Myter om vektreduksjon og matvarer

Side 3 på nettavisen har i dag en lang artikkel om myter i forhold til vektreduksjon. De tar for seg 5 myter som Det amerikanske magasinet Men's HealthDet amerikanske magasinet Men's Health har skrevet om for å innformere menn om feilfaka.

1. Myte: kalorier er kroppens drivstoff

En kalori er en måleenhet for å måle varme. Tidligere satte man fyr på maten og målet hvor mye det varmet vannet i et vannbad. ”En kalori ble definert som den energimengde som skal til for å heve temperaturen av ett gram vann med en grad celsius”. Jo mer varme som utvikles jo mer kalorier fikk matvaren. I dag måles kalorier ut fra innholdet av fett, proteiner og karbohydrater.

 

Kroppen din går ikke på varme men, på kjemisk energi drevet av odsidajonen av karbohydrater, fett, og proteiner.  Dette foregår i cellenes mitokondriumer, de forsyner kroppen med energi som er nødvendig for at du skal kunne bruke kroppen din.

Du skal derfor ikke tenke for mye kalorier når du skal ned i vekt. Men se på innholdet og fordelingen av karbohydrater, fett og proteiner i maten.

2. Myte: En kalori inn er en kalori ut

Kalorier fra proteiner forbrenner fler kalorier i kroppen

Når du inntar mat håndterer kroppen kaloriene forskjellig. Dette kommer an på om de kommer fra proteiner, karbohydrater eller fett. 

Kroppen bruker nemlig kalorier for å fordøye kalorier. Og dette er forskjellig avhengig av hvor den kommer fra.

Hvis du får i deg 100 kalorier fra karbohydrater, vil kroppen din bruke fem til ti kalorier på å fordøye den (100 -10= 90). Med fett er antallet litt lavere, mens når kaloriene kommer fra proteiner bruker kroppen din 20 til 30 av kaloriene på å fordøye maten 100-30= 70).
Derfor er det viktig å spise proteiner når du ønsker å gå ned i vekt.

3. Myte: En kalori spist er en kalori fordøyet

her oppfordres det til balansert kost

Ikke all mat man inntar fordøyes. I tynntarmen overføres næringsstoffer til kroppen, men fem til ti prosent av kaloriene bli tatt opp. Fett tas opp raskt og effektivt, mens animalske proteiner er mer tung fordøyd enn vegetabilske. Det er derfor man ikke skal spise rødt kjøtt for ofte.

Glukose og stivelse oppas raskt i kroppen, mens fiber fordøyes langsommere. Enkelte typer fiber, blant annet fra grønnsaker og fullkorn, hindrer kroppen i å ta opp andre kalorier.

”Med en veldig høy fiberdiett, si 60 gram per dag, kan du miste så mye som 20 prosent av kaloriene du konsumerer”, sier Wanda Howell, professor i ernæringsvitenskap, ifølge Men's Health.

Du bør derfor sikte på å få i deg mellom 35 og 40 gram fiber daglig for å gå ned i vekt.

4. Myte: Trening forbrenner mest

Man kan ikke forbrenne mer en 30%  av kaloriene man inntar gjennom trening. Ellers forbrenner man  hovedsakelig med hverdaglige sysler som lage mat, se etter barna, barbere deg, pusse tennene, ligge på sofaen eller rett å slett eksistere.

Mange bøker tar for seg hvordan man aktiviserer seg mer

Det er summen av aktivitet i løpe av dagen som er viktig. Det er ekspertene råder deg til å ta gjøre små forandringer som å gå et kvartal ekstra, sykle til jobb eller butikken, gjør mer husarbeid i stede for å se tv, Lek mer med barna i stede for å søke ro i sofaen, jobbe litt i hagen eller rett å slett ta en ettermiddags tur med en venn/ barn/ familiemedlem i stede for å sove middagshvil. Total vil slike endringer ha større innflytelse på livet og vektreduksjonen enn en halvtime på spinningsykkelen. 

Det er en sammenheng mellom mengden inntak og evne til å forbrenning. Jo mer du spiser jo mer må du bevege deg.

Myte 5: Man mister vekt med lavkalorimat

Lavkalori er ikke det samme som mat som er sunnere for deg,  navnet er så missvisende at det er skummelt.  I lavkalori eller lett- produkter fjerner man ofte sukker. Isteden for tilsetter det kunstig søtningsmidler. Kunstig søtningsmidler som aspartam og sukralose inneholder dog ingen kalorier (=lavkalori). 

Bær er naturlige søtbomber

En studie fra University of Texas viser at dersom du drikker tre flasker med lettbrus i uken, øker sjansen for fedme med 40 prosent, fordi søtningsstoffet fører til at du konsumerer flere kalorier gjennom andre matvarer. Sannsynlig vis fordi man får økt appetitt ved bruk av disse. Eller benytter dem sammen med annen kaloriholdig matvarer. Andre studier tyder også på at det er en sammenheng mellom kunstig søtsoffer og utvikling av celledød i hjernen, samt flere sykdomsrelaterte problemer som sukkersyke, ADHD, adferd, oppmerksomhetsvikt med mer i kombinasjon med andre tilsetnings stoffer (fargestoffer som rød og oransje og gul, smaksstoffer med mer).  Noen søtstoffer fører til økt produksjon av insulin i blodet.

Unngå derfor kunstig søtstoffer og spis heller frukt og bær som inneholder naturlige stoffer kroppen din trenger. Det smaker godt og demper søtsug. Mørk sjokolade over 73% er også et valg.