Sommerens siste treff ?

Å utflukt sammen med andre fra Lofoten MC.

NordSalten treffet på Hammarøya på Sommersel feriesenter gikk av staben den 17-19. august 2012. Dette er liksom sommersesongens siste treff for mange og siden det såpass kort avstand velger vi å dra dit. Siden vi er godt voksne mennesker og liker litt komfort, så leide vi en hytte sammen med noen andre fra vår klubb. 3 par ble det plass til i vår hytte. Da vi ankom var den pyntet med blomster og var ren og koselig. Alt lå til rette for et flott treff. 

Det ble tilogmed noen utflukter på lørdag sammen med andre klubbmedlemmer. 

Dette ble for meg den lengste sykkelturen i sommer, jeg var litt spent på hvordan det kom til å gå å kjøre såpass mange timer i strekk. Jeg hadde lagt inn søknad om flere stopp underveis. Disse var sånn halvhjertet innvilget av elsklingen. Vi  to(elsklingen og jeg) stiller i to helt forskjellige kjøreklasser siden han har en Honda cbr xx Blackbird 1100 og jeg har en Yamaha Virago 750.  Det er som natt og dag kjøremessig.  Doningen min trives best i sånn passe fart like over fartsgrensen…den er ingen høyhastighet maskin, selv om man kan presse den opp hvis det er nødvendig.

Elsklingen foreslo at vi kunne ta Skutvikferga, da ville vi ha kortet ned kjøreavstanden med mange, mange timer, men jeg synes det var et dårlig forslag. Er man på tur så skal man jo kjøre sykkel ikke ta ferge! Inni meg gledet jeg meg faktisk til Lofast. Og deilige lofotveier.

Denne turen ble for meg mange 1.gangs erfaringer.

Blant annet ble det:

1. gang på nyasfaltert vei.

1. gang på grusvei over 1 km.

1. gang på smale, svært svingete og humpete, hamarøyveier.

1. gang på treff med egen sykkel.

1. gang tur over 3 timer i strekk.

1. gang Lofast

1. gang lange tuneller

1. gang forbikjøringer av bobiler og campingvogner

1. gang forbikjøring av buss i tunell.

1. gang på ferge med egen sykkel.

Alle erfaringene gjør meg sikrer på meg selv som syklist (heter det når man kjører MC?)

Blant annet var det ganske ekkelt å komme på ny asfalt og det kom umiddelbart en del spørsmål: Hvor fort skulle jeg kjøre? Hvor glatt var det, sånn egentlig? Jeg kjente skuldrene stivne og man måtte bare roe ned og puste..

Jeg lot meg forbløffe over lysspillet som kommer i tuneller når det kom biler imot. Det var helt annerledes en når man kjører bil, fargene gikk mye mer over i lilla og nordlys sjatteringer. Det var faktisk ganske vakkert. Jeg ble ikke redd for alle tonnene med stein som var over meg i det hele tatt.

Jeg forbannet de indre veiene på Hammarøya. Dårlig merking, dårlig kvalitet, høy fartsgrense og utrolig mange svinger som man ikke ante hvor endte. Her kjente jeg at jeg ble pysete og hadde ganske lav fart i svingene.. med mer erfaring kommer sikkert det også på plass slik at det blir mer flyt. 

Fegekøer er bare koselig når man kjører tur sammen.

Hyggelig selskap er topp på tur. (foto: Lise)

På veien hjem så hadde jeg ikke lyst at det skulle være over. Jeg kunne godt ha kjørt mange timer til, på tross av at jeg var sliten. Følelsen av å ikke ville parkere var deilig.

Dagen derpå kjente jeg abstinensene komme og jeg måtte bare legge inn en tur selv om jeg var ganske sliten etter en lang arbeidsdag.. Det er mye terapi med en sykkeltur. 

Treff fakta 2012
Totalt antall sykler : 225 ( 11 mer fra ifjor)
Totalt antall gjester: 266
Det ble tilsammen kjørt 43 000 km av alle deltagerne.

Lengst kjørte Dame & Mann: Tordis Hansen og Helge Botnmark som begge kjørte 1590 km for å komme til treffet vårt.

Største klubb ble Lofoten MC med 15 sykler (og 6 påsittere).

Man merker at ungene har vokst ut av redet når man slutter å ta bilder av ungene når man står i fergekøen, nå er det bilder av Doningen som gjelder istedet.

