Trøstespising- et signal fra kroppen?

Det ligger i ordet, man spiser for å trøste seg selv. Det kan være mye rart man man putter i munnen for å trøste seg selv, men ofte er det noe fettrikt og/ eller sukkerholdig mat som gjør nytten. Nettopp fordi denne typen mat stimulerer reseptorer i hjernen slik at serotonin-nivået i hjernen stiger, noe som gir kortvarig velbehag og bedre humør. Trøstehormonet serotonin, er samme hormonet som frigjøres nå vi spiser sjokolade.

Forskning har funnet ut at nettopp kombinasjonen av mye fett og raske karbohydrater som sukker og stivelse «trøster» ved og demper stress som stresshormoner frambringer. Dette henviser fedon.no om. Nå har jeg jo tatt hånd om stresshormonene mine i kveld gjennom trening, men av en eller annen grunn ble jeg ikke happy av det. Ellers virker trening alltid slik at jeg blir i bedre humør.

Hvorfor i alle dager skriver jeg om trøstespising i dag da? Jeg har jo ikke noe behov for å trøste meg selv med mat? Jeg trodde i alle fall ikke det selv. Men i dag har jeg begynt å lure. Jeg er ikke lei meg eller trist, men er i litt sånn ”blått” humør. Hvis jeg skal se dypere i meg selv så skyldes det nok at elsklingen er dratt på jobb og jeg har 14 netter med en stor seng alene å se fram til. I tillegg fikk jeg vondt i en skulder etter trening i dag og det sitter jeg nå kjenner på. Synes litt synd i meg selv samtidig som jeg lattermildt konstaterer at jeg bæser uten grunn. For jeg har egentlig ingen grunn til å være i dette humøret. ( Å Bæse er et gammelt nordnorsk ord for syter, bestemor brukte det når vi ungene ble for selvopptatte og klagde over livet. )

Men jeg kjenner på følelsen av at kroppen min skriker etter noe godt. Helt noe som er søtt eller fett. Så hva gjør jeg? Jo, jeg spiser tørket kjøtt og skriver på bloggen min. Kjøttet har smak og proteiner og hendene mine er opptatt med å skrive. Så kommanderer jeg kroppen min må holde opp å tulle og slå seg til ro igjen.

Siden jeg ble opptatt av temaet, og sitter her og forsøker å bekjempe trøstespiseangrepet, gjorde jeg noen kjappe søk på nett ang trøstespising. De fleste nettsider kobler det opp mot dårlige følelser, behov for dempe dem, overvekt, spiseforstyrrelser og jojo slanking. Ingen hyggelig lesning altså. IKS bruker begrepet tvangsspising og i diagnosesystemet brukes begrepet overspising. Ordet trøstespising finnes ikke innen medisinen.

Berg Ottesen fra IKS sier at alle trøstespiser, hvis man definerer det som å gi seg noe ekstra, noe godt en dag man er spesielt sliten eller synes man trenger noe ekstra for hyggens skyld. Det er det heller ikke noe feil med, det gjør de fleste av oss. Problemet oppstår når det er den eneste måten man kan gi seg selv noe godt på, og det også skaper skyldfølelse og skam, som det gjør for de som har spiseforstyrrelser. (http://www.klikk.no/helse/dinkost/vektkontroll/article556216.ece). 

Så når jeg evaluerer min egen adferd i dag, så må jeg innrømme at jeg har vært inne på tanken om hvordan jeg ellers kan få meg selv til føle meg bedre. Her kom jeg på flere alternativer:

lese i en bok jeg liker,
tenne stearinlys og kose meg i sofaen,
se et program på tv jeg liker,
rydde unna rot som har plaget meg,

tenke på hva jeg skal gjøre med hagen min i vår

planlegge ferien
ringe en venninne osv. 

Jeg mangler ikke ideer, men likevel går tankene mine til masse godt som jeg bare har lyst å spise mens jeg dumpe ned i sofaen og bare nyter mens jeg ser på tv elle leser boken. Jeg har allerede kikket gjennom skapene og jeg har registrert sjokoladekulene og lørdag godter til jentungen øverst i skapet, jeg har sett ostepoppen og tortillaen som ble handlet, men ikke spist for noen uker siden i skapet. Jeg vet jeg har mer ostekakeis i fryseren. Tanken er forlokkende og hva søren gjør noen ekstra kalorier eller litt ubalanse i blodsukkeret, etter noen dager kan jeg få det jevnt igjen, Det greier jeg glatt. …..

