Vinterforberedelser

Mye vann har rent i havet og mange ting har skjedd i livet mitt siden siste blogginnlegg. Det har vært hektisk og veldig privat i hodet mitt i sommer og høst, store omveltninger i privatlivet har ført til behov for å holde ting for meg selv og la det modne. Det var ikke rom for å dele med hele verden alt som skjedde. Nå derimot begynner jeg å bli klar til å dele ting som skjer, funderinger og planer igjen. Ting har fått synke inn og stabilisert seg.  Det vil derfor komme flere blogg innlegg i tiden som kommer. 

inne på vask før lagring... i bakgrunnen står min kjære og pusser crom :-)

I dag er det en merkedag, det er nemlig 1. dagen sykkelen er på vinterlagring. Vi skriver 3. november og den første snøen har kommet og dratt igjen i alle fall to ganger. Den perioden hvor den var borte kom det våte veier og da benyttet jeg anledningen til å kjøre sykkelen nedover til klubbhuset og sette den inn på vinterlagring. Etter over en måned uten kjøring var det deilig å kjøre igjen. Selv om det høljregna og var dertil vått holdt lykkefølelsen seg hele dagen, kvelden og godt ut over dagen i dag. Det er nesten så man lurer på om man kunne ha utsatt å sette den inn litt til? Utenfor er jo gresset enda grønt selv om det er underkjøltregn som kommer ned fra himmelen.

Egentlig kunne sykkelen ha stått i min egen garasje, selv om den ikke er isolert har jeg god plass, men siden jeg skal sette på veltebøyler og noen nytt beskyttelse til tanken i vinter, tenker jeg at det er enklere å gjøre det i klubbhuset hvor det er varmt og som ofte hyggelig selskap. Det er dermed lettere å komme seg dit å jobbe med sykkelen. Dermed kan jeg også se på den og lengte til sommeren med jevne mellomrom i vinter. :-)

Typiske ting jeg gjør før sykkelen settes på lagring er:

Fylle full tank med drivstoff

Vaske sykkelen grundig

Smøre kjeden med olje

Det er som regle det hele etter at jeg fikk ny "plastsykkel". På den gamle måtte jeg pusse en hel masse crom og bling, det slipper jeg helt nå. :-) Kan heller benytte tiden til iakta min kjære mens han pusser alt blinget på sin kjære Vulkan. Pen er det, men akk, så upraktisk og arbeidskrevende :-)

Som vanlig tenker jeg nok en gang på å overtrekk som kan has over sykkelen slik at den unngår støv og skitt, men det blir nok med tanken i år også.

Norgestreffet 2013 og Veien hjemmover

Etter å ha kommet nedover til Bergen avtalte jeg og en venn å dra på tvers over landet for å kjøpe en ny sykkel til min venn. Planen var at han skulle bytte ut sin gamle sykkel med en ny i Oslo. Siden begge mine brødre bor på den siden og skal nedover til Norgestreffet synes jeg det var helt greit å bli med på den turen i stede for å fortsette nedover vestlandet. Lite ante jeg at turen vår brått stoppet en time utenfor Bergen. Motorstopp på min venns Vulkan. Etter å ha tilbrakt en time eller to på en gressbakke i veikanten hvor vi gjennomdiskuterte ulike alternativer for videre reise kom bergingsbilen og kursen gikk til bilopphuggeriet.Sykkelen ble solgt på stedet og min venn tok toget videre mens jeg kjørte videre på Viragoen med kurs for Hardangervidda.

Selve turen oppover var både behagelig og utfordrende. Svinger og smale veier var ikke den store utfordringen etter Trollstigen, men temperaturen over vidda var lav. Med snø helt opp i veikanten, is på vannet og lett regn i luften ble det ingenting av de stoppene jeg hadde planlagt for å ta nydelige naturbilder. I stede gasset jeg på for å holde varmen, krøp til slutt inn i regndressen og kjørte videre. Etter å ha prøvd to ganger å stoppe for å få kaffe på nedlagte eller sommerstengte vertshus gav jeg opp og kjøret videre med kun som mål å komme fram. Jeg nyter å kjøre alene, det er ganske deilig etter flere dager i tett (men hyggelig) selskap med andre mennesker.

