Sommerens siste treff ?

Å utflukt sammen med andre fra Lofoten MC.

NordSalten treffet på Hammarøya på Sommersel feriesenter gikk av staben den 17-19. august 2012. Dette er liksom sommersesongens siste treff for mange og siden det såpass kort avstand velger vi å dra dit. Siden vi er godt voksne mennesker og liker litt komfort, så leide vi en hytte sammen med noen andre fra vår klubb. 3 par ble det plass til i vår hytte. Da vi ankom var den pyntet med blomster og var ren og koselig. Alt lå til rette for et flott treff. 

Det ble tilogmed noen utflukter på lørdag sammen med andre klubbmedlemmer. 

Dette ble for meg den lengste sykkelturen i sommer, jeg var litt spent på hvordan det kom til å gå å kjøre såpass mange timer i strekk. Jeg hadde lagt inn søknad om flere stopp underveis. Disse var sånn halvhjertet innvilget av elsklingen. Vi  to(elsklingen og jeg) stiller i to helt forskjellige kjøreklasser siden han har en Honda cbr xx Blackbird 1100 og jeg har en Yamaha Virago 750.  Det er som natt og dag kjøremessig.  Doningen min trives best i sånn passe fart like over fartsgrensen…den er ingen høyhastighet maskin, selv om man kan presse den opp hvis det er nødvendig.

Elsklingen foreslo at vi kunne ta Skutvikferga, da ville vi ha kortet ned kjøreavstanden med mange, mange timer, men jeg synes det var et dårlig forslag. Er man på tur så skal man jo kjøre sykkel ikke ta ferge! Inni meg gledet jeg meg faktisk til Lofast. Og deilige lofotveier.

Denne turen ble for meg mange 1.gangs erfaringer.

Blant annet ble det:

1. gang på nyasfaltert vei.

1. gang på grusvei over 1 km.

1. gang på smale, svært svingete og humpete, hamarøyveier.

1. gang på treff med egen sykkel.

1. gang tur over 3 timer i strekk.

1. gang Lofast

1. gang lange tuneller

1. gang forbikjøringer av bobiler og campingvogner

1. gang forbikjøring av buss i tunell.

1. gang på ferge med egen sykkel.

Alle erfaringene gjør meg sikrer på meg selv som syklist (heter det når man kjører MC?)

Blant annet var det ganske ekkelt å komme på ny asfalt og det kom umiddelbart en del spørsmål: Hvor fort skulle jeg kjøre? Hvor glatt var det, sånn egentlig? Jeg kjente skuldrene stivne og man måtte bare roe ned og puste..

Jeg lot meg forbløffe over lysspillet som kommer i tuneller når det kom biler imot. Det var helt annerledes en når man kjører bil, fargene gikk mye mer over i lilla og nordlys sjatteringer. Det var faktisk ganske vakkert. Jeg ble ikke redd for alle tonnene med stein som var over meg i det hele tatt.

Jeg forbannet de indre veiene på Hammarøya. Dårlig merking, dårlig kvalitet, høy fartsgrense og utrolig mange svinger som man ikke ante hvor endte. Her kjente jeg at jeg ble pysete og hadde ganske lav fart i svingene.. med mer erfaring kommer sikkert det også på plass slik at det blir mer flyt. 

Fegekøer er bare koselig når man kjører tur sammen.

Hyggelig selskap er topp på tur. (foto: Lise)

På veien hjem så hadde jeg ikke lyst at det skulle være over. Jeg kunne godt ha kjørt mange timer til, på tross av at jeg var sliten. Følelsen av å ikke ville parkere var deilig.

Dagen derpå kjente jeg abstinensene komme og jeg måtte bare legge inn en tur selv om jeg var ganske sliten etter en lang arbeidsdag.. Det er mye terapi med en sykkeltur. 

Treff fakta 2012
Totalt antall sykler : 225 ( 11 mer fra ifjor)
Totalt antall gjester: 266
Det ble tilsammen kjørt 43 000 km av alle deltagerne.

Lengst kjørte Dame & Mann: Tordis Hansen og Helge Botnmark som begge kjørte 1590 km for å komme til treffet vårt.

Største klubb ble Lofoten MC med 15 sykler (og 6 påsittere).

Man merker at ungene har vokst ut av redet når man slutter å ta bilder av ungene når man står i fergekøen, nå er det bilder av Doningen som gjelder istedet.