Norgestreffet 2013 og Veien hjemmover

Etter å ha kommet nedover til Bergen avtalte jeg og en venn å dra på tvers over landet for å kjøpe en ny sykkel til min venn. Planen var at han skulle bytte ut sin gamle sykkel med en ny i Oslo. Siden begge mine brødre bor på den siden og skal nedover til Norgestreffet synes jeg det var helt greit å bli med på den turen i stede for å fortsette nedover vestlandet. Lite ante jeg at turen vår brått stoppet en time utenfor Bergen. Motorstopp på min venns Vulkan. Etter å ha tilbrakt en time eller to på en gressbakke i veikanten hvor vi gjennomdiskuterte ulike alternativer for videre reise kom bergingsbilen og kursen gikk til bilopphuggeriet.Sykkelen ble solgt på stedet og min venn tok toget videre mens jeg kjørte videre på Viragoen med kurs for Hardangervidda.

Selve turen oppover var både behagelig og utfordrende. Svinger og smale veier var ikke den store utfordringen etter Trollstigen, men temperaturen over vidda var lav. Med snø helt opp i veikanten, is på vannet og lett regn i luften ble det ingenting av de stoppene jeg hadde planlagt for å ta nydelige naturbilder. I stede gasset jeg på for å holde varmen, krøp til slutt inn i regndressen og kjørte videre. Etter å ha prøvd to ganger å stoppe for å få kaffe på nedlagte eller sommerstengte vertshus gav jeg opp og kjøret videre med kun som mål å komme fram. Jeg nyter å kjøre alene, det er ganske deilig etter flere dager i tett (men hyggelig) selskap med andre mennesker.

I en av hårnålssvingene kom en bil i mot i feil kjøreretning, jeg la meg utenfor asfalten og kom inn på grus som gav etter under dekkene, omtrent slik sand som har stått lenge gjør når man trør på den, den faller 5-10 cm under bena på deg. I det jeg forsøket å komme inn på asfaltkanten igjen legger sykkelen seg over og jeg greier ikke holde den. Jeg har lav fart så det er ingen fare. Men nederlaget med å ha sykkelen på bakken og ikke greie å løfte den opp gjør meg ganske forbannet på meg selv. Bilen som kom i mot er selvfølgelig over alle hauger. Den stoppet ikke. Heldig vis kommer det en bil med to hyggelige mennesker i. De er på flyttefot og bilen er stappfull av ting og tang. Men de er vennlige og hjelpsomme. Sykkelen kommer opp på hjulene og jeg kan kjøre videre uten annet en såret stolthet og noen nye blåmerker oppetter bena.

Etter en halvtime videre kjøring møter jeg min mann som etter avtale har kjørt imot fra Drammens siden. Sammen kjører vi videre i regnvær for å komme fram til Holmestrand. Turen blir en fin tur etterhvert som regnet gir seg og veiene bil i bedre stand, og letter å ha oversikt over. Vel framme er det klemmer til familie, kveldsmat og søvn som står på programmet. Neste dag er det felles tur nedover til Lista.

Turen ned til Lista blir en deilig affære. Det er hyggelig å kjøre sammen med familie og venner. Vi velger en del veier som ikke er så trafikkert og dermed mer svingete og med mer naturopplevelser. Det ble en tur som inneholder mange elementer som litt rask fart (må jo teste motoren litt), ispauser, feilkjøringer og nydelig natur. Vel framme på Lista rigger vi oss opp i egen teltleir sammen med de andre fra Lofoten MC.

Selve treffet er velorganisert, veldig trivelig og svarer til de fleste forventingene.

