lørdag 14. juli 2012

7 Å lære seg å kjøre MC. En Biker blir født.

Økt 5 var med over en ukes pause siden sist. Det er ikke optimalt siden det er for lang tid fra siste økt. Det er fint å få litt pause på en dag eller to før man får øve igjen, men 7 dager er mye. At ting får tid til å modnes både i hode og i kroppen er bra for lærerutbyttet. Det er en av grunnen til at jeg ikke ønsket å ta opplæringen intensivt på et 14 dagers kurs en eller annen plass i Norge.  Det er praktisk men, gir lite rom for modningen av det man lærer. En fordel med 7 dager pause er at hendene mine får hvilt seg skikkelig slik at jeg ikke får senebetennelser i fingrene. Kjøring hver dag hadde jeg ikke maktet å gjennomføre, tror jeg.

Jeg møtte denne gangen opp i fint vær. Elsklingen og jeg hadde kjørt på hans Blackbird fra Vestvågøy til Sortland dagen før. Det hadde vært en iskald opplevelse å kjøre LoFast. Men kun 12 grader i lufta ble det fort effektive 3-4 grader. Til tross for at jeg hadde brynje under klærne var det Iskaldt…Plutselig husker jeg alle gode grunner for å ikke kjøre sykkel. En stund tenkte jeg at det var fullstendig bortkastet, jeg kom til å fryse fordervet før sesongen var over.

Etter en varm natts søvn hadde jeg fortrengt alle betenkeligheter fra dagen forut.Denne dagen beynte jeg  opplæringsøkten med å kjøre alene rundt i kjøregården. Jeg fikk litt kjeglekjøring før vi dro ut i sentrum og øvde på aktiv og passiv kjøring, krypekjøring og by kjøring generelt. En liten tur utover mot Myre hvor læreren forklarte fil og aktiv kjøring på tur gjennom 60 -80 sonen. For det meste var det repetisjoner og mer øving på det jeg hadde lært før. Som kjørelæreren sa så kan man nå øve på mange momenter samtidig. Dermed begynner det å bli GØY. Jeg føler mestring og jeg ser tydelig hva jeg kan og hