mandag 20. august 2012

Sommerens siste treff ?

Å utflukt sammen med andre fra Lofoten MC.

NordSalten treffet på Hammarøya på Sommersel feriesenter gikk av staben den 17-19. august 2012. Dette er liksom sommersesongens siste treff for mange og siden det såpass kort avstand velger vi å dra dit. Siden vi er godt voksne mennesker og liker litt komfort, så leide vi en hytte sammen med noen andre fra vår klubb. 3 par ble det plass til i vår hytte. Da vi ankom var den pyntet med blomster og var ren og koselig. Alt lå til rette for et flott treff. 
Det ble tilogmed noen utflukter på lørdag sammen med andre klubbmedlemmer. 

Dette ble for meg den lengste sykkelturen i sommer, jeg var litt spent på hvordan det kom til å gå å kjøre såpass mange timer i strekk. Jeg hadde lagt inn søknad om flere stopp underveis. Disse var sånn halvhjertet innvilget av elsklingen. Vi  to(elsklingen og jeg) stiller i to helt forskjellige kjøreklasser siden han har en Honda cbr xx Blackbird 1100 og jeg har en Yamaha Virago 750.  Det er som natt og dag kjøremessig.  Doningen min trives best i sånn passe fart like over fartsgrensen…den er ingen høyhastighet maskin, selv om man kan presse den opp hvis det er nødvendig.
Elsklingen foreslo at vi kunne ta Skutvikferga, da ville vi ha kortet ned kjøreavstanden med mange, mange timer, men jeg synes det var et dårlig forslag. Er man på tur så skal man jo kjøre sykkel ikke ta ferge! Inni meg gledet jeg meg faktisk til Lofast. Og deilige lofotveier.

Denne turen ble for meg mange 1.gangs erfaringer.
Blant annet ble det:
  1. gang på nyasfaltert vei.
1. gang på grusvei over 1 km.
  1. gang på smale, svært svingete og humpete, hamarøyveier.
  1. gang på treff med egen sykkel.
  1. gang tur over 3 timer i strekk.
  1. gang Lofast
1. gang lange tuneller
1. gang forbikjøringer av bobiler og campingvogner
1. gang forbikjøring av buss i tunell.
1. gang på ferge med egen sykkel.

Alle erfaringene gjør meg sikrer på meg selv som syklist (heter det når man kjører MC?)
Blant annet var det ganske ekkelt å komme på ny asfalt og det kom umiddelbart en del spørsmål: Hvor fort skulle jeg kjøre? Hvor glatt var det, sånn egentlig? Jeg kjente skuldrene stivne og man måtte bare roe ned og puste..
Jeg lot meg forbløffe over lysspillet som kommer i tuneller når det kom biler imot. Det var helt annerledes en når man kjører bil, fargene gikk mye mer over i lilla og nordlys sjatteringer. Det var faktisk ganske vakkert. Jeg ble ikke redd for alle tonnene med stein som var over meg i det hele tatt.
Jeg forbannet de indre veiene på Hammarøya. Dårlig merking, dårlig kvalitet, høy fartsgrense og utrolig mange svinger som man ikke ante hvor endte. Her kjente jeg at jeg ble pysete og hadde ganske lav fart i svingene.. med mer erfaring kommer sikkert det også på plass slik at det blir mer flyt. 
Fegekøer er bare koselig når man kjører tur sammen.

Bilde: På tur hjem etter en flott helg på Hamarøy:-D  Tone Bruland og Hege Johansen på Bognes.
Hyggelig selskap er topp på tur. (foto: Lise)

På veien hjem så hadde jeg ikke lyst at det skulle være over. Jeg kunne godt ha kjørt mange timer til, på tross av at jeg var sliten. Følelsen av å ikke ville parkere var deilig.
Dagen derpå kjente jeg abstinensene komme og jeg måtte bare legge inn en tur selv om jeg var ganske sliten etter en lang arbeidsdag.. Det er mye terapi med en sykkeltur. 

Treff fakta 2012
Totalt antall sykler : 225 ( 11 mer fra ifjor)
Totalt antall gjester: 266
Det ble tilsammen kjørt 43 000 km av alle deltagerne.

Lengst kjørte Dame & Mann: Tordis Hansen og Helge Botnmark som begge kjørte 1590 km for å komme til treffet vårt.

Største klubb ble Lofoten MC med 15 sykler (og 6 påsittere).
Man merker at ungene har vokst ut av redet når man slutter å ta bilder av ungene når man står i fergekøen, nå er det bilder av Doningen som gjelder istedet.

onsdag 8. august 2012

Batteri - strøm trøbbel

For noen dager siden kjørte vi, elsklingen, min datter og meg,  en fin tur til Kabelvåg - Svolvær. Der besøket vi min sønn og drakk kaffe og spiste middag på Cina resturangen. Turen tar ca. en time hver vei så det er ca. 6 mil med nydelige lofotveier. Det var 1. gang jeg kjørte denne turen så det var ekstra kos med det fine været.
Nydelig utsikt fra leiligheten til min sønn i Kabelvåg.

Da vi skulle kjøre hjem, startet ikke sykkelen. Den var vist fri for strøm. En kjapp bakkestart fikk den opp å gå igjen, og vi kjøret videre. Hjemme igjen satte jeg sykkelen i garasjen, og jeg snakket jo litt med min mann og onkel Fred for å finne ut av hva det kunne være. Her ble synsingene mange: alt fra defekt batteri, strøm som lades ut under kjøring og strøm-tap når den sto i ro. Det var ikke måte på hva som KUNNE være feil... Jeg ble litt bekymret og så at 1000 lappene kunne fly avgårde. Neste dag Kjørte jeg bort til klubbhuset hvor  snille Onkel Fred målte lade egenskapene på batteriet mens den sto i ro og mens den var i igang med et voltmeter. Normalt skal en sykkel som er i gang lade batteriet med et høyere tall når man gir litt gass (akkurat som på biler hvor man kan lade opp batteriet med å kjøre en lengre tur). Dette gjorde vist mitt også, dermed var ikke feilen at det ikke ladet når man kjøret. Det ble litt mer synsing og noen gode råd.

