Hvordan ungå forbrukerfella?

Ettertankens tid.

Over år har det grodd missfornøyde tanker om bruk og kast samfunnet fram i meg. Som små frø ble dem sådd ut fra psykologiske mekanismer jeg merket samfunnet rundt meg og i meg selv. Vi bli lykkelige av handle.Lykkelig av å kjøpe ting vi kanskje trenger, men i de fleste tilfeller helt klart ikke trenger. Vi kaster ting som fungerer helt ypperlig for å kjøpe noe nytt. Og så er vi glade over å få en ny look eller friske opp huset vårt i smått og stort. Hvorfor ønsker vi oss disse små lykke øyeblikkene?  I går kveld ble jeg sittende oppe og se på NRK. De sendte  Lurt i forbrukerfellen? ja, jeg vet at jeg burde gått å lagt meg siden det var sent (hvorfor sendes det ikke i beste sendetid hvor det kan nå flere mennesker?) Programmet krystalliserte mange av tankene mine og skapet mer ettertanke og en bestemmelse grodde kraftigere fram. Jeg vil ikke være en like stor del av dette.   Kjøpeindustrien har skapt et behov i oss som forbrukere. De underbygger de psykologiske aspektene med å skape et behov for nye ting.Jeg ser det daglig på FB der mennesker legger ut nye bilder fra ting de har kjøp, hvor glade de er over nye lys, duker, møbler, pynt osv.. ting som i løpe av måneder må erstattes av nye ting. Hva du trives med i hjemmet ditt er mote ikke forankret i din egen smak lenger.

 

Det danner seg enorme hauger med ting som er fult ut brukbare, men betegnes som søppel, rundt om i landende. Ting blir til søppel lenge før det når ut til oss forbrukerne. Haugevis av uåpnet elektronikk, møbler, klær og matvarer ligger allerede kassert på søppeldeponi. Dette er også en helt egen industri. Så sammensatt og kompleks at det er imponerende, men hvor blir det av alt det vi ikke kan gjenbruke? 

Noen som er fingerferdig får nok til noe slikt. Jeg ville ha blitt veldig glad.

Jeg tusler inn på badet mitt og ser på de helt vanlige litt slitte innredningen der. Jeg burde gjøre noe med fargene og sånt, det er gammelt og kjøpt slik da jeg valgte nytt hus. Nei, de er ikke bygd for å leve i generasjoner, men de fungerer fint enda selv om de ikke har de siste fargene eller fordi de har noen sår her og der . Nei, de er ikke pene, eller moderne, men de er funksjonelle. I stede for å kaste dem ut lurer jeg på hvordan jeg kan bevare dem, forandre dem slik at de holder sin sjarm ende noen år? Jeg trenger kunnskap om hva og hvordan jeg skal få dette til for jeg er ikke håndverker. Jeg må spørre meg fram og finne ut av dette. Jeg vil ikke kaste bare for å kaste. Det er en lovnad til meg selv på slutten av dette året. Jeg skal gå mer i meg selv og ikke kjøpe gleden min i nye ting i alle fall. Kanskje jeg kan be en av de flinke venninnene mine om å hekle nye knotter til meg?

Det nærmer seg jul.. den store kjøpefesten. Tiden der vi skifter ut alt fra pen kjolen, pen skjorten, skoene, sofaen, kjøkkeninnredningen, lekene til barna, nips til hjemmet, datamaskinen, mobilen, smykkene osv.Vi kjøper i gjennomsnitt et nytt plagg hver 5 dag sier stattestikke. er det rart det er overfylt i alle skap og vi kaster søppelsekker av klær hver gang vi rydder?

De fleste holder nok julegavebudsjettet på et minimalt nivå, selv om reklamen vil ha oss til å kjøpe dyre ting for å vise vår kjærlighet. Budskapet er tydelig, du elsker meg ikke om du ikke kjøper det dyre, det beste og det nyeste. Hjemmene være fylles av en enorm mengde nye ting. Ting vi blir jo glade for, men sannsynligvis ikke trenger og etter noen måneder er det søppel eller hylleskrot. 