I en av hårnålssvingene kom en bil i mot i feil kjøreretning, jeg la meg utenfor asfalten og kom inn på grus som gav etter under dekkene, omtrent slik sand som har stått lenge gjør når man trør på den, den faller 5-10 cm under bena på deg. I det jeg forsøket å komme inn på asfaltkanten igjen legger sykkelen seg over og jeg greier ikke holde den. Jeg har lav fart så det er ingen fare. Men nederlaget med å ha sykkelen på bakken og ikke greie å løfte den opp gjør meg ganske forbannet på meg selv. Bilen som kom i mot er selvfølgelig over alle hauger. Den stoppet ikke. Heldig vis kommer det en bil med to hyggelige mennesker i. De er på flyttefot og bilen er stappfull av ting og tang. Men de er vennlige og hjelpsomme. Sykkelen kommer opp på hjulene og jeg kan kjøre videre uten annet en såret stolthet og noen nye blåmerker oppetter bena.

Etter en halvtime videre kjøring møter jeg min mann som etter avtale har kjørt imot fra Drammens siden. Sammen kjører vi videre i regnvær for å komme fram til Holmestrand. Turen blir en fin tur etterhvert som regnet gir seg og veiene bil i bedre stand, og letter å ha oversikt over. Vel framme er det klemmer til familie, kveldsmat og søvn som står på programmet. Neste dag er det felles tur nedover til Lista.

Turen ned til Lista blir en deilig affære. Det er hyggelig å kjøre sammen med familie og venner. Vi velger en del veier som ikke er så trafikkert og dermed mer svingete og med mer naturopplevelser. Det ble en tur som inneholder mange elementer som litt rask fart (må jo teste motoren litt), ispauser, feilkjøringer og nydelig natur. Vel framme på Lista rigger vi oss opp i egen teltleir sammen med de andre fra Lofoten MC.

Selve treffet er velorganisert, veldig trivelig og svarer til de fleste forventingene.

Etter treffet legger vi kursen tilbake til Holmestrand. Dessverre blir ikke turen helt slik vi planla. I ett kryss på R9 oppdager de som ligger forrest i formasjone at OI, vi skulle jo inn til høyre her. Reaksjonen deres er dermed å bråbremse for å svinge inn. Selv ligger jeg som nr 4 og aner ikke at vi skal til høyre. Jeg bråbremser siden de andre gjør det, dessverre ikke raskt nok til å unngå å kjøre inn i baken på Vulkanen som ligger foran meg.  Jeg rekker ikke å gjøre unna manøver til venstre før jeg er låst på høyresiden og å svinge mer til høyre for å havne i grøfta er uaktuelt. Dermed treffer jeg bakskjermen og hjulet til sykkelen foran meg. Jeg kjenner et sammenstøt og hører en stygg lyd av metall som vrir seg, etter det husker jeg ingenting.

Jeg våkner på rygg, med blå himmel  over meg, jeg kjenner ingenting og ser at onkel kommer mot meg i fult firsprang, vill i blikket, tar etter hjelmen min og vil finne ut hvordan jeg har det. Jeg skjønner på redselen i blikket hans at dette er alvor. Jeg vipper opp visiret og stopper han fra av å ta av meg hjelmen.Jeg vil føle kroppen min før jeg gjør det. Langsomt kommer jeg meg til meg selv og sier jeg er ok. Den andre tanken min er den jeg traff foran meg og hvordan det gikk med han. Jeg kjenner panikken i magen og redselen for at noen er alvorlig skadet.

