Vårens første tur på motorsykkel. Endelig...

Vi skriver 27. april i dag, snøen har så smått smeltet, men den holder stand i veikantentene og i fjellene enda. Jeg har oppmerksomt sett på fylkesveiene i en lengre periode og kjent på suget etter tørr asfalt. Kjørelengsel er en helt ny lengsel for meg. Jeg har begynt å bli utålmodig og mer rastløs. Lengselen kan ikke lenger stagges av en pussefille, lyden av en motor som brummer mørkt og  lukten av eksos innestengt i en garasje.

Temperaturen skriver 3 hele varmegrader og det har regnet, sluddet og vært solskinn om en annen de siste ukene.  Fylkesveien ser nesten helt tørr ut innimellom og siden mørketiden er over er det lyst lagt ut i natten for tiden. Det er enda den årstiden hvor man kjenner litt sorg over at det ikke er like hyggelig å tenne stearinlys, krype opp i sofaen og kose seg utover de bekmørke kveldene og nettene sammen med med venner eller en film. Nå venter en annen tid som er lysere og med mer aktiv. Det er heldigvis glede i det også. I grå ble lengselen etter årets først tur for stor så dermed hoppet jeg i det.  

MC jakken ble behørig hivd utenpå ullbrynje. Den nye dongeri MC buksa fikk prøvd seg på årets første tur, ikke det varmeste alternativet, men det så sikkert kulere ut. Den må jo testes før eller senere den også. Første testtur på Motorsykkelen ble foretatt i går, det er dermed offisielt vår hos meg.

Litt smånervøs og veldig ivrig starter jeg opp og manøvrerte sykkelen ut av garasjen, over innkjørselen og startet med en 90 grades sving, ned en bakke på 70 graders helling, på grov grus. Det går bare bra, ting kommer raskt tilbake, det er deilig å kjenne at dette behersker man og ting flyter underveis. Kjente en liten irritasjon da jeg behørig girte opp og manøvrerte meg over en 200 m med hullete grus som var fylt med vannpytter. Dårlig veikvalitet opptok meg flere steder, det lå enda grus i veikantene og i svinger, Selvfølgelig kjørte jeg forsiktig og hadde såpass lav fart at det til tider var kjedelig. På fylkesveien kunne man gire opp og glede seg over at sykkelen satt plantet i asfalten og bevegde seg slik den skulle og fikk beskjed om. Det var en glede å kjenne at Sykkelen går mye sprekere etter overhalingen den fikk i vinter. Små justeringer på et speil som stadig vridde seg og litt fylling av bensin på Esso, en liten runde hit og dit og så hjem igjen før man frøs fordervet. Siden jeg har fått ny skjerm i vinter, bestilt fra USA, men enda ikke montert, så kjørte jeg uten skjerm i går. Det var en vindfull, kald opplevelse, men syntes egentlig at sykkelen er mye finest uten skjerm. Jeg kommer nok til å vente med å montere den til jeg må.

mer snø i natt....

I natt snødde det på nytt, så i dag kan jeg glemme planene om å kjøre mer sykkel. Jeg sitter og ser på snøfiller som daler ned mens jeg skriver dette, men jeg vet at ut over dagen smelter de og ut i uka har det meldt mer mildvær.

Gleden er en varm klump som sprer seg innvendig og gir løfte om flere gleder senere…

Våren er endelig kommet.