Hjelpeorganisasjonene blir mer aggressive i markedsføringen nå før jul, Vi kan kjøpe en ny følelse: god samvittighet. "Gi til oss. Gi til oss i stede for til handelsstanden". Et godt argument siden det selvfølgelig er lettere å kjøpe seg fri for dårlig samvittighet en å bidra selv. 

En dags glede gir store søppelhauger

Men hva med å gi noe mer personlig? Gi noe som viser at du liker den du gir gaven til, at du vil tilbringe tid sammen med dem, eller at du har laget noe som viser at du tenker på dem og har brukt av tiden din for å gjøre dem glad? For hva er det egentlig som gir oss mennesker lykke? 

Jo, samvær med andre mennesker, omtanke og kjærlighet. Ting vi kan og bør gi hele året, men som kanskje er ekstra hyggelig å få i juletiden? Dette gir ikke store hauger av søppel, det gir effekter som sprer glede og hygge i andre menneskers liv. Det kan hjelpe dem gjennom en krise i de kommende månedene og gi dem styrke i eget liv. I år skal jeg selv forsøke å få dette til på et vis. Jeg er sent ute og vet jeg har bommet på noen allerede. Jeg har allerede handlet inn nye fine julegaver til mange rundt meg. Men nå kan jeg kanskje ta noen valg i dag og gjøre noe andreledes resten av julen. Det er aldri for sent til endring.  Jeg har lært at jeg ikke kan endre verden, men jeg kan bidra til en liten forskjell. Og da må jeg starte med meg selv. 

Jeg vet jeg blir mer glad for ting folk ha lagd eller et ønske om å tilbringe tid sammen med meg, en invitasjon til en tur i fjellet, eller på veien, til grilling eller noe annet. Det er dette som gjør meg glad, sannsynligvis er det det som gjør de rundt meg også glad. 

Hvordan bidrar du til å minske søppelhaugene og gjenbruke ting?

Har du noen gode ideer til hvordan man kan få det til så del dem gjerne her.

Nye vaner?

I det siste har jeg lurt på hvilke nye vaner jeg har innarbeidet meg. Spørsmålet er også om de er blitt vaner eller om jeg fremdeles må bruke energi på å huske hva jeg skal gjøre rett?

Jeg har alltid vært en små spiser eller kvelds spiser. Å sitte foran tv eller pc på kveldene med film eller arbeid innebærer at jeg trenger noe å putte i munnen min mens jeg jobber. Tidligere har jeg spist restemiddag, tortilla, sjokolade og drukket brus (tab). Etter at jeg sluttet med TAB har jeg hatt vann eller vann med kullsyre i glasset mitt. I stede for usunne alternativer har jeg en skål med nøtter og 70% sjokolade som jeg småspiser av, eller jeg lager rester fra den sunne middagen eller kveldsmat. Joda, jeg små spiser fortsatt om kveldene, men alternativene er sunnere. Det er liksom da jeg får puttet inn mellommåltider som jeg egentlig skulle ha hatt på dagen.

Det optimale hadde sikkert vært å ikke spise etter kl 20.00, men det er liksom ikke meg. Og siden det da ikke gjør noe om jeg ikke får i meg frokost før i 11-13 tiden er det greit tenker jeg. 

Nedenfor er en liste over ting jeg egentlig synes går greit:

Apertiff har gode tips til å servere vann

*Vann, bris, ingerfærte og kaffe med soyamelk.
Dette er det jeg drikker. Mest vann fordi kroppen trenger det og det smaker helt ok. Det er et problem når man er på kafe eller borte hos folk, noen synes det er utrolig vanskelig å bare servere vann. og noen ganger er det litt kjedelig å ikke ha alternativer. Jeg pleier å si ja takk til kaffe, for å få vertskapet til å roe ned. Jeg trenger ikke drikke den om jeg ikke har lyst på.


*Jeg har alltid kanel på kaffelatte, eller i baking og matlaging der det passer.
Fordi kanel er blodtrykksenkende, blodsukkerstabiliserende og først og fremst smaker godt.