Også kommer tanken på ”hvordan vil jeg føle meg etterpå hvis jeg gir etter nå”?
Ikke særlig bra tenker jeg. Så planen er å ha en dag hvor jeg planlegger å spise en del usunne ting, kose meg med det, men la det bli med den dagen/kvelden. Så kan jeg se hvordan jeg føler meg etterpå og om det påvirker meg.

Så hva kan jeg gjøre i mellomtiden da? Jo, jeg kan finne alternativer som er sunne. Bær for eks. er godt. De er litt dyre, men de koster ikke mer en pose smågodt ville ha gjort. Jeg kan spise popcorn eller frukt som banan, pære eller melon. Nøtter er også greit, men nøtter er hverdagskos hos meg så det gir meg ikke noe ekstra. Jeg kan lage en fruktsmootie eller jeg kan bruke tiden fram til kvelds med å planlegge noe ekstra godt til kveldsmåltidet.

Til slutt ble det kveldsmåltid med kokt egg, med rogn, avokado og fetaost med noen skiver fenalår. Sunt å godt å småspise. Holder ikke dette lager jeg meg litt popcorn senere i kveld.

Ellers flommer det over med gode råd om hva man bør spise for å unngå stress og forebygge trøstespising. 

http://www.kk.no/511779/maten-du-kan-trostespise sier at avokado er bra siden det har høyt innhold av sunne fettsyrer. Nøtter som mandler, pistasj eller valnøtter kan være lure å strekke seg etter når man er sugen på noe godt. De er proppfulle av vitamin E og antikoksidanter som styrker immunforsvaret. Nøttenes høye innhold av B-vitaminer hjelper kroppen din å takle ubehagelige hendelser.

Nytt for meg var det at havregryn får hjernen til å produsere mer av trøstehormonet serotonin. Og siden det har høye verdier av fiber frigjøres de langsommere. Jo saktere kroppen absorberer karbohydratene, jo stødigere flyter serotoninen i kroppen din, hevder Judith Wurtman, forsker og forfatter av The Serotonin Power Diet. i tillegg  er havre godt for hjertet fordi den inneholder flerumettet fett, og fordi den bidrar til å redusere kolesterolnivået i kroppen. Havre er godt for magen fordi de vannløselige fibrene forbedrer tarmens mikroflora. Havre er godt for formen fordi havren har lang nedbrytingstid, og bidrar til å holde blodsukkeret stabilt. Dette får meg til å tenke på at jeg bør spise litt havregryn. Kanskje på tide å lage noen havregryn boller? Det er snadder med coscos, sjokolade og sukrin..nam å trøstespise.

Ellers er vist magnesium genialt for å takle stress. Magnesium er det i spinat. En kopp om dagen gir deg 40 % av dagsbhovet. Mange får ikke i seg nok magnesium og det gjør dem gretne. Grettne mennesker blir lett stresset. Noe som igjen gjør at mange trøstespiser. ellers er det mange som har magnesium mangel og det kan gi utrolig mange rare (eller burde jeg si vanlige) symptomer kan være søvn problemer og lite energi. Etter oksygen, vann og grunnleggende matvarer, kan Magnesium være det mest viktig element som trengs av kroppen. Magnesium er ansvarlig for aktivere over 300 ulike biokjemiske reaksjoner som er nødvendig for at kroppen skal fungere riktig sier The natural phat.

Min strategi for tiden er å kjenne etter hvorfor jeg har lyst på noe godt og så finne ut om det finnes andre løsninger på behovet. Kanskje har jeg slurvet litt med kostholdet i det siste? Mulig det er blitt for ensidig. Et alternativ er også å se om det finnes andre måter å belønne meg selv på/ trøste meg selv på en å putte noe i munnen. Og jeg absolutt vil putte noe i munnen se etter om det finnes noe som er sunnere en smågodt og chips. Å drikke et glass vann er også lurt har jeg funnet ut. Det kan jo hende jeg rett og slett er tørst.

Hva er din strategi for å unngå å trøstespise?