Om å prøve og feile eller ta gode og dårlige valg

Var det vert det? Ja, absolutt.

Så sitter jeg her igjen, i sofaen min, med føttene godt plassert i de myke grønne og lilla stripete ulltøflene jeg har fått av Frøydis.(jeg er veldig glad i dem siden nettopp Frøydis har laget dem til meg og fordi de alltid holder bena mine varme). Over kneene mine ligger det fluffige hvite teppe til min datter. Over det har jeg  pc-en som sprer lun varme. Det er kalt i stuen min og jeg holder varmen så godt jeg kan. Som vanlig tikker tiden langt over middnatt. Men denne gangen skyldes søvnløsheten alt for mange timer uten søvn og reisekløe. Jeg er endelig hjemme igjen etter 14 dager i pc fritt, varmt, tørt og forholdsvis kunstig ferieparadis.

Flyturen hjem var et mareritt. Rart man glemmer hvor langt tid reiser tar. De 8 timer med flysitting i 25-30 grader, sammen med vannvittig mange folk som omentrent går og sitter helt innpå deg er lite hyggeliger. Ikke for at jeg har noe i mot masse mennesker, forstå meg rett. Det er bare det at det kan bli for mye når så mange ukjente skal sitt i ro i et fly som beveger seg mange tusen meter over havet. Men nå sitter ikke så mange i ro egentlig, et er ganske mange som går rundt i midtgangene, skal ha andre til å flytte seg hit og dit, knuffer seg inntil andre, drikker og krangler/slenger sure kommentarer og ungen som hopper og spretter, ler og gråter. Lange flyturer får makrell i tomat til bli romslig. Når maten kommer, og flyvertene og vertinnene supereffiktivt deler den ut sitter folk pent i ro som om de ventet på noe spennende (nei, den var ikke spennende og den ble ikke spist, dia mat er ikke noe sunnere eller bedre en annen fly mat lærte jeg, kun desserten besto av fersk frukt og var ganske god. Resten ble liggende igjen. Neste gang bestiller vi ikke flymat!).

I tillegg har jeg en kjøretur fra Andenes til Vestvågøy i kroppen. Det tok  4 timer i snøstorm og var en opplevelse. Med 11 timer reising bak meg var man virkelig opplagt til det. Jeg så mange morsomme naturfenomener underveis. Små babyorkaner som danset med snøkorn rundt og rundt. 10-14 ørner som fløy i sirkler   i en fjord tett ved veien. Grønt, grønt hav med bølgetopper som ble pisket hvite av vinden.  Stormskyer som har solen bak seg slik at man får det trolske gule lyset over skyformasjonene med de flotte lofotfjellene som strekker seg høye og mektige i hvit drakt mot himmelen. Og selvfølgelig tidvis og ofte fullstendig snøkaos og null sikt. Spenningen man da føler i for hold til at ingen annen bil, trailer eller buss skal komme kjørende i 80 km i timen og bare meie deg ned enten forfra eller bakfra er oppkvikkende. Men min venninne (som også var med på ferien og turen) kommenterte at det var best jeg så på veien og ikke alt det andre. Ikke forstår jeg det var så veldig nødvendig, mesteparten av tiden så vi jo ikke veien i det hele tatt allikevel :-) men hjem kom vi og det var godt. Hyggelig selskap gjør underverk på tur. Takk vennen.

Men dagens, kremt.. nattens innlegg skulle egentlig handle om å prøve å feile. Ta lure valg og ikke fullt så lure valg. Det meste her i livet handler jo om å ta valg. Beviste og ubeviste valg. Og valgene vi tar former oss og definerer oss. Gir oss retning og skyller oss av gårde i et virvar av konsekvenser vi knapt nok så komme. Valgene kan gi oss forutsigbarhet eller kaos.

Nå fortiden består heldigvis min verden av enkle valg. Valg som ikke gir så store konsekvenser, men som like vel kan gi effekt på min og andres verden. Rett type mat er jo et valg som på mange måter gir effekt både for meg og mine nermeste. Man kan lage de nydelige måltider, fylle livet med sunn mat, friske farger, gode smaker og kombinasjoner som gjør kroppen og sinnet glad. Eller man kan fylle matbehovet med usunn mat, mat som egentlig får deg til å føle deg mer sulten, uvel og egentlig ikke gir deg det du ønsker, verken på lang eller kort sikt. Mat som skaper problemer. Men av og til er det ikke valgene som er vanskelig, det er motivasjonen til å ta de lure valgene. Hvorfor velger vi feil når vi vet at det ikke er bra for oss?