Kort fortalt hadde vi englevakt alle sammen. Forslått, blå og rød, omtåket med vond nakke, forslått hånd og hodepine var vi ellers i god form. Syklene derimot var ikke så heldige. Min ble tauet til bilberging og senere viste det seg at den ble kondemnert. Jeg fortsatte resten av turen på baksetet til en av medlemmene. Vulkanene var litt mer solid og kunne kjøres videre på etter litt operasjoner på bakskjerm..  Den holdt helt nord til Harstad. En sjekk hos takstmann i Harstad senere viser at sykkelen blir kondemnert. Etter en kjapp tur på legevakten noen timer senere fikk vi fortsette under forutsetting om å ta kontakt med sykehus hvis vi ble dårligere.

siste reis

Dagen etter skulle jeg egentlig prøvekjøre en Dukati på Monsterbike.  Dette avlyste jeg og prøvde heller en Kawasaki ER-f6 etter litt lett overtalelse. Jeg forelsket meg helt og kjøpte den på stedet.
Med ny sykkel kunne jeg nå kjøre videre nordover for å nå Nord Norge treffet i Harstad.  Sykkelen er bare helt rå. Den satt nydelige på veien, lå supert i svingene og hadde fantastiske bremser.

nytt bekjentskap

Før Trondheim skiller Vulkanen lag med oss andre, den skulle kjøre via Sverige opp mot Kirruna. Selv om jeg godt kunne tenke meg svenske veier og fartsgrenser som er litt høyere enn i Norge ble jeg med videre nordover sammen med gruppen. Turen nordover var for det meste preget av å nå fram og kjøre mest mulig. Dessverre skjedde det et uhell til før vi kom fram.

ikke slik, skift hjul tidligere

Et bakdekk eksploderte i en sving i en 80 sone. sykkelen  blir kastet rundt treffer autovernet kastes over i motsatt kjørefelt treffer på nytt autovernet og ruller rundt. Alle syklene bak bråbremser. Heldigvis kommer det ingen trafikk i motsatt kjørefelt akkurat her. Sjåføren reiser seg uten synlige skader. Kjøreklærne er bare filler, men føreren er ok. Engelvakt igjen. Episoden brenner seg fast på netthinnen min og jeg fatter ikke at det går an ha sånn flaks to ganger. Det blir en tidlig stopp mens gutta ordner med nytt dekk hos en lokal MC klubb (fantastisk med nettverk i MC klubber). Etter det overnatter vi før vi fortsetter videre nordover.Det blir en del stopp og en overnatting til før vi er framme.

Harstad treffet er som alltid hyggelig og trivelig. Årets treff er ingen unntak.

Etter det bærer turen hjem og man kan slappe av etter 14 dager på hjul. Dermed blir det tid til å bearbeide alle inntrykk og ta nye valg for livet videre.

Trollstigen og Ørnesvingen

Dagens høydepunkt!  En utrolig WOW opplevelse. Utrolig hyggelige mennesker fra Lofoten mc kjørte i dag denne veien. I delvis ruskevær, men med god sikt. Det kilte utrolig i magen da jeg sto nede og så opp hva vi skulle kjøre. På vei opp gikk der utmerket. MCen sin utrolige egenskaper i 1. og 2. Gir kom helt til sin rett. Det at den er lett å smidig, trenger liten plass og har rå motorkraft gjorde turen til en opplevelse av de bedre.

Kirsten og Tor -Arne forlovet seg her i 90. Dagens romantiske innslag var det dermed da de ble romantiske ute på utkikksplassen 😄.

Videre dro vi mot Ørnesvingen.  Gode veier å kjøre på og masse svinger nedover. Sykkelen fikk virkelig prøvd å kjøre i lave gir og bremsene funker bra. Noen strekker ble litt kjedelig da må man bare kjøre litt aktivt for å holde seg våken.  

 Nede i Geiranger tok vi ferga til Helesylt. Derfra går turen til Norfjordeid og spahotell.  

Turen ned Ørnesvingen har jeg også kjørt i dag😄😄😄😄❤❤

Turen anbefales herved på det varmeste. 