Hvorfor du bør spise chili? se her

*Jeg spiser mye ikke av brødmat, boller, eller bakevarer med H mel.
Fordi jeg får vondt i maven av mel og fordi mel omdannes til karbohydrat i kroppen og øker insulinmengden i blodet og dermed gir høyt blodsukker.Det hender jeg av og til sprekker og da betaler jeg med å være dårlig i noen dager.
*Jeg lager proteinbrød og knekkebrød før jeg trenger det
Fordi da går jeg aldri tom, det smaker godt og holde blodsukkeret stabilt.

Det kan være veldig vanskelig å unngå stivelseprodukter

* Jeg unngår mat som har mye stivelse og sukker på butikk og restauranter. Jeg velger bort ris, pasta, poteter til fordel av grønsaker og mer proteiner.
Fordi jeg vil holde blodsukkeret i balanse og fordi jeg synes at grønnsaker er bedre på smak. Men av og til er det ubehagelig å være så sær, da spiser jeg litt eller lar det ligge igjen på tallerken.

*Ser at det kan være vanskelig ¨å komme inn i trenings mønster hvis jeg har vert ute av det noen dager. Dørstokkmila kan bli veldig høy og kreve mye motivasjon og selvkontroll.

Bær er en fin erstatting for smågodt

* Jeg kjøper mer ferske bær.
Det smaker godt og det er sunt for kroppen. Selv om det ofte er dyrt så tenker jeg at noe ekstra skal jeg unne meg selv.

* Jeg lager større porsjoner med middagsmat.
Fordi da har jeg til lunsj, kvelds eller frokost, det er bare å varme opp.

Hvorfor spiser du?

Hvorfor spiser vi? 

Jo, det gjør vi hovedsakelig fordi kroppen trenger daglig tilførsel av næringsstoffer. Hensikten er ¨gi energi til livsfunksjonene, reparere utslitt vev og produsere nye celler. I tillegg kreves det en viss reserve å ty til i nødsfall. Det ligger innebygd i metabolismen vår at overskudd lagres til krisetider. Noe som betyr at fysiologien vår er vel forberedt til dårlige tider. I vesten har vi veldig få ”dårlige tider”, tvert i mot så har vi veldig mange super bra tider, vi har dem hele tiden. Dette i kombinasjon med en vannvittig tilgang på mat som ikke er ernæringsmessig riktig gjør at vi velger feil for. Gang på gang, dag etter dag. Fordi det er der, lett tilgjengelig og så smaker det jo godt. Vi er indoktrinert fra vi var barn at mat skal smake godt, vi trenger ikke spise noe vi ikke har lyst på når det finnes noe annet som vi har lyst på. Hvem har ikke lyst på søtt, salt og smakfulle opplevelser som trigger lykkefølelse og smaksløker?

De fleste i den vestlige verden spiser også av andre grunner en å dekke ernæringsmessig hensyn.
Hvilke grunner har du når du spiser?
Har du tenkt over det?

Er du opptatt av at det du putter i munne skal være best mulig drivstoff for kroppen din eller har du andre grunner?
Når du har kjøpt en ny bil så vil du bare fylle den type drivstoff som er best for bilen. Da velger du ikke drivstoff ut fra følelser, sosiale relasjoner eller andre grunner. Hvorfor er det så annerledes med den maten du selv velger til din egen kropp?

Da barna var nyfødte valgte man ut de beste produktene som skulle tilføre den nye kroppen best mulig næring så den kunne vokse og utvikle seg rett. Underveis var vi til helsesøster og fikk målt og veid barnet og sett at maten vi gav hadde ønsket virkning. Men så, etterhvert som barnet blir større og forlanger annen mat som vi vet ikke er bra for dem gir vi etter..og gradvis endres kostholdet seg fra å ha en ernæringshensikt til å bli belønning, kos, og ettergivent ut fra behov om å stilne kravene hos barnet. 

Gjennom et livsløp vil individet endre kostholdet fordi det i livets ulike faser har ulike næringsbehov, men også fordi det utvikler varierte sykdommer og allergier, blir gravide, deltar i ulike typer yrker, og over tid opptrer i nye sosiale miljø som kan kreve spesielle normer for diett og kosthold.

Det er slik at hos en frisk person virker tanken, synet og lukten av mat stimulerende. Hjernen samordner disse impulsene; det limbiske system, beltevindingene og hippocampus aktiviserer appetitt senteret i hypothalamus. Luktelappene og synsbarken overfører informasjon gjennom midthjeren og thalamus, og setter i gang sekresjon av spytt og magesaft ved hjelp av det autonome nervesystemet. Skjer dette samtidig med at blodsukkeret er lavt og magesekken tom, forsterkes ytterlige lysten på mat.  Vi blir sultne.. på ett eller annet. Men hva tyr vi til når vi blir sultne og er på farta og ting skal skje så raskt? Jo, mat som er lett å spise i farta, halv fabrikat, sukkertøy og lignende. Dette demper det en stund, til vi får spis den egentlige middagen, den egentlige frokosten eller kveldsmåltidet. Og mange ganger blir disse måltidene også erstattet av et innhold som ikke har noen ernæringsmessige funksjon ut over at det skal smake og å gjøre oss mette.

Etter hvert som et måltid fordøyes, og alle cellene får sine behov dekket, dempes aktiviteten i hjernestammens nervesenter, og man føler seg døsig og tilfreds. Varmen fra stoffskifteprosessene bidrar også til det kroppslige velvære man føler etter et godt måltid. Men kroppen reagerer ikke om den får rett mat eller feil mat, den reagerer på at magesekken er fylt opp der og da. Senere skjer alle de fysiologiske tingene i kroppen som sender signaler om at du er sulten på nytt. For kroppen har jo ikke fått tilfredstilt kravet om rett type ernæring. Den vil ha proteiner, grønnsaker og sunne fettstoffer. Når den ikke får det opplever man sult oftere og behovet for å spise øker. 

Et gram protein gir 17 kj mens 1 gram fett gir 38 kj. Man kan dermed spise mer proteiner og bli mettere og samtidig gi kroppen næring. Men så trenger man også sunne fettstoffer til kroppens maskineri, men ikke i samme mengde som andre næringsstoffer, men de må være med.

En frisk person har behov for 1g protein per kg kroppsvekt per dag. Det vil si at veier man 70 kg trenger man  70 g.  Veier man 80 kg trenger man 80 g. De fleste spiser mer en dette. Noe som er bra siden de fleste protein kilder også inholder vitaminer, mineraler, energi og fettsyrer. Spiser man mer proteiner kan kroppen omdanne det til sukker(forbrenning) og fett (lagring). Jeg skal senere en dag skrive mer om proteiner tenker jeg siden dette er et spennende tema. Inntaket av mat må dermed reguleres av aktivitetsnivå, alder og vekt. Ved høy aktivitet må man tilføre mer slik at kroppen får de byggeklossene den trenger for å lage de nye cellene, holde stoffskiftet i gang og kjøre alle de finurlige prosessene som finnes i kroppen.

For meg selv er det slutt på den tiden jeg bare tok det første og beste jeg hadde lyst på, uten tanke på innhold og produksjon. Nå velges mat ut fra kriterier som at de skal smake og se godt ut, inneholde de stoffer jeg trenger til kroppen min og jeg er bevist på hvordan jeg lager maten.

Viktig spørsmål som vi som kunder må stille oss er:

•         Hvilken hensikt har den maten vi lager og spiser?

•         Spiller den en rolle i sunt kosthold?

•         Gir jeg kroppen den beste drivstoffet?

•         Hva er den egentlig laget av?

•         Varer produsert i ulike land/ spiller det en rolle hvilken arbeidskraft som produserer den?

•         Hvilke produksjonsmetoder er brukt, finnes det alternativer?

•         Hvor mye energi må vi forbruke for å lage produktet?

•         Utslipp fra produksjon/ emballasje og lignende, hvordan og hvor foregår det?

•         Ved bruk av genteknologi på høyerestående dyr må hensynet til dyrenes velferd og respekten for andre skapninger være intakt. Hvordan er det blitt det gjort her?

Dagens sprekk: mye dessert på lunsjbordet på hotellet.

Dagens motivasjon:å le sammen med hyggelige kollegaer.

Dagens trening: rask gåtur i forblåst by

Dekorering av egg

I påsken er det morsomt å farge og dekorere egg. Dette er en hyggelig å gjøre sammen med barna, familien, venner eller kjæresten eller som en overraskelse til et selskap, eller for å pynte i leiligheten eller huset. 

Man trenger ikke kjøpe inn farger fra butikken, man kan fint bruke det man selv har i huset. Det trenger heller ikke være Påske for å farge eggene, man kan faktisk gjøre det hele året. 

Sannsynligvis har du noe i skapene dine fra før som kan brukes for å farge egg. Du kan bruke: spinat, paprika, gurkumeie, løkskall, blåbær, kaffe, rødbeter, saltvann osv.

 Ønsker du ikke kokte egg kan du ha rå egg i fargeblandingen.  Kok opp vann med ønsket farge i.  La blandingen avkjøles og hell i skåler for dypping eller la eggen ligge i blandingen en time. Ønsker du en marmorert effekt påfør litt olje på egget. Vil du ha en mønstret effekt knyt en hyssing rundt egget. Dypp så i vei og lag dine helt naturlige påskeegg! Ønsker du et blankere resultat, gni inn eggene med litt matolje til slutt.

Gule egg: Ha løkskall i kokevannet. Bjørkepinner, einer og tang kan også brukes.
Grønne egg: Grønne egg får man ved å koke dem i spinatvann. Er du ved sjøen, kan du også bruke sjøvann til kokevann. Da vil eggene bli grønnaktige.
Røde egg: Røde egg får du ved å koke eggene sammen med rødbeter.

Her  fant jeg noen oppskrifter på farging av egg.

Rødbeter, grovhakk flere rødbeter og kok disse med 2 ss eddik og 1 ts vann. Kok i min 30  min. Dette gir en rosa farge.

Rødkål, ca 1 rødkål dekket med vann samt eddik og salt. Kok i min 30 mim. Dette skal gi en blå farge. 
Kaffe, 2 kopper veldig sterk kadffe blandet i eddik og salt. La eggene også her trekke i min 30 minutter. Gir en lys brun farge.
Spinat og gurkemeie, ca 1 pakke spinat og 1 ss gurkemeie. Ha i eddik og salt fra starten av. Dette gir gule egg med ett svakt grønnskjær. 
Blåbær kan gi en lilla farge.


 Man kan også lime ting på eggene hvis man vil. Perler, glitter, paljetter, skjell, kongledeler, gress, blad osv. Blir eggene veldig pene kan man legge dem på et fat eller henge dem opp i en tråd til pynt.

Hvis man strør sukker eller salt over egget så får man en fin hinne av naturlig glitter som gir fin effekt.

 God påske.

NRK viser eggdekor

Hva er påske uten egg?

I disse påske tider er det på tide med egg fakta:
Vi spiser dobbelt så mye egg i påsken. Fredrikstad blad melder at vi spiser 4, 6 millioner egg. Egget inneholder alle livsnødvendige næringsstoffer, unntatt vitamin C. 
Det britiske matttilsynet (Food Standard Agency) går ut og sier at egg absolutt bør være en viktig del av kostholdet, og har ikke satt noen øvre grense for hvor mange egg man bør spise. Det er ikke farlig for kolesterolet (om du ikke har forhøyet kolesterol i utgangspunktet for da må man være forsiktig med alt fett).
Egg kan varieres i det uendelige; kokt, stekt, rå, eggerøre, omelett, eggedosis, eggekrem, eggefluff, i kaker, supper og sauser osv. Det kan spises til både frokost, lunsj, middag og kvelds.


Egg er holdbar lenger en påstemplet dato, på grunn av et EU direktiv som tar hensyn til Salmonellabakterier og at eggene ute i Europa står utenfor kjøledisker er holdbarheten bare 28 dager. Egentlig er norske egg holdbare i mange måneder siden de ikke inneholder Salmonellabakterier.  Ekstra holdbare egg får du hvis du snur eggene slik at de skifter side å ligge på.

