Hvorfor spiser vi?
Jo, det gjør vi hovedsakelig fordi kroppen trenger daglig tilførsel av næringsstoffer. Hensikten er ¨gi energi til livsfunksjonene, reparere utslitt vev og produsere nye celler. I tillegg kreves det en viss reserve å ty til i nødsfall. Det ligger innebygd i metabolismen vår at overskudd lagres til krisetider. Noe som betyr at fysiologien vår er vel forberedt til dårlige tider. I vesten har vi veldig få ”dårlige tider”, tvert i mot så har vi veldig mange super bra tider, vi har dem hele tiden. Dette i kombinasjon med en vannvittig tilgang på mat som ikke er ernæringsmessig riktig gjør at vi velger feil for. Gang på gang, dag etter dag. Fordi det er der, lett tilgjengelig og så smaker det jo godt. Vi er indoktrinert fra vi var barn at mat skal smake godt, vi trenger ikke spise noe vi ikke har lyst på når det finnes noe annet som vi har lyst på. Hvem har ikke lyst på søtt, salt og smakfulle opplevelser som trigger lykkefølelse og smaksløker?
De fleste i den vestlige verden spiser også av andre grunner en å dekke ernæringsmessig hensyn.
Hvilke grunner har du når du spiser?
Har du tenkt over det?
Er du opptatt av at det du putter i munne skal være best mulig drivstoff for kroppen din eller har du andre grunner?
Når du har kjøpt en ny bil så vil du bare fylle den type drivstoff som er best for bilen. Da velger du ikke drivstoff ut fra følelser, sosiale relasjoner eller andre grunner. Hvorfor er det så annerledes med den maten du selv velger til din egen kropp?
Da barna var nyfødte valgte man ut de beste produktene som skulle tilføre den nye kroppen best mulig næring så den kunne vokse og utvikle seg rett. Underveis var vi til helsesøster og fikk målt og veid barnet og sett at maten vi gav hadde ønsket virkning. Men så, etterhvert som barnet blir større og forlanger annen mat som vi vet ikke er bra for dem gir vi etter..og gradvis endres kostholdet seg fra å ha en ernæringshensikt til å bli belønning, kos, og ettergivent ut fra behov om å stilne kravene hos barnet.
Gjennom et livsløp vil individet endre kostholdet fordi det i livets ulike faser har ulike næringsbehov, men også fordi det utvikler varierte sykdommer og allergier, blir gravide, deltar i ulike typer yrker, og over tid opptrer i nye sosiale miljø som kan kreve spesielle normer for diett og kosthold.
Det er slik at hos en frisk person virker tanken, synet og lukten av mat stimulerende. Hjernen samordner disse impulsene; det limbiske system, beltevindingene og hippocampus aktiviserer appetitt senteret i hypothalamus. Luktelappene og synsbarken overfører informasjon gjennom midthjeren og thalamus, og setter i gang sekresjon av spytt og magesaft ved hjelp av det autonome nervesystemet. Skjer dette samtidig med at blodsukkeret er lavt og magesekken tom, forsterkes ytterlige lysten på mat. Vi blir sultne.. på ett eller annet. Men hva tyr vi til når vi blir sultne og er på farta og ting skal skje så raskt? Jo, mat som er lett å spise i farta, halv fabrikat, sukkertøy og lignende. Dette demper det en stund, til vi får spis den egentlige middagen, den egentlige frokosten eller kveldsmåltidet. Og mange ganger blir disse måltidene også erstattet av et innhold som ikke har noen ernæringsmessige funksjon ut over at det skal smake og å gjøre oss mette.
Etter hvert som et måltid fordøyes, og alle cellene får sine behov dekket, dempes aktiviteten i hjernestammens nervesenter, og man føler seg døsig og tilfreds. Varmen fra stoffskifteprosessene bidrar også til det kroppslige velvære man føler etter et godt måltid. Men kroppen reagerer ikke om den får rett mat eller feil mat, den reagerer på at magesekken er fylt opp der og da. Senere skjer alle de fysiologiske tingene i kroppen som sender signaler om at du er sulten på nytt. For kroppen har jo ikke fått tilfredstilt kravet om rett type ernæring. Den vil ha proteiner, grønnsaker og sunne fettstoffer. Når den ikke får det opplever man sult oftere og behovet for å spise øker.
Et gram protein gir 17 kj mens 1 gram fett gir 38 kj. Man kan dermed spise mer proteiner og bli mettere og samtidig gi kroppen næring. Men så trenger man også sunne fettstoffer til kroppens maskineri, men ikke i samme mengde som andre næringsstoffer, men de må være med.
En frisk person har behov for 1g protein per kg kroppsvekt per dag. Det vil si at veier man 70 kg trenger man 70 g. Veier man 80 kg trenger man 80 g. De fleste spiser mer en dette. Noe som er bra siden de fleste protein kilder også inholder vitaminer, mineraler, energi og fettsyrer. Spiser man mer proteiner kan kroppen omdanne det til sukker(forbrenning) og fett (lagring). Jeg skal senere en dag skrive mer om proteiner tenker jeg siden dette er et spennende tema. Inntaket av mat må dermed reguleres av aktivitetsnivå, alder og vekt. Ved høy aktivitet må man tilføre mer slik at kroppen får de byggeklossene den trenger for å lage de nye cellene, holde stoffskiftet i gang og kjøre alle de finurlige prosessene som finnes i kroppen.
For meg selv er det slutt på den tiden jeg bare tok det første og beste jeg hadde lyst på, uten tanke på innhold og produksjon. Nå velges mat ut fra kriterier som at de skal smake og se godt ut, inneholde de stoffer jeg trenger til kroppen min og jeg er bevist på hvordan jeg lager maten.
Viktig spørsmål som vi som kunder må stille oss er:
• Hvilken hensikt har den maten vi lager og spiser?
• Spiller den en rolle i sunt kosthold?
• Gir jeg kroppen den beste drivstoffet?
• Hva er den egentlig laget av?
• Varer produsert i ulike land/ spiller det en rolle hvilken arbeidskraft som produserer den?
• Hvilke produksjonsmetoder er brukt, finnes det alternativer?
• Hvor mye energi må vi forbruke for å lage produktet?
• Utslipp fra produksjon/ emballasje og lignende, hvordan og hvor foregår det?
• Ved bruk av genteknologi på høyerestående dyr må hensynet til dyrenes velferd og respekten for andre skapninger være intakt. Hvordan er det blitt det gjort her?
Dagens sprekk: mye dessert på lunsjbordet på hotellet.
Dagens motivasjon:å le sammen med hyggelige kollegaer.
Dagens trening: rask gåtur i forblåst by