Trangt er det, men med litt lirking kommer det ut.
Hjemme igjen parkerte jeg sykkelen for natten og håpet at det var et engangstilfelle. Neste dag var det strålende sol og jeg hoppet glad og forventningsfull i kjøreklærne for å kunne nyte en tur for å drikke kaffe. Når jeg vrir om nøkkelen er sykkelen død. Ingenting... ikke en aldri så liten gnist for å starte.  Jeg monterer ut batteriet og setter på lading (jeg begynner å  bli flink å ta inn og ut batteriet) batteriladeren lyser gult..Den skal jo lyse grønt så jeg lar den stå på mens jeg hiver meg i bilen og drar for å være litt sosial. Mens jeg er å handler sender Hege ( i klubben) en melding og spør om vi skal ut å kjøre tur...jeg svarer om at hvis jeg får sykkelen til å starte så kommer jeg.
Når jeg kommer hjem ser jeg at det lyser grønt på batteriladeren, jeg hiver på meg MC klærne og monterer på plass batteriet. Sykkelen starter som en drøm. Jeg drar på lykke og fromme og håper sykkelen ikke stopper når vi stopper.

3 jenter på tur, i bakgrunnen er golfbanen på Hov.
Vi kjører en tur til vakre Hov på Gimsøy.  Ca 10 mil tilsammen fram og tilbake. VI (Hege, Lise og jeg) Tar en kaffe og en kakebit mens vi prater og koser oss i sola. Det er 1. gang at vi bare vi jentene i klubben kjører tur alene uten mannfolkene. Jeg er litt usikker på hvor mange jenter vi er i klubben med lappen, men kanskje 6-8 stykker som kjører aktivt, tror jeg?  Når vi skal dra der i fra er jeg spent på om sykkelen starter..DET gjør den og turen hjem går utmerket. Lav sol gjør det tidvis vanskelig å se, men sykkelen flyter fint på veien.

Min onkel Inge ringer meg og lurer på størrelsen til batteriet i cm (både høyde, bredde og dybde) og Volt på batteriet, han har vist et som kanskje kan passer, man han skulle sjekke. Inge er elektriker så strøm har han greie på, han er også en gammel MC kjører. Jeg spurte samtidig om jeg kunne la batteriet så på lading hele natten selv om det ikke var utladet, og det kunne jeg. Men han anbefalte meg heller å skru av den ene polen for å se om batteriet fremdeles tapte strøm. Dermed kunne jeg avgjøre om det var batteriet eller strøm tap på anlegget som var problemet.

I dag da jeg kom hjem koblet jeg batteriet på igjen, sykkelen startet! For å være på den sikre siden satte jeg på bateriladeren og så at det lyste gult og grønt. Det betyr at det er lite strøm på det.

For å å huske Ah tok jeg bilde, det er så mange hjelpsomme menn som spør om det :-)
En telefon til elsklingen, fikk meg deretter å ta batteriet med til Ballstad for å få målt syre lading eller å kjøpe nytt batteri. Elskingen står på Biltema i Harstad og sier at et nytt batteri koster ca 600 kr der. Jeg skal sjekke hva de koster her hjemme.

tirsdag 31. juli 2012

Imponerende bragd

I går møtte jeg tre unge herrer som var fra Polen. De hadde kjørt motorsykkel til Nordkapp. Veien vidre går til Bergen før de setter turen hjemover til Krakow. Alle tre kjørte med handikapp. To hadde protese på foten og hadde ombygd sykkeler med gir på styre. Jeg gjør meg noen tanker om hvor vanskelig det er å få støtte til å bygge om en mc i Norge. Å få støtte til bil er ikke så vanskelig. Skulle ønske at NAV var enklere å ha med å gjøre. Sender noen tanketom ønsker de tre guttene en god tur videre.

mandag 30. juli 2012

Syk MC :-(

Doningen min er syk. Den ville først ikke starte en morgen da elsklingen prøvde den. Han trodde det var kommet vann inn i systemet noen plass da han vasket den kvelden før. Han startet dermed å en mekke prosess hvor han demonterte og sjekket ting og tang. Jeg bidrar innmellom med å teste ut slipekremen på Cromen slik at den blir blanker.  Jeg pusser og gnir, og tenker at dette er manfolkas svar på å pusse sølvtøy. Men like kjedelig er det.  Jeg pusser mer med tynn olje til slutt.

Etter en stund starter sykkelen, men det avdekkes at det kommer en guffe ut av kjølesystemet i ramma. Jeg påstår det lukter bensin og at det er olje i. Elsklingen påstår det er vann med olje i... Den ellers flinke Elsklingen forstår ikkenoe.  Her gjøres dermed en del ting: 1. ring en venn....2. ring verkstedet i  Harstad når det åpner (begge råd på oppfordring fra meg).

Neste morgen komemr min Onkel på besøk og ser på Doningen.  Han konstaterer at det er olje og bensin som kommer ut... manfolka snakker om sylindre, klør seg i hode og finner ikke ut av det. Jeg foreslår forsiktig at man kan ringe til Harstad og høre... Det gjør elsklingn. Der får han vist svar på det meste for han ser veldig fornøyd ut. Det er vist noe om at sylindrene eller noe lekker besin ned i oljen, og siden oljetanken bare tar 3 liter vil den skyte opp det overskytened guffa opp i ventilene når jeg gir gass. Løsningen er å tappe ut al olje, fylle på billig olje og kjøre den litt, tappe av oljen og fylle på Ny dyr olje igjen. Sylindrene må også tas ut og rengjøres før man fyller på ny olje.... Det hagler med fremmedord som man sikkert må ha et mekk- kurs for å forstå....
i det sorte hullet kommer det olje og bensin ut når jeg gasser opp. IKKE BRA!
Det virker som om elsklingen har peiling på hva han skal gjøre. Nå får vi se om det blir mer kjøring på meg snart....

fredag 27. juli 2012

14 Første tur på egen doning

Samme dag som jeg fikk lappen måtte jeg jo ut og prøve sykkelen. Elsklingen har skiftet plugger og sier den går som en klokke, det er bare å teste. Man blir litt lattermild når hele familien står å ser på og skal ta bilde. Rett utenfor huset mitt må jeg ned en bratt bakke med grus. Det er en 90 graders sving over sement som ender i grus, i ca 40 graders helling nedover 2-300m.. I bunn av bakken er det en 97 graders sving inn på en vei som er meget gjørmete (naboen har gravd opp plenen sin, og det har som sagt tidligere regnet den siste tiden så det ser ikke ut og er veeeldig glatt).

Litt nervøs var jeg, det var mye som kunne gå galt. Selvfølgelig ville det være Utrolig flaut å tippe og bli våt og skitten også...En stund vurderte jeg å la elsklingen kjøre sykkelen ned..men tenkte at det var likegodt å hoppe i det selv.. Men det blir jo ikke bedre av at alle står og ser på. Det gikk bare bra.. Jeg kom meg ned.:-)

FØRSTEGANGSINNTRYKK: Den første bremsingen og giringen gjør meg mer kjent med sykkelen, jeg merker at det oppfører seg anderledes en kjøreskolen sin. bare det at jeg kom helskinnet ned bakken og bort veien får meg til  å stoler mer på både sykkelen og meg. Den er lettere å styre, litt lavere på girene og tregere på bremsen en kjøreskolesykkelen. Den er litt krapper på koblingen, dermed stopper sykkelen noen ganger når jeg tester den i 1.giret. Jeg synes eksosanlegget bråker fælt, kunne ikke huske at det var så voldsomt, liksom. Dette er sikkert en vanesak og jeg kommer nok til å venne meg til alle særegenhetene når vi blir bedre kjent.

Jeg svingte ut på hovedveien og kjørte opp i fart og selvfølgelig opp i gir. Når jeg kommer til 80 merker jeg litt risting/rakling i styre, ikke så mye, men som om det er litt løst inni der en plass..Jeg kan ikke avgjøre om det skal være slik siden sykkelen er lettere en den forrige jeg kjørte eller om det er noe galt. Dette i kombinasjon med at sykkelen virker lettere gjør at jeg holder meg på 70 i 80 sonen. I speilet ser jeg at det ligger 2-3 biler bak meg, men ingen kjører forbi.
Siden jeg ikke kjenner sykkelen er det best å ikke ta noen sjanser så jeg holder farten under fartsgrensen mesteparten av veien..

Jeg merker at vindskjermen er smalere en på kjøreskolens sin sykkel, det gjør at jeg får mer vind på skuldre/armer. Jeg synes sykkelen bråker fælt..men tenker ikke så mye over det..er ikke helt fornøyd med lyden.

Jomfruturen..:-)
Jeg nyter turen og koser meg med å kjøre alene. Et par ganger må jeg minne meg på dra på..det virker som om sykkelen trives best i 60... Det kan man jo ikke ha noe av :-)

Skal ha en ny tur i morgen :-) Da må jeg fylle drivstoff. 95 bensin..må huske det så man ikke tar feil siden man er vant med å fylle diesel  på bilen. Krysser fingrene for at det ikke blir regn..

PS: På kvelden kommer jeg på å spør elsklingen om de har montert effektpotten på mens jeg var borte. ..Han ser veldig uskyldig ut. Men jeg ser det på han, DET har de!!, Og så gir han etter og ler.  Smiler og sier at han mener den skal være der. Det er bedre lyd nå. Det skal bråke litt ekstra.  hvis jeg vil ha den bort må jeg skru..(det kan jeg ikke, så da må jeg lære i en fart). 
Jeg tror nok jeg kommer til å fjerne den igjen :-)

torsdag 26. juli 2012

13 lære seg å kjøre MC. I DID IT😄

I dag, akkurat nå, gjør det faktisk ingenting at det har regnet konstant i 14 dager.
Lykken er overveldende og jeg må nesten hoppe litt når jeg tenker på det. Er bare sånn rasket innom og forteller at det gikk bra, det er over :-)

Endelig over bør jeg vel si. Jeg er herved kvalifiser for å øvelsekjøre helt alene!
Hjemme holder elsklingen på pusse og stelle med sykkelen min. Kjenner at jeg gleder meg til å komme hjem å bli kjent med den. :-)

Tankene er lett og lykkelige..

onsdag 25. juli 2012

12 Å lære seg å kjøre MC. Dagen før dagen...

I morgen skal det skje...i kveld kjenner jeg på eksamensnerver. Huff, det er ikke bra.

Jeg vet at jeg sannsynligvis har de ferdighetene som skal til. Jeg har hatt en time på øvelsebanen i dag og har innøvd kjegle og bremsing. Det gikk bare godt. Jeg føler at jeg behersker det, men det spørs når jeg har noen andre til å se og bedømme meg?? Det er alltid en usikkerhet rundt det. Hodet mitt er opptatt av bevegelser, å huske rare navn og øvelser, jeg leser over sikkerhetskortene og sjekker læreplanen på nytt. jeg memorerer at man skal ligge til høyre i uoversiktelige svinger, bakketopper og  tung møtenende trafikk, hurtig over i venstre når man har sikt. ligge til venstre i venstresvinger hvis man ser, ellers i høyre og så over i venstre ved utgangene.......