Det er mange gode grunner til å spise egg Matavisen  skriver om 7 av dem her:
1. det har proteiner av ypperste kvalitet, et egg har ca. 8 g.
2. Vitaminbombe: med tolv forskjellige vitaminer. A, B, D, E og K vitaminerbare ligger der å venter på å bli fortært. Fra B-vitamingruppen er egget blant annet en kilde til folat og biotin. Det inneholder D-vitaminer, noe som er sjelden i matvarer. Minuset er at det ikke har C vitamin.
3. 8 mineraler. Jern, kalsium, natrium, kalium, magnesium, fosfor, sink og selen kan settes på menyen.
4. De inneholder riktig type fett. Ett egg inneholder kun 6,4 gram fett, og det meste er fra sunn umettet fett. Alt i alt får du et stort spekter av sunne næringsstoffer for bare 90 kalorier fra et egg!
5. Gravide bør spesielt unne seg et egg til frokost. Det er fordi et foster behøver kolin til utvikling av hjernen Det er en god kilde til kolin. Dette er et viktig stoff som bidrar til å regulere hjernen, nervesystemet og blodsirkulasjonen..
6. Studier viser at egg er bra for hår, negler og øyne.
7. Ifølge en annet studie ved Harvard School of Public Health, er det ingen signifikant sammenheng mellom å spise egg og hjertesykdommer. Faktisk kan, ifølge en studie, regelmessig inntak av egg forhindre blodpropp, hjerneslag og hjerteinfarkt.

Hva er din beste oppskrift på egg? Del den gjerne

med meg.

I dag er tankene mine oppattat av KS sitt innspill til ny lønnsavtale for lærerne. Lurer på hvordan man skal få rom til å tilrettelegge og planlegge, etterarbeide og følge opp hvis de får igjennom sin nye avtale.

I cannot teach you
but i can creat

a situasjon in wich
you can learn.

For meg er det hele essensen av læreryrket. Men blir det mulig i framtiden? 

Trening..igjen :-)

Etter noen måneder uten trening i organisert form er det tilbake til rutiner igjen. Uff da, noen måner viste seg til å bli minst 7 måneder..men nå er det nok. Nå er det Back to Basic. Jeg har skiftet treningssenter, fra Stamina til Trivsel. Etter noen treningsøkter der tro jeg at jeg trives. Jeg har bestilt en innføringstime hos en fysoterapaut, men i mens gjør jeg øvelser som jeg er vant med.

En vanlig time består av oppvarming 15 min. Siden jeg synes det er gørr kjedelig tar jeg 6 min gå/løp, 1000 m roing og 5 min på elipesemaskin. ved å bytte litt på går tiden raskere og jeg får høyere intensitet.  etter på tar jeg rygg nedtrekk 3* 12, knebøy 3* 8,  ryggøvelser 3* 12,  benpress 3* 12, og flyes 3*12.
Jeg kjennte jo raskt at jeg er svakere, har dårligere kondis og er mindre utholdenhet en da jeg sluttet sist. Har redusert benpresse med  - kg,50, knebøy, flayers har sammen vekt nå som før :-), nedtrekk - 5 -10kg. I kondis greier jeg ikke løpe intervaller i like lange økter som før, og å løpe sammenhengende mer en 3 min er et slit :-). Det føles som om hjertet eksploderer og lungene ikke får luft.

Mål: Jeg skal lage tid til dette igjen.

Etter å ha lest noen tips herfra, tenker jeg at jeg i alle fall er i gang igjen og gjør en del ting rett :-)
* Jeg satser på at dårlig form gir raske resulteter, håper musklene husker hva de skal gjøre så de reagerer raskere.
* Jeg har startet med belønning= æææhh, nei. må finne på noe.
* Jeg har sikret meg ikke bare en men flere treningspartner=  Min kjøre :-) er en kjempe aktivator, en god venninne, Noen ekstra venner.
* Regelmessig = etter jobb to til tre dager i uken.
Hverdagsbevegelse = dette er et av de store satsingene frammover, mer aktivitet inn i hverdagen i tillegg til trening.
* Kosthold = innskjerping på hvetemel og sukker. regelmessige måltider.
* Kombinere styrke og kardio = få et treningsprogram som kan varieres både i intensitet og lengde.