Etter treffet legger vi kursen tilbake til Holmestrand. Dessverre blir ikke turen helt slik vi planla. I ett kryss på R9 oppdager de som ligger forrest i formasjone at OI, vi skulle jo inn til høyre her. Reaksjonen deres er dermed å bråbremse for å svinge inn. Selv ligger jeg som nr 4 og aner ikke at vi skal til høyre. Jeg bråbremser siden de andre gjør det, dessverre ikke raskt nok til å unngå å kjøre inn i baken på Vulkanen som ligger foran meg.  Jeg rekker ikke å gjøre unna manøver til venstre før jeg er låst på høyresiden og å svinge mer til høyre for å havne i grøfta er uaktuelt. Dermed treffer jeg bakskjermen og hjulet til sykkelen foran meg. Jeg kjenner et sammenstøt og hører en stygg lyd av metall som vrir seg, etter det husker jeg ingenting.

Jeg våkner på rygg, med blå himmel  over meg, jeg kjenner ingenting og ser at onkel kommer mot meg i fult firsprang, vill i blikket, tar etter hjelmen min og vil finne ut hvordan jeg har det. Jeg skjønner på redselen i blikket hans at dette er alvor. Jeg vipper opp visiret og stopper han fra av å ta av meg hjelmen.Jeg vil føle kroppen min før jeg gjør det. Langsomt kommer jeg meg til meg selv og sier jeg er ok. Den andre tanken min er den jeg traff foran meg og hvordan det gikk med han. Jeg kjenner panikken i magen og redselen for at noen er alvorlig skadet.

Kort fortalt hadde vi englevakt alle sammen. Forslått, blå og rød, omtåket med vond nakke, forslått hånd og hodepine var vi ellers i god form. Syklene derimot var ikke så heldige. Min ble tauet til bilberging og senere viste det seg at den ble kondemnert. Jeg fortsatte resten av turen på baksetet til en av medlemmene. Vulkanene var litt mer solid og kunne kjøres videre på etter litt operasjoner på bakskjerm..  Den holdt helt nord til Harstad. En sjekk hos takstmann i Harstad senere viser at sykkelen blir kondemnert. Etter en kjapp tur på legevakten noen timer senere fikk vi fortsette under forutsetting om å ta kontakt med sykehus hvis vi ble dårligere.

siste reis

Dagen etter skulle jeg egentlig prøvekjøre en Dukati på Monsterbike.  Dette avlyste jeg og prøvde heller en Kawasaki ER-f6 etter litt lett overtalelse. Jeg forelsket meg helt og kjøpte den på stedet.
Med ny sykkel kunne jeg nå kjøre videre nordover for å nå Nord Norge treffet i Harstad.  Sykkelen er bare helt rå. Den satt nydelige på veien, lå supert i svingene og hadde fantastiske bremser.

nytt bekjentskap

Før Trondheim skiller Vulkanen lag med oss andre, den skulle kjøre via Sverige opp mot Kirruna. Selv om jeg godt kunne tenke meg svenske veier og fartsgrenser som er litt høyere enn i Norge ble jeg med videre nordover sammen med gruppen. Turen nordover var for det meste preget av å nå fram og kjøre mest mulig. Dessverre skjedde det et uhell til før vi kom fram.

ikke slik, skift hjul tidligere

Et bakdekk eksploderte i en sving i en 80 sone. sykkelen  blir kastet rundt treffer autovernet kastes over i motsatt kjørefelt treffer på nytt autovernet og ruller rundt. Alle syklene bak bråbremser. Heldigvis kommer det ingen trafikk i motsatt kjørefelt akkurat her. Sjåføren reiser seg uten synlige skader. Kjøreklærne er bare filler, men føreren er ok. Engelvakt igjen. Episoden brenner seg fast på netthinnen min og jeg fatter ikke at det går an ha sånn flaks to ganger. Det blir en tidlig stopp mens gutta ordner med nytt dekk hos en lokal MC klubb (fantastisk med nettverk i MC klubber). Etter det overnatter vi før vi fortsetter videre nordover.Det blir en del stopp og en overnatting til før vi er framme.

Harstad treffet er som alltid hyggelig og trivelig. Årets treff er ingen unntak.

Etter det bærer turen hjem og man kan slappe av etter 14 dager på hjul. Dermed blir det tid til å bearbeide alle inntrykk og ta nye valg for livet videre.