Jeg både håper og ikke håper på godt vær. Blir det godt vær forventer sikkert kjørelæreren større fart, blir det dårlig vær kan jeg bli for pysete og det blir ekkelt å kjøre.

Men nå er jeg klar..det er ingen vei tilbake..vekkeklokken er stilt på 06.30 og 07.00 (bare for å være sikker). 

Det er starten på denne som bekymrer meg mest. Resten er øyekontroll (se høyt og langt vekk).

mandag 23. juli 2012

11 Å lære seg å kjøre MC. Egen MC :-)

Hurra..!! Det er mulig man tar ting litt på forskudd, men vi har i alle fall kjøpt en MC til meg. Personlig ville jeg ha ventet noen dager til jeg var sikker på at jeg besto eksamen, men det var et godt tilbud og vi har tatt litt forbehold.
Den er ikke helt slik jeg tenkte meg, men sånn er det når lysten heller mer mot andre typesykler og fornuften sier noe helt annet. Den er iallefall veldig trygg iogmed at det er en slik jeg har hatt på kjøreskolen.



Jeg hadde med meg elsklingen, og den yngste bror min for å se på den, begge kan litt om motorer og MCer, så det føltes ganske trygt. Vi så på den sånn overfladisk og elsklingen hadde en liten kjøretur på den. Den skjøt ganske kraftig da han kom tilbake i alle fall. Det kunne også høres ut som om man måtte synkronisere ett eller annet (ventiler??) siden det var litt putring i den da den gikk på tomgang. 

Men hverken jeg (bombe) eller elsklingen er noen ekspert på Yamaha motorer så vi blir glade for tips om andre ting det kan være, eventuelt hvordan vi får den optimal elle rom andre ting vi bør sjekke før vi signerer kjøpsavtalen?

Vi håper det bare er litt justeringer på forgasser/tenning og skifte av tennplugger og olje så regner vi med at den er tipp topp, men om vi tar feil er det fint å vite hva vi skal se etter... For sikkerhetsskyld kjørte vi innom onkel Fred og snakket litt med han, han er veteran på sykkel så han sikkert meste tenker jeg. I tillegg fikk vi oss en kaffekopp og fikk pratet litt om løst og fast.

Sykelen har stått lagret inne i 2 år, kun kjørt en tur på 6 km i fjor og kun for å fylle drivstoff i år. Det er en damen som eide den før meg. Hun kommer fra Saltdal og liker ikke veiene i Lofoten, derfor har hun ikke kjørt så mye på den.

I går kveld satt elsklingen å leste seg opp på Yamaha motorer, så får vi se hvordan det går. Ulempen er at det ikke er noen i klubben som har lik motor/mc så dermed er det ingen å spørre lokalt heller. Jeg har jo tatt forbehold om alvorlige feil og at jeg skal like den når jeg prøvekjører den.
I dag har jeg sittet inne og surfet på nett, slik jeg alltid gjør når jeg skal lære meg om noe nytt, da kom jeg over denne siden som har alt av tilleggsutstyr for sykkelen min.

Så dere som er så tekniske fyr løs og kom med gode råd til meg ang denne sykkelen, del gjerne gode sider på nett med meg :-)

10 Å lære seg å kjøre MC. Våte hansker...tips og triks

Regnet plasker ned og det er sterk vind fra siden i dag. Hver dag har det vært grått og mere grått. Denne uken topper det seg med at det i tillegg er vind og veldig vått. Egentlig er jeg ferdig med alle modulene, men jeg treger å øve litt på sving og kjeglekjøring for å føle meg trygg nok på å klare det på torsdag så dermed har jeg satt av tid til flere timer denne uken. Jeg har lånt med meg regnsettet til elsklingen, det er selvfølgelig 3 -4 størrelser for stort, men det holder meg sikkert tørr om jeg bruker det. Jeg er mer bekymret for kjørehanskene mine. De er av skinn og det tar lang tid å tørke dem. Det skal relativt lite til for at de blir veldig våte selv om jeg har smurt de godt inn med fett. I sånn vær vi har nå er de konstant våte.  Det regntrekket som fulgte med hanskene er ubrukelig å kjøre med, det er alt for glatt så man får ikke tak på styret/ gassen. Det passer bare for passasjerer.

MCsiden.no leste jeg om et tips for å unngå våte hansker. Der kjøper man vanntette arbeidshansker på Felleskjøpet og trer dem utenpå kjørehanskene. Det er viktig at hanskene ikke er glatte eller stive. De har gripeevne og holder det tørt. De koster bare 40-50 kr. Det er veldig rimelig i mot å måtte kjøpe nye hansker til 4-600 kr. Ulempen er at det ikke ser så pent ut, men de som fryser lett på fingrene bryr seg ikke om det.Nå har jeg kjøpt dem inn og så får vi se om jeg trenger å bruke dem :-)
Jeg kjøpte også et sett med hagehansker som jeg kan ha inne kjørehanskene. De hadde delvis gummibelegg og var veldig myke.

torsdag 19. juli 2012

9 Å lære seg å kjøre MC. Sikkerhetskurs på landevei. Phu


Da er siste obligatoriske kurs på motorsykkelkjøringen over!
Egentlig bør jeg jo føle en enorm lykkerus, men jeg vet ikke helt hva jeg skal si om det.. Det er vanskelig å sette ned noen positive ord om opplevelsen. Jeg ble så sliten og fikk så vond i skulderen min de to siste timene. Det var også ganske mye vind, såpass mye at hjelmen vinglet hit og dit. Vinden gjorde at det ikke var særlig behagelig, dermed ente man opp med  70 i store deler av 80 sonen. Det var også delvis regn på turen, jeg burde jo være vant med det men jeg liker det ikke. Jeg vurderer seriøst å kjøpe den regndressen nå. Men til tross for smerter, så gjennomførte jeg. 3,5 timer med kjøring på landevei, bare avbrutt av to små pust i bakken for å røre på armer og ben. Den ene ble med litt innlagt trim siden vi måtte dytte sykkelen i gang da den ikke ville starte av seg selv etter en pause (Kremt, jeg kvalte motoren da jeg skulle starte opp igjen, glemte å holde inne koblingen, ikke lite flau). Batteriet var vist dødt så det var ikke bare min skyld.