I ferien tok jeg mange beviste (og ubeviste) valg i forhold til mat og trening. Både feile og gode valg. Jeg fikk ikke gått så mye i fjellene som jeg hadde håpet på forhånd. Delvis for de det var ganske varmt, ja, ubehagelig varmt. Det var bedre å ligge ved bassenget eller ved stranden. Eller bruke mye tid på å svømme. Det ble jo en del svømming selv om jeg egentlig ikke svømmer så veldig godt. Deilig å kjenne havet løfte kroppen å gjøre den vektløs og bare svømme bortover, ut mot dypet, eller ligge og duppe opp og ned. Det ble litt lek i bølgene også. Store bølger, bølger som kan hive deg overende og snurre deg rundt mens munnen, bihulene og ørene fylles med ramsalt hav. Deilig. Jeg liker havet.

I forhold til mat så har jeg fråtset i is og sjokolade, det er de dårligste valgene. De gode valgene er at jeg ikke spiste stivelse fra ris, poteter eller andre ting. Det ble en pasta middag en dag, to bagetter og litt potetgull noen kvelder, men ellers gikk det ganske greit. Jeg er ikke helt fornøyd med alle valgene mine, men jeg orker ikke rulle meg rundt og synes for synd i meg selv. Nå er hjemme igjen og hverdagen er tilbake. Nå kan jeg ta trette valg videre. Ferie er ferie og hverdag er hverdag.

I ferien leste jeg en bok: Effekt, falske smil og ekte ørefiker.nå leste jeg flere bøker siden pc`en lå hjemme, men denne boken handlet om et tema jeg synes er interessant. Den fikk meg til å minnes hvorfor jeg tok en mastergrad. Og den fikk meg til å se meg selv og omgivelsene med litt nye øyne. Og det er jo bra.

Boken handler om hvordan du virker på dine omgivelser, hvordan dine intensjoner kan være gode, men effekten av dine handlinger en katastrofe. Det er en bok om aksept og avvisning, om forskjellighet og om teambygging, og om å kommunisere med mennesker rundt deg.

På mange måter kan man si at gjennom måten vi kommuniserer tar vi valg på hvordan vi vil virke inn på omgivelsene våre. Mange ganger kan man virke helt annerledes en man trodde for de man sender feil signaler, man ikke kommuniserer det man egentlig vill, eller rett og slett ikke forstår kommunikasjon som skjer. Det finnes mange bøker som skriver om kommunikasjon, men jeg er i kveld litt opptatt av hvordan man kan kommunisere feil med seg selv.

Kommunikasjon er viktig, Dobbeltkommunikasjon (si en ting og gjøre/ sende signaler om noe annet) er ofte en lite heldig ting. Også den dobbelkommunikasjonen man driver med seg selv. Mange som er overvektige har ofte en feil type kommunikasjon ovenfor seg selv. Man blir ganske flink til å lyve ovenfor en selv etter hvert som man ser kiloene legge seg på kroppen. Noen ganger ser man det ikke, man over ser alle tydelige signaler som at klær ikke passer lenger, man unngår å se på seg selv eller områder av seg selv i speilet, man skylder på dårlig kondis når det kjennes tyngre å bevege seg osv. Hvert enkelt menneske blir eksperter på å lyve/ overse og glemme seg selv. Ingen greier å gjøre det bedre en nettopp dem og derfor blir man ofte lurt av den kommunikasjonen man fører med seg selv.

Når man så skal begynne å gjøre noe med det så må man også gjøre noe med den kommunikasjonen man har med seg selv. Man må omformulere de tankene og ordene man sier, man må slutte å lyve, eller innse ting man vet er usant. Å være ærlig ovenfor en selv er ganske vanskelig.

Dessuten må man rett og slett lære seg å bli mer egoistisk på en bra måte. Man må priortiere seg selv på en annen måte en tidligere. Man må ta seg tid til å trene, man må kjøpe gode råvarer og lage god mat til seg selv, man må bruke tid, energi og krefter på seg selv. Det innebærer at man faktisk må sette seg selv ganske langt fram i prioriteringen. Det betyr også at man må innse at man selv er verdt disse prioriteringene. Ofte er det mye lettere å prioritere barn, ektemann, venner og andre før seg selv. Men det er litt som flyvertinnen sier: ”ta på deg pustemasken selv først før du hjelper noen andre”. Ingen kan hjelpe andre og overse seg selv, da holder man ikke ut lenge nok. Derfor må man må bruke en del av den gode energien på seg selv. Det er også en måte å kommunisere med seg selv. Hvis man behandler seg selv bra sier man også at man selv er verdt det. Det er også en kommunikasjon og et jo et godt valg.