Målet er at jeg i det minste skal opp i det samme som før i løpe av en måned.
Det  har det oppstått et problem, jeg får så innmari vindt i skuldrene ved knebøy. Det kan skyldes lite mobilitet i musklene, men vi får høre hva fysioterapeuten sier. I mellomtid satser jeg på å strekke ekstra ut i skuldre og selvfølgelig andre deler av kroppen :-) Skal komme tilbake til hva slags råd jeg fikk.

Litt motivasjon for øvelser som kanskje virker får du her.

Kongekrabbemat. Marinert kongekrabbe som er stekt er nydelig kveldsmat sammen med et glass vin.

FMarinert kongekrabbe er nydelig kosestund i sene vinterleker, ja, det er nydelig ellers på året også😄. 

Marinade:

Rapsolje

Sitron

Sitronpepper

Fersk finhakket hvitløk

Rød Cilli

Rensk ut kjøttet ved å dele skallet på klærne i to og ta ut kjøttet. Skjer i biter på ca to fingerbredder. Legge i marknaden i alt fra 2-12 timer. Varm opp margarin i en panne. Ha sterk varme på og ha i krabbebitene. Stek dem i noen minutter mens du vender dem i panna. Server varm eller kald. 

Dette er mat du kan ha både rød eller hvit vin til. Champagne eller øl er også godt. 

Vinterforberedelser

Mye vann har rent i havet og mange ting har skjedd i livet mitt siden siste blogginnlegg. Det har vært hektisk og veldig privat i hodet mitt i sommer og høst, store omveltninger i privatlivet har ført til behov for å holde ting for meg selv og la det modne. Det var ikke rom for å dele med hele verden alt som skjedde. Nå derimot begynner jeg å bli klar til å dele ting som skjer, funderinger og planer igjen. Ting har fått synke inn og stabilisert seg.  Det vil derfor komme flere blogg innlegg i tiden som kommer. 

inne på vask før lagring... i bakgrunnen står min kjære og pusser crom :-)

I dag er det en merkedag, det er nemlig 1. dagen sykkelen er på vinterlagring. Vi skriver 3. november og den første snøen har kommet og dratt igjen i alle fall to ganger. Den perioden hvor den var borte kom det våte veier og da benyttet jeg anledningen til å kjøre sykkelen nedover til klubbhuset og sette den inn på vinterlagring. Etter over en måned uten kjøring var det deilig å kjøre igjen. Selv om det høljregna og var dertil vått holdt lykkefølelsen seg hele dagen, kvelden og godt ut over dagen i dag. Det er nesten så man lurer på om man kunne ha utsatt å sette den inn litt til? Utenfor er jo gresset enda grønt selv om det er underkjøltregn som kommer ned fra himmelen.

Egentlig kunne sykkelen ha stått i min egen garasje, selv om den ikke er isolert har jeg god plass, men siden jeg skal sette på veltebøyler og noen nytt beskyttelse til tanken i vinter, tenker jeg at det er enklere å gjøre det i klubbhuset hvor det er varmt og som ofte hyggelig selskap. Det er dermed lettere å komme seg dit å jobbe med sykkelen. Dermed kan jeg også se på den og lengte til sommeren med jevne mellomrom i vinter. :-)

Typiske ting jeg gjør før sykkelen settes på lagring er:

Fylle full tank med drivstoff

Vaske sykkelen grundig

Smøre kjeden med olje

Det er som regle det hele etter at jeg fikk ny "plastsykkel". På den gamle måtte jeg pusse en hel masse crom og bling, det slipper jeg helt nå. :-) Kan heller benytte tiden til iakta min kjære mens han pusser alt blinget på sin kjære Vulkan. Pen er det, men akk, så upraktisk og arbeidskrevende :-)

Som vanlig tenker jeg nok en gang på å overtrekk som kan has over sykkelen slik at den unngår støv og skitt, men det blir nok med tanken i år også.