager på kurs og resultatet er fullstendig krise i forhold til å få i seg rett mat, nok proteiner og vitaminer uten sukker og stivelse. Kroppen min verker av feil inntak. Sukkerjunkie som jeg er reagerer jeg raskt på inntak av det farlige stoffet. Deilig klarhet i hjernen, falsk energi som strømmer gjennom kroppen mens blodsukkeret mitt er høyt og kroppen pumper insulin inn i årene. 

En ting er det at jeg velger feil helt bevisst en annen ting er det at det som serveres på enkelte hotell gir så liten valgmulighet til å velge rett. Jeg trodde det var mye lettere en det faktisk var, men innser at det kommer veldig an på hotellet. I pauser på kurset serveres det luftige rundstykker basert på hvitt mel, kjeks av mer mel og sukker, samt frukt som aldri ville ha vokst i Norge, og dermed har veldig høyt sukkerinnhold. Sulten som man er på energi for å holde hode klart, hiver man innpå det som finnes tilgjengelig.

Lunsjene besto av mye mixet mat, dermed kan man ikke velge bort det man vil, og det er sauser og desserter av sukker til det meste. Så jeg gav nesten opp. Tenkte at to dager på kurs ikke gjør stor skade og spiste det som ble tilbudt til middag og lunsj uten å være til bry. Jeg valgte unna det som jeg opplagt så ikke var bra, som poteter, ris og pasta. Men deserter er jeg svak for, så det ble en del sukker på disse to dagene.

Det som er bra er at vann med is og sitron er det heldigvis rikelig av.

Bildet er hentet fra denne bloggen
Så nå sitter jeg her hjemme igjen, med høyt blodsukker og venter på at treningen skal starte om en time. Regner med at blodsukkeret synker raskt og kroppen vil skrike etter en ny dose ganske raskt. Forbereder meg mentalt til å ikke gi etter flere ganger. Nå er det tilbake til mat med lite sukker og stivelse igjen. Rart hvor fort man kan gi etter og hvor fort det er å ”glemme” hvor vanskelig det er å holde seg unna feil mat. Junkien i meg spøker og lokker, Jeg kjenner hjernen min spøke for meg, bortforklare og overtale, lirer av seg forklaringer og bortforklaringer på hvorfor jeg jeg skal hive i meg de deilige søte sjokoladeovertrekte havreflarnene Lene har i esken sin, eller saumfare skapene etter noen søtt og godt slik at jeg får meg et blodsukker kikk igjen. Kjenner behovet bygge seg opp og jeg jobber mentalt for å overvinne det. Vet jeg får 3 dager med dette ”maset ” fra kroppen min før det gir seg igjen. Er det virkelig verdt det å kutte ut igjen? Hvorfor ikke bare gi opp med en gang? jeg greier sikkert å øke treningsmengden slik at jeg kan spise hva jeg vil?  og gjør det noe om jeg gir blaffen noen dager til, og noen til?

Jeg forsøker å strammer inn taumene og går inn for en ketose periode igjen. i alle fall en liten uke, helst lenger :-)

Det er nøyaktig en uke til jeg drar på ferie og blir borte i 14 deilige solfylte dager. Lurer på hvordan det vil bli med kostholdet da? En del utskeielser vil det nok bli, det skal være forskjell på ferie og hverdag tross alt. Men jeg ser hvor lett det er å falle tilbake på gamle synder, så her må det beintøff mental trening til igjen også.

Når jeg kjenner etter hvordan kroppen min føler seg etter to dager med ”fos mat” så er det lite positivt å si. Den er slapp, oppblåst, sugen på mer, øm og rastløs. Jeg har vondt i magen og er litt kvalm hele tiden. Så det føles ikke bra. Jeg har egentlig lyst på en uke med suppe, bare for å rense meg, men da blir det lite proteiner så det er uaktuelt.Jeg håper jeg føler meg bedre etter treningen. 

Hvordan føler egentlig du deg etter sukkerintak? 
Er det bare innbilning at jeg føler meg bedre uten, selv om det er vanskelig å gjennomføre?

Ønsker alle en fin onsdagkveld. 

Her i nord skal vi nyte stormen som raser utenfor dørene i kveld.

Dagens trim: gå tur i byen og i butikker og bodybalans i kveld
Dagens motivasjon: hvor dårlig jeg føler meg, ny nydelig kjole
Dagens