Atlanterhavsvegen

I regn, ram vind fra høyre og null sikt kjører vi Atlanterhavsvegen i dag. Den ramme sjølukta kommer og forfører meg samtidig som vinden røsker i kroppen. Frustrasjon over at man ikke ser noe mer en 5 meter er stigende. Hjernen vet at man kjører gjennom et av Norges vakreste områder men man ser lite til det. I morgen håper vi på bedre vær. Matte stopp i Molde. 

På vei til norgestreffet 2013

Etter en nydelig tur m hurtigruten til Trondheim har vi i dag kjørt til Kristiansund i regnvær. Regntøyet virker. Men skjermen er full av vanndråper. Det irriterer meg veldig. 

Ny patent på kjølebag. 

Kristiansund. Kaffemocca og salat på Onkel. 

Lise og meg som nyter nattsola på hurtigruta. 

Forventninger. Forberedelser til Norgestreffet 2013

I noen måneder har det vært bestemt at jeg skal dra på Norgesteffet for MC på Lista sammen med noe flere i MC klubben vår. I utgangspunktet var det tenkt som en jentetur med tre av jentene som kjører mc skulle ta sammen. Vi planla å ta Hurtigruten ned til Trondheim for så å kjøre videre til Lista. Hjem tenkte vi å ta Vestlandet med Trollstigen. I utgangspunktet bare bruke en uke på det, men etter en stund kom vi nesten opp i 14 dager på hjul. Planen er å avslutte med Harstadtreffet uken etter Norgestreffet :-)

Argumentet for å ta Hurtigruten så langt som til Trondheim var at det enda er vår og muligheter for snø eller is på fjellovergangene er sannsynlig. I tillegg var det selvfølgelig det sosiale aspektet med hyggelig tur uten kjøreforpliktelser på Hurtigruten tungveiende.

Underveis i planleggingen bestemte fler av de andre seg i klubben for å gjøre det samme, det hørtes trivelig ut at vi fikk selskap og at vi kunne kjøre sammen. En dag tidligere ble plutselig til 4 dager tidligere. Det har vært diverse møter, nettaktivitet for å planlegge å avklare, glede seg sammen og rett og slett nyte forventningene til turen sammen. Å planlegge en såpass lang tur sammen har gjort at vintermånedene har gått raskere.

Nå er det stort sett bare å kjøpe inn regndress og gå til innkjøp av nytt ullundertøysett med de rette kvalifikasjonene (varmt, med farger og tynt). Det er ikke så lett å finne rett utstyr, men heller til å kjøpe Spidi regndrakt og noe ullundertøy som det er litt farge. Det kan se ut som man må til Bodø for å få det til, alternativet er Sortland.

Planlegger også sette opp navigasjonssystem på sykkelen slik at det er lett å få styring med diverse (kommer sikkert et eget blogginnlegg på dette når det er gjort).Må laste ned kart og instalere det på nettbrettet, nye musikklister må lages og legges over.

Dermed er det bare selve pakkingen som er igjen før turen er en realitet.

Ellers er det gjort noen andre forberedelser tidlige i vinter:

Nye dekk på sykkelen

Ny olje

Overhaling i vinter for å stille sylindre.

Sjekker at alle ledninger og lys fungerer.

Innkjøp og monter av nye skjerm.

Mc vest i skinn er kjøpt inn.

Nytt ryggmerke er innkjøpt (litt mindre en det originale).

Koffertsette er nyoverhalt og pusset.

Billetter til Hurtigruten er bestilt og betalt.

Permisjon ble søkt om og innvilget fra min leder (kjekt å ha avspasering til gode).

Pakkeliste er så smått kommet på plass (vanskelig å pakke når man har liten plass å fordele ting på, hver ting overveies nøye).

Påmeldingsskjemaene er skrevet ut og fylt ut.

Innmelding er betalt og oblat mottatt (dette gjør innsjekkingen letter).