Sånn ser det ut i Vesterålen for tiden, regntungt og grått.
Jeg kjørte forbi en traktor :-), Det var jo litt morsomt. Jeg måtte regulere hastigheten flere ganger på turen. Det irriterer meg at man blir så raskt fartsblind og at det er vanskelig å holde fartsgrensen siden det er mange faktorer som lett gir mer og mindre fart. Første del av turen var jeg også for upresis i hvor jeg legger meg på veien i svinger, før bakketopper, med mer. Men etter først pause ble det mye bedre. Dette kom av at jeg rett og slett var usikker på hvor jeg skulle ligge tror jeg. Etter hvert som vi kjørte så ble jeg sikrere. Dermed ble det lettere å plassere seg. 

Jeg liker best de små veiene, der det er 50-80 km i timen, ikke midtmarkeringer og naturen er tetter innpå. Det er mye mer koselig å kjøre der og jeg synes det er letter å plassere seg på veiene der. Skal man kjøre noen langturer vil jeg nok foretrekke å ligge på sånne veier.   

Hadde det ikke vært for smertene i armen så hadde kjøringen vært mye mer gøy. Men siden den kom fikk jeg gjort meg mange tanker om videre sykkelkjøring også. Jeg må nok revurdere en del planer med langkjøring siden jeg kan regne med at smertene kommer igjen. Jeg har jo ikke fortalt kjørelæreren min om smertene, han tror at det er vanlig ømme muskler og det er helt greit at han tror det.
Men som kjørelæreren sier så var det en tøff dag for meg, først 1,5 time med kjegelkjøring og bykjøring før vi etter ½ time pause legger ut på langkjøring i 3 timer. Jeg kan ikke huske sist jeg var så sliten.

Det er nok vanskelig å være oppmerksom 100% for både bil og mc kjører.
På mange måter ser jeg nå hva som tiltaler elsklingen med å kjøre sykkel. Det at man må være konstant oppmerksom og kjøre veldig aktivt tiltaler nok han som alltid kjeder seg når han sitter i ro.  Han liker å måtte være så oppmerksom hele tiden. Jeg derimot elsker å kjøre bil, jeg liker å slappe av og skravle samtidig som man kommer seg videre. Jeg liker at man ikke hele tiden må være SÅ oppmerksom, at det er varmt og tørt. Når man kjører sykkel blir man sliten, uten å ha vært i aktivitet. Det senker også oppmerksomheten. Det liker jeg ikke.

Kjørelæreren og jeg avtalte i alle fall at jeg skal ha litt pause før jeg kommer tilbake i neste uke og får kjøreoppfrisking før oppkjøringen. SÅ jeg har satt av både mandag, tirsdag og onsdag for dette, selv om det bare blir noen få timer til kjøring hver dag. Jeg vet at jeg har to elementer som jeg i hvertfall føler at jeg ikke behersker…90 grader innkjøring til venstre før kjeglene, og stopp i sving. Sukk. Selv føler jeg meg ikke klar til oppkjøring. I tillegg ser jeg på værmeldingen at det er meldt regn hver eneste dag i neste uke..ikke mye lyst betont det heller. Så jeg har litt bange følelser rundt hele oppkjøringen egentlig.

Må nok pugge litt sikkerhetskort også. Jeg har i alle fall fått forklart hva en styrestav og en kardang er for noe så da vet jeg hvor jeg skal se i alle fall på sjekk av det.

tirsdag 17. juli 2012

8 Å lære seg å kjøre MC. Sikkerhetskurs på Bane! ops;-)

Regn, regn, regn.. i Troms meldes det om flomkatastrofe i disse dager..

 Da er det overstått! Endelig…Dette har jeg jammen gruet meg for  i noen uker og endelig kan jeg si at det er nesten over. I dag har jeg gjennomført sikkerhetskurs på bane.  

I pøsende regn og glatt bane har jeg kjørt alle de obligatoriske øvelsene med mer eller mindre hell. Mest hell med unna- manøver, stopp, og venstresving synes jeg (og kjørelæreren). På stoppøvelsen hadde jeg bare 50-55 km/t., men siden det er vått var det ikke tilrådelig å ha mer fart, bakhjulet låste seg noen ganger og sykkelen svingte mykt med ”rompa” sin. Nesten litt sjarmerende synes jeg, men ikke vanskelig å korrigere. Minst hell hadde jeg med stopp i venstre sving. DET var da heller ingen bombe egentlig! Stopp i sving får jeg jammen ikke helt dreisen på, i alle fall ikke sånn med en gang, det er vanskelig å rette opp sykkelen før jeg setter føttene nedi, og det er tungvindt med å gire og bremse og balansere samtidig. Sukk… Men så er det første gang jeg gjør øvelsene så jeg regner med og håper på at den går bedre i morgen. Fomler også med å få fart og sving 90 gradere inn i kjeglekjøringen samtidig…jeg blir så irritert på meg selv for jeg vet hva jeg gjøre feil, likevel gjør jeg feilen.. GRRR…



Jeg forstår jo hvorfor det er nødvendig å øve på svinger...
Ellers sliter jeg litt med å bli helt fortrolig med fotbremsen i andre situasjoner en i bom- stoppøvelsen. Jeg bruker mye håndbrems og jeg tror ikke det er så lurt å bare venne seg til å benytte den.

