Tilgivelse

Jeg ble litt lei av Den positive reisen da jeg kom til oppgave tre. Ikke fordi at jeg skal slutte å være takknemlig og slutte å tenke positivt om meg selv og andre eller fordi jeg gir meg nå, men fordi oppgave tre var innmari vanskelig. Den handlet om å sende gode tanker og å tilgi. Det var tilgivelse delen som var vanskelig.

3. oppgave:

1. Send gode tanker til alle rundt deg (inkludert saktegående trafikanter:)).

2. Finn den personen som har såret deg mest i livet ditt; TILGI og send varme tanker (her VET jeg at noen av dere steiler, og tenker at det vil jeg absolutt IKKE gjøre, men jeg utfordrer deg! DU har valgt å endre deg selv og ditt liv). Dette er superviktig for at du skal kunne slippe gammelt støv.

3. Tilgi; send varme tanker. Tilgi, send varme tanker.

Hvordan jeg reagerer er det ingen andre som er ansvarlig for, det er jeg som reagerer med mistro, sviktet tillit, sinne, hat, tristhet, det er ingen som kan bestemme hvordan jeg skal føle det. Men å tilgi vil si å gi slipp på det som er skjedd og gå videre. Jeg trodde at det å tilgi meg selv ville være det vanskeligste, men jeg har på en måte tilgitt meg selv for det meste jeg har gjort av dumme ting eller unnlatt å gjøre her i livet. På en eller annet sted underveis kom jeg til en konklusjon om skyldfølelse ovenfor meg selv eller andre er unødvendig, jeg er ikke perfekt, det er urimelig å forvente perfeksjonisme av meg selv. Dermed kunne jeg lettere å forsone meg med meg selv. Det er derimot verre å tilgi. Både hva man har gjort mot seg selv og andre, men det er også hva andre har gjort mot andre som kan være vanskelig å akseptere å tilgi. 

Noen ganger er det lett å tro man er svak. Bildet er hentet herfra

De fleste mennesker har et eller annet i livet som de synes er vondt, noen har gjort noe mot dem i en eller annen form. De fleste av disse tingene tilgir vi og så går vi videre. Vi lærer av dem og forsøker å unngå det som er vondt. Andre ting preger oss mer og er verre å gi slipp på. Jeg må nok jobbe mer med dette punktet for jeg kjenner at det er noen ting som er vanskeligere å gi slipp på. Det finnes enkle ting å tilgi, ting som jeg tilgir og ikke tenker over daglig, ukentlig og årlig. Men så er det noen ting som er hent en og annen gang som er vanskeligere å tilgi.

Å tilgi krever også at noen ber om tilgivelse. Det å at andre innser at de  har gjort noe som sårer så innmari at den andre personen trengs å involveres for at begge skal komme videre. Jeg har alltid ansett at det å be om tilgivelse er på en måte er en egoistisk ting. Det kommer den som ber om det tilgode. Det kan skape et enormt press og kaos hos den som blir bedt om det. Man blir på en måte satt under press hvis det er alvorlige ting som man ikke vil rippe opp i, eller vil gi slipp på. Men det sies at også den som tilgir slippes fri. Dermed er det å tilgi en måte å slippe fri på. Fri fra tanker og gjentatte følelser, bitter het og nag. 

Å tilgi er ikke det samme som å akseptere, godta eller forstå hendelsen. Det er mer å gi slipp, å gå videre.  Tilgivelse og forsoning er kanskje sider av samme sak, men de kan likevel være forskjellig.

Mahatma Gandi har har sagt at: "The weak can never forgive. Forgiveness is the attribute of the strong."