Gått over og jobbet inn div. oppgaver slik at det ikke blir krise på jobb når jeg blir borte 14 dager i strekk.

Det meste er på plass så det er bare å vente på at dagene skal gå slik at man kan kjøre til kaia og innkvartere seg på båten. De neste 21 dagene er det bare å glede seg.:-)

Vårens første tur på motorsykkel. Endelig...

Vi skriver 27. april i dag, snøen har så smått smeltet, men den holder stand i veikantentene og i fjellene enda. Jeg har oppmerksomt sett på fylkesveiene i en lengre periode og kjent på suget etter tørr asfalt. Kjørelengsel er en helt ny lengsel for meg. Jeg har begynt å bli utålmodig og mer rastløs. Lengselen kan ikke lenger stagges av en pussefille, lyden av en motor som brummer mørkt og  lukten av eksos innestengt i en garasje.

Temperaturen skriver 3 hele varmegrader og det har regnet, sluddet og vært solskinn om en annen de siste ukene.  Fylkesveien ser nesten helt tørr ut innimellom og siden mørketiden er over er det lyst lagt ut i natten for tiden. Det er enda den årstiden hvor man kjenner litt sorg over at det ikke er like hyggelig å tenne stearinlys, krype opp i sofaen og kose seg utover de bekmørke kveldene og nettene sammen med med venner eller en film. Nå venter en annen tid som er lysere og med mer aktiv. Det er heldigvis glede i det også. I grå ble lengselen etter årets først tur for stor så dermed hoppet jeg i det.  

MC jakken ble behørig hivd utenpå ullbrynje. Den nye dongeri MC buksa fikk prøvd seg på årets første tur, ikke det varmeste alternativet, men det så sikkert kulere ut. Den må jo testes før eller senere den også. Første testtur på Motorsykkelen ble foretatt i går, det er dermed offisielt vår hos meg.

Litt smånervøs og veldig ivrig starter jeg opp og manøvrerte sykkelen ut av garasjen, over innkjørselen og startet med en 90 grades sving, ned en bakke på 70 graders helling, på grov grus. Det går bare bra, ting kommer raskt tilbake, det er deilig å kjenne at dette behersker man og ting flyter underveis. Kjente en liten irritasjon da jeg behørig girte opp og manøvrerte meg over en 200 m med hullete grus som var fylt med vannpytter. Dårlig veikvalitet opptok meg flere steder, det lå enda grus i veikantene og i svinger, Selvfølgelig kjørte jeg forsiktig og hadde såpass lav fart at det til tider var kjedelig. På fylkesveien kunne man gire opp og glede seg over at sykkelen satt plantet i asfalten og bevegde seg slik den skulle og fikk beskjed om. Det var en glede å kjenne at Sykkelen går mye sprekere etter overhalingen den fikk i vinter. Små justeringer på et speil som stadig vridde seg og litt fylling av bensin på Esso, en liten runde hit og dit og så hjem igjen før man frøs fordervet. Siden jeg har fått ny skjerm i vinter, bestilt fra USA, men enda ikke montert, så kjørte jeg uten skjerm i går. Det var en vindfull, kald opplevelse, men syntes egentlig at sykkelen er mye finest uten skjerm. Jeg kommer nok til å vente med å montere den til jeg må.

mer snø i natt....

I natt snødde det på nytt, så i dag kan jeg glemme planene om å kjøre mer sykkel. Jeg sitter og ser på snøfiller som daler ned mens jeg skriver dette, men jeg vet at ut over dagen smelter de og ut i uka har det meldt mer mildvær.

Gleden er en varm klump som sprer seg innvendig og gir løfte om flere gleder senere…

Våren er endelig kommet.

MC messa 2013.

Årets messe førte til innkjøp av ny kjørebukse i dongeri og refleksvest. Dermed er jeg klar til sesongen 2013.
Tiden ble ellers benyttet til å prøve sittet flere motorsykler og hilst på brødrene mine. Nedenfor ser dere noen av de jeg liket best :-)