Ellers har jeg frisket opp bykjøringen i en time i dag, det merkes at det er en uke siden sist, så til å begynne med var det en del fomlefeil som raskt ble borte. Jeg liker fremdeles ikke å surfe rundt i sentrum i timevis, men det er greit liksom…. Etter en stund kan man prate om andre ting og tang og dermed går tiden litt raskere. Jeg får vite sånne dagligdagse ting som at kjørelæreren liker god rødvin og har 4 brødre. Hvor 2 av dem røyker og har tette kransarterier og er operert for det, den ene har sluttet å røyke. Kjørelæreren tar ferie og skal reise til London i august en uke for å se på fotball, det gleder han seg til, og samboeren hans har to sønner som begge jobber i flyvåpenet, den ene bor i London.osv osv...

I dag avsluttet kjørelæreren med å forberedte meg på at jeg i morgen skal ha sikkerhetskurs på landevei. Dvs. kjøring i 3 timer sammenhengende på landevei. Kun lov til å ta stoppepauser, ikke lange pauser. Ruten vi skal ta er de 4 ulike veiene jeg kan komme opp til på eksamen. Dette gruer jeg meg ikke så mye til, tvert i mot, det ser jeg litt fram til. Men kjøring i 3 timer er lang tid. Jeg må kle meg godt siden det er møkkavær for tiden. Regn og kun 10 grader er ikke noe å rope hurra for. Kunne ikke fått verre værforhold, tror jeg??…Det er jo lov å be om at det ikke regner i det minste, synes jeg. Men er redd jeg ikke har så stor påvirkningskraft på det feltet uansett.

Ellers kan jeg få noen kjøretimer både torsdag og fredag om jeg vil det sier kjørelæreren da jeg spurte om jeg skulle dra hjem etter i morgen (onsdag).. og han regner med at jeg kan kjøre opp neste torsdag…oi.. da fikk jeg noe nytt å grue til. Det er forresten også meldt MER regn i neste uke på langtidsvarslet. 

Jeg er blitt veldig opptatt av været for tiden og sjekker værmeldingene mange, mange ganger hver dag siden jeg begynte å kjøre sykkel. I dag var det meldt opphold, men det regnet likevel veldig mye en periode. Dermed har jeg igjen fått bekreftet at man ikke kan stole på værmeldingen verken hos storm.no  eller hos Yr.no. Lurer litt på om det ikke er lurt med noen timer like FØR man skal kjøre opp også ..? Dermed burde jeg kanskje spare noen timer til neste uke, selv om det regner mer da?
Jeg har lovet at jeg ikke skal tenke for mye på det og dermed begynne å overanalysere.. jeg er nemlig veldig, veldig flink til akkurat det. 
Sånn ser det ut i Vesterålen for tiden, blir mye veier på meg.


Ellers kom broderen og elsklingen over til Sortland for å se på en sykkel sammen med meg. En Suzuki bandit. Men den var så dårlig at vi ikke blir å kjøpe den. Alt for mye oppussing til at vi orker det. Synd… Hun som eide sykkelen hadde ikke fått batteriet til å virke, så vi fikk ikke startet sykkelen engang. Det var rust på ramma og på styret, blinklys med vann i og en del ting som ikke var bra. Ingen av oss vil ha en sykkel som vi må koste 20000 på å få i orden så det var ikke et kjøp for meg. På toppen av det så nådde jeg ikke helt ned i bakken med bena, og det vil jeg gjerne gjøre nå i starten. Det føltes ikke helt rett å sitte på den synes jeg. Mulig jeg dermed må begynne å se etter en annen type sykkel?
Tantes løkbedd er en glede å komme hjem til etter endt kjøring. Det begynner å bli riktig vakkert. I tilleg er det kos å være hos tante og onkel selv om jeg ikke får vært særlig sosial med dem.

lørdag 14. juli 2012

7 Å lære seg å kjøre MC. En Biker blir født.

Økt 5 var med over en ukes pause siden sist. Det er ikke optimalt siden det er for lang tid fra siste økt. Det er fint å få litt pause på en dag eller to før man får øve igjen, men 7 dager er mye. At ting får tid til å modnes både i hode og i kroppen er bra for lærerutbyttet. Det er en av grunnen til at jeg ikke ønsket å ta opplæringen intensivt på et 14 dagers kurs en eller annen plass i Norge.  Det er praktisk men, gir lite rom for modningen av det man lærer. En fordel med 7 dager pause er at hendene mine får hvilt seg skikkelig slik at jeg ikke får senebetennelser i fingrene. Kjøring hver dag hadde jeg ikke maktet å gjennomføre, tror jeg.

Jeg møtte denne gangen opp i fint vær. Elsklingen og jeg hadde kjørt på hans Blackbird fra Vestvågøy til Sortland dagen før. Det hadde vært en iskald opplevelse å kjøre LoFast. Men kun 12 grader i lufta ble det fort effektive 3-4 grader. Til tross for at jeg hadde brynje under klærne var det Iskaldt…Plutselig husker jeg alle gode grunner for å ikke kjøre sykkel. En stund tenkte jeg at det var fullstendig bortkastet, jeg kom til å fryse fordervet før sesongen var over.

Etter en varm natts søvn hadde jeg fortrengt alle betenkeligheter fra dagen forut.Denne dagen beynte jeg  opplæringsøkten med å kjøre alene rundt i kjøregården. Jeg fikk litt kjeglekjøring før vi dro ut i sentrum og øvde på aktiv og passiv kjøring, krypekjøring og by kjøring generelt. En liten tur utover mot Myre hvor læreren forklarte fil og aktiv kjøring på tur gjennom 60 -80 sonen. For det meste var det repetisjoner og mer øving på det jeg hadde lært før. Som kjørelæreren sa så kan man nå øve på mange momenter samtidig. Dermed begynner det å bli GØY. Jeg føler mestring og jeg ser tydelig hva jeg kan og hva jeg har lært.