Batteri - strøm trøbbel

For noen dager siden kjørte vi, elsklingen, min datter og meg,  en fin tur til Kabelvåg - Svolvær. Der besøket vi min sønn og drakk kaffe og spiste middag på Cina resturangen. Turen tar ca. en time hver vei så det er ca. 6 mil med nydelige lofotveier. Det var 1. gang jeg kjørte denne turen så det var ekstra kos med det fine været.

Nydelig utsikt fra leiligheten til min sønn i Kabelvåg.

Da vi skulle kjøre hjem, startet ikke sykkelen. Den var vist fri for strøm. En kjapp bakkestart fikk den opp å gå igjen, og vi kjøret videre. Hjemme igjen satte jeg sykkelen i garasjen, og jeg snakket jo litt med min mann og onkel Fred for å finne ut av hva det kunne være. Her ble synsingene mange: alt fra defekt batteri, strøm som lades ut under kjøring og strøm-tap når den sto i ro. Det var ikke måte på hva som KUNNE være feil... Jeg ble litt bekymret og så at 1000 lappene kunne fly avgårde. Neste dag Kjørte jeg bort til klubbhuset hvor  snille Onkel Fred målte lade egenskapene på batteriet mens den sto i ro og mens den var i igang med et voltmeter. Normalt skal en sykkel som er i gang lade batteriet med et høyere tall når man gir litt gass (akkurat som på biler hvor man kan lade opp batteriet med å kjøre en lengre tur). Dette gjorde vist mitt også, dermed var ikke feilen at det ikke ladet når man kjøret. Det ble litt mer synsing og noen gode råd.

Trangt er det, men med litt lirking kommer det ut.

Hjemme igjen parkerte jeg sykkelen for natten og håpet at det var et engangstilfelle. Neste dag var det strålende sol og jeg hoppet glad og forventningsfull i kjøreklærne for å kunne nyte en tur for å drikke kaffe. Når jeg vrir om nøkkelen er sykkelen død. Ingenting... ikke en aldri så liten gnist for å starte.  Jeg monterer ut batteriet og setter på lading (jeg begynner å  bli flink å ta inn og ut batteriet) batteriladeren lyser gult..Den skal jo lyse grønt så jeg lar den stå på mens jeg hiver meg i bilen og drar for å være litt sosial. Mens jeg er å handler sender Hege ( i klubben) en melding og spør om vi skal ut å kjøre tur...jeg svarer om at hvis jeg får sykkelen til å starte så kommer jeg.
Når jeg kommer hjem ser jeg at det lyser grønt på batteriladeren, jeg hiver på meg MC klærne og monterer på plass batteriet. Sykkelen starter som en drøm. Jeg drar på lykke og fromme og håper sykkelen ikke stopper når vi stopper.

3 jenter på tur, i bakgrunnen er golfbanen på Hov.

Vi kjører en tur til vakre Hov på Gimsøy.  Ca 10 mil tilsammen fram og tilbake. VI (Hege, Lise og jeg) Tar en kaffe og en kakebit mens vi prater og koser oss i sola. Det er 1. gang at vi bare vi jentene i klubben kjører tur alene uten mannfolkene. Jeg er litt usikker på hvor mange jenter vi er i klubben med lappen, men kanskje 6-8 stykker som kjører aktivt, tror jeg?  Når vi skal dra der i fra er jeg spent på om sykkelen starter..DET gjør den og turen hjem går utmerket. Lav sol gjør det tidvis vanskelig å se, men sykkelen flyter fint på veien.

Min onkel Inge ringer meg og lurer på størrelsen til batteriet i cm (både høyde, bredde og dybde) og Volt på batteriet, han har vist et som kanskje kan passer, man han skulle sjekke. Inge er elektriker så strøm har han greie på, han er også en gammel MC kjører. Jeg spurte samtidig om jeg kunne la batteriet så på lading hele natten selv om det ikke var utladet, og det kunne jeg. Men han anbefalte meg heller å skru av den ene polen for å se om batteriet fremdeles tapte strøm. Dermed kunne jeg avgjøre om det var batteriet eller strøm tap på anlegget som var problemet.

I dag da jeg kom hjem koblet jeg batteriet på igjen, sykkelen startet! For å være på den sikre siden satte jeg på bateriladeren og så at det lyste gult og grønt. Det betyr at det er lite strøm på det.

For å å huske Ah tok jeg bilde, det er så mange hjelpsomme menn som spør om det :-)

En telefon til elsklingen, fikk meg deretter å ta batteriet med til Ballstad for å få målt syre lading eller å kjøpe nytt batteri. Elskingen står på Biltema i Harstad og sier at et nytt batteri koster ca 600 kr der. Jeg skal sjekke hva de koster her hjemme.