9 Å lære seg å kjøre MC. Sikkerhetskurs på landevei. Phu

Da er siste obligatoriske kurs på motorsykkelkjøringen over!
Egentlig bør jeg jo føle en enorm lykkerus, men jeg vet ikke helt hva jeg skal si om det.. Det er vanskelig å sette ned noen positive ord om opplevelsen. Jeg ble så sliten og fikk så vond i skulderen min de to siste timene. Det var også ganske mye vind, såpass mye at hjelmen vinglet hit og dit. Vinden gjorde at det ikke var særlig behagelig, dermed ente man opp med  70 i store deler av 80 sonen. Det var også delvis regn på turen, jeg burde jo være vant med det men jeg liker det ikke. Jeg vurderer seriøst å kjøpe den regndressen nå. Men til tross for smerter, så gjennomførte jeg. 3,5 timer med kjøring på landevei, bare avbrutt av to små pust i bakken for å røre på armer og ben. Den ene ble med litt innlagt trim siden vi måtte dytte sykkelen i gang da den ikke ville starte av seg selv etter en pause (Kremt, jeg kvalte motoren da jeg skulle starte opp igjen, glemte å holde inne koblingen, ikke lite flau). Batteriet var vist dødt så det var ikke bare min skyld.

Sånn ser det ut i Vesterålen for tiden, regntungt og grått.

Jeg kjørte forbi en traktor :-), Det var jo litt morsomt. Jeg måtte regulere hastigheten flere ganger på turen. Det irriterer meg at man blir så raskt fartsblind og at det er vanskelig å holde fartsgrensen siden det er mange faktorer som lett gir mer og mindre fart. Første del av turen var jeg også for upresis i hvor jeg legger meg på veien i svinger, før bakketopper, med mer. Men etter først pause ble det mye bedre. Dette kom av at jeg rett og slett var usikker på hvor jeg skulle ligge tror jeg. Etter hvert som vi kjørte så ble jeg sikrere. Dermed ble det lettere å plassere seg. 

Jeg liker best de små veiene, der det er 50-80 km i timen, ikke midtmarkeringer og naturen er tetter innpå. Det er mye mer koselig å kjøre der og jeg synes det er letter å plassere seg på veiene der. Skal man kjøre noen langturer vil jeg nok foretrekke å ligge på sånne veier.   

Hadde det ikke vært for smertene i armen så hadde kjøringen vært mye mer gøy. Men siden den kom fikk jeg gjort meg mange tanker om videre sykkelkjøring også. Jeg må nok revurdere en del planer med langkjøring siden jeg kan regne med at smertene kommer igjen. Jeg har jo ikke fortalt kjørelæreren min om smertene, han tror at det er vanlig ømme muskler og det er helt greit at han tror det.

Men som kjørelæreren sier så var det en tøff dag for meg, først 1,5 time med kjegelkjøring og bykjøring før vi etter ½ time pause legger ut på langkjøring i 3 timer. Jeg kan ikke huske sist jeg var så sliten.

Det er nok vanskelig å være oppmerksom 100% for både bil og mc kjører.

På mange måter ser jeg nå hva som tiltaler elsklingen med å kjøre sykkel. Det at man må være konstant oppmerksom og kjøre veldig aktivt tiltaler nok han som alltid kjeder seg når han sitter i ro.  Han liker å måtte være så oppmerksom hele tiden. Jeg derimot elsker å kjøre bil, jeg liker å slappe av og skravle samtidig som man kommer seg videre. Jeg liker at man ikke hele tiden må være SÅ oppmerksom, at det er varmt og tørt. Når man kjører sykkel blir man sliten, uten å ha vært i aktivitet. Det senker også oppmerksomheten. Det liker jeg ikke.

Kjørelæreren og jeg avtalte i alle fall at jeg skal ha litt pause før jeg kommer tilbake i neste uke og får kjøreoppfrisking før oppkjøringen. SÅ jeg har satt av både mandag, tirsdag og onsdag for dette, selv om det bare blir noen få timer til kjøring hver dag. Jeg vet at jeg har to elementer som jeg i hvertfall føler at jeg ikke behersker…90 grader innkjøring til venstre før kjeglene, og stopp i sving. Sukk. Selv føler jeg meg ikke klar til oppkjøring. I tillegg ser jeg på værmeldingen at det er meldt regn hver eneste dag i neste uke..ikke mye lyst betont det heller. Så jeg har litt bange følelser rundt hele oppkjøringen egentlig.

Må nok pugge litt sikkerhetskort også. Jeg har i alle fall fått forklart hva en styrestav og en kardang er for noe så da vet jeg hvor jeg skal se i alle fall på sjekk av det.