VI forsøkte en bremsetest da vi var tilbake på banen igjen og den var kjørelæreren veldig fornøyd utførelsen på. Hemmeligheten er å se langt fram og ikke ned, ta av med skuldrene og bena tett inntil tanken når man bremser, da blir sykkelen stabil.
Dette var en av de første gangene jeg brukte fotbremsen, så det var litt spennende å se hvordan den virket, sist jeg prøvde så var det en brå brems. Bremsetesten var ikke noe problem, men det spørs når jeg skal gjøre den i enda høyere fart?

I avslutningen av del 2 kom det en elev til og vi fikk gjennomgang av sikkerhet på sykkel. Under eksamen/ oppkjøringen skal vi trekke et kort og gå gjennom de rutinene som det kortet forteller oss.  Det var 9 kort vi skal kunne. På hvert kort står det hva vi skal utføre, eks: utføre kontroll av dekk foran. På kortet til sensor står det da alle de momentene vi må innom for å vise at vi kan dette. eks: lufttrykk, spordybde, ventilstilling, svingarm, slakke i hjullager, brems, balanse og om dekket sitter stødig og rett på. Det står flere momenter på sensor sitt kort, så det er om å gjøre å huske alle momentene og utføre dem korrekt for eleven. Vi gikk gjennom alle øvelsene denne dagen. Vi fikk med oss et papir og beskjed om å øve hjemme.For meg ble dette da sengelektyre før jeg skulle legge meg. Men må nok ta noen repetisjoner på elsklingens sykkel når vi får tid.Tid ser forresten ut til å være en mangelvare akkurat nå, så det spørs om vi får det til.

PÅ kvelden fikk jeg og elsklingen bruke sykkelen og kjøregården til å øve på kjegle, unnamanøver og høyre/ venstre svinging. Mest for at jeg skulle komme meg opp i fart og få mer øvelse med kjegleøvelsene. Dette var på forslag fra kjørelæreren og vi var VELDIG glade for muligheten så det var bare å benytte seg av den. Jeg gav meg ikke før etter 2 timer. Da var jeg svett og veldig sliten i fingrene. Elsklingen sa jeg var flink siden jeg ikke tippet over så mange kjegler og jeg kjente selv at jeg gradvis ble tryggere på sykkelen og det å få opp litt mer fart. Videoen viser kjeglekjøring og er hentet fra youtube. Det er ikke meg som kjører. Vi øver med færre kjegler.
Denne dagen ble det 6 timer kjøring på meg og det merket jeg i fingrene. Å dra ut og inn kobling i så mange timer er jammen slitsomt. Mye av hemmeligheten med krypkjøring er å holde blikket oppe og ha nok styrefart.
Neste dag ble det start med kjeglekjøring, for så å dra ut og kjøre litt i byen. Men mest plass fikk landeveiskjøringen. Øvelse med å kjøre gjennom 80 sonen og inn på smalere vei hvor man må kjøre aktivt på en helt annen måte en på hovedveien. Jeg fikk skryt for plassering og fartstilpassningen. Kjørelæreren sier at jeg ikke har problemer med fart på vei, eller landeveiskjøringen, den gikk mye bedre en han forventet. I det hele tatt så har ting gått bedre en han forventet med tanke på at jeg for bare noen få dager aldri hadde satt en nøkkel i en sykkel og kjørt før, samt hadde stor angst for tanken med å forsøke så er framskrittene formidabel. Til og med jeg er imponert over progresjonen min.
Vi avsluttet med litt bykjøring, men personlig synes jeg at jeg gjorde mange feil, og kjøringen ble klumsete og tungvint. Jeg var nok sliten og hadde jo ganske vondt i fingrene så det å håndtere koblingen var et slit. Jeg håper jeg ikke har et tilbakeslag som er permanent. I alle fall var det helt greit å avslutt etter 3,5 timer denne dage. Elsklingen og jeg måtte bare hive oss på sykkelen for å rekke Melbuferga slik at vi kom oss hjem.  Jeg nektet å kjøre lofast siden hadde frosset halvt fordervet sist. Men med ferga ble det en fin tur. vi møtte noen andre sykelister som var på vei til Norgestreffet og fikk dermed slått av en prat med dem.
Til nå har jeg gjennomgått/prøvd nesten alle øvelsene i sikkerhetsmodulen og jeg skal dermed bruke neste økt på øve mer på dem. Den eneste vi ikke har prøve enda er bremsing i venstresving, Siden jeg vet hva øvelsene er, stresser ikke hodet mitt så mye med dem som før. Jeg vet at jeg MÅ opp i mer fart i sving og unnamanøver. Nå holder jeg vel 20-30 km i timen, men slakker litt av før midten, det må jeg slutte med.
Nå er jeg offesielt over i siste modul sier kjørelæreren. Det meste som nå er til hinder for å at jeg skal opp i fart i kjøregården er det mentale, det å tørre å stole på meg selv og sykkelen. Unnamanøver i fart er det som er mest spennende nå. Å stole på sykkelen i kontrastyringen... Men bare jeg får opp farten til 40 km i timen blir det bra :-)
Kjenner jeg gleder meg til etter at Norgestreffet er over slik at jeg kan gjenoppta kjøringen. (mer om Norgestreffet i eget blogginnlegg når det er ferdig). 
Neste gang skal jeg også å se på en Banditt som er til salgs på Sortland, Det blir spennende å se om det blir den nye sykkelen min :-)

fredag 6. juli 2012

6 Å lære seg å kjøre MC. Øvelse, progresjon og mestring.

Økt 4 var på en tirsdag, heldigvis regnet det ikke, så totalopplevelsen var mye bedre. I denne første økten begynte jeg med å kjøre alene i andedammen, like morsomt som sist, men så bar det rett ut i bebyggelsen. Ned på hovedveien og inn i Sortaland, en times øvinger i kryss og rundkjøringer, øve på stoppe, vikeplikt, komme i gang og krypekjøringer. Dermed kjørte vi inn i de mest trafikerte delene av Sortland, i lørdagstrafikken..sukk. En konsentrasjonsøvelse, men det gikk etter forholdene veldig bra. 
Noen småting merket jeg meg som er anderledes i forhold til bilkjøring: øyet fanger bevegelser på en annen måte, spesielt hvis det som beveger seg har en sterk farge. En ung mann beveget seg raskt på fortauet til venstre fro meg, normalt vill jeg ikke sett lenge på han og observert han på noen annen måte en en person i bevegelser, men nå lyste skoen opp og øyet ble fanget av fargene og bevegelsen. Dette gjorde at konsentrasjonen ble opptatt noen sekunder mer en normalt, dette er sekunder som lett kunne føre til an man misser en annen situasjon. Denne gangen gikk det bare bra, og jeg synes det bare var litt rart at det skjedde så automatisk. 

Vi tok kaffe og slappet av før det bar ut i trafikken igjen, denne gangen la vi på hjul ut på hovedveien på vei mot Melbu. Inn i først 60 sone og så i 80 sonen. Jeg var veldig oppmerksom på hvordan vinden tok litt på skrå til høyre på veu vekk fra Sortland, jeg var veldig oppmerksom på å farten, ikke for lite og ikke for fort. Men ja, det var deilig å følge flyten i veien for en gangs skyld og bare konsentrere seg om trafikken, hvor man skulle ligge i veibanen i forhold til møtene trafikk og hva man skal gjøre når man møter tungtrafikk. Etter en halvtime var vi på vei tilbake til Sortland. Litt mer bykjøring, denne gangen med øvelser på å kjøre rundt i rundkjøringene og svinge inn fra mer uoversiktelige, vanskelige kryss som har liten sikt, vikeplikt, bakke opp i en sving på over 90 grader med "slure kjøring" med bena i bakken og raskt inn og opp i fart. Det gikk bare bra det også, heldigvis. Personlig tror jeg det har mer med flaks enn dyktighet.

På slutten av økten hadde jeg bra vondt i høyre arm så jeg var egentlig glad den var over. Mye av konsentrasjonen gikk på smertene og to ganger siste timen  måtet jeg bare stoppe og bevege på skulderen og armen, men jeg holdt ut timen.

Til avslutning hadde vi en samtale hvor kjørelæreren oppsummerte og sa litt om veien videre. Jeg overanalyserte mye av det jeg hadde gjort feil, men noen ting sa han at jeg ikke skulle bry meg om. For eksempel være rasker på koblingene, unngå rykking i sykkelen og lignende. Jeg ble litt toverasket over at han sa at det var helt greit slik det var…men kjekt å vite.Eller virket han veldig fornøyd med "høyfart"  kjøringen min og det lille vi hadde av landeveiskjøring.

Ellers mener vist kjørelæreren at det er på tide å flytte meg over til neste modul neste gang...dermed har han sikret seg at jeg kommer til å gå å grue meg til neste kjøretime. NÅ kommer det jeg ikke helt forstår hvordan jeg skal få til i s stor fart..: Sikkerhetmanøver med kjeglekjøring. Den siste modulen: sikkerhetskjøring på landevei ser jeg bare fram til..det tror jeg blir kos og gøy, men kjeglekjøring,,,? Grøss og gru!.
Vi satte opp nye timer om en ukes tid, fire økter over to dager. Etter det skal jeg rett på jobb på Norgestreffet for MC som er på Gravdal. Jeg regner med at når det er ferdig så blir det flere kjøretimer...jeg tør ikke spørre om når han regner med at det kan bli oppkjøring..I følge det kjørelæreren sa om at det ville ta ca.14 dager med øvelse kjøringså har jeg igjen 10 dager..phu...det virker lenge og mye :-)

I neste økt kommer det det jeg har vært inne og sniklest teori på…kjøre i 50 km i timen og øve på unnamanøver, fullstopp, S – svinger. Hentet fra læreplanen i øvelsekjøring: 

Øvelse 1 Bremsing på rett strekning
Tilfartstrekning: 200 m, derav min. 100 m rett strekning til avsluttende akselerasjon, bremsing og
sikkerhetsmargin


Øvelse 2 Bremsing i høyre- og venstrekurve
Hastighet ca 50 km/t.
Tilfartsstrekning: ca 50 m.



Øvelse 3 Presisjon ved styring og endring av kurs
Hastighet ca 40 km/t
Tilfartsstrekning: ca 50 m
Bredde: 2 x 3 m
Avstand mellom porter: 15 m


Øvelse 4 Kurveteknikk
Kurveradius: min 10 m (indre begrensning)
Avstand mellom kjegler ved hhv inn- og utgang av kurve: 2 m







Trinn 4 Sikkerhetskurs på veg
I klasse A1 består sikkerhetskurs på veg av totalt 4 timer, hvorav 3 timer skal være sammenhengende
praktisk kjøring. Den teoretiske delen fordeles med en sekvens før og en etter den
praktiske kjøringen. De praktiske øvingene i trinn 4 kan også gjennomføres ved at eleven kjører alene på motorsykkelen.
Mål for trinn 4. jf. §§ 9-5 og 9-6
Etter å ha gjennomført trinn 4 skal elevene ha tilegnet seg den kompetanse som er nødvendig
for å kunne kjøre motorsykkel i samsvar med hovedmålet. Eleven skal ha utviklet vilje til å
ta ansvar, forholdsregler og til å samarbeide i trafikken.
Eleven skal
1. ved hjelp av kart, rutebeskrivelse eller lignende, planlegge en sammenhengende
kjøretur og ta hensyn til særlige forhold knyttet til kjøreturen
2. kjøre selvstendig, sikkert og effektivt over lengre strekninger i krevende og variert
miljø, å beskrive og begrunne sin kjørestrategi
3. reflektere over og vurdere egen kompetanse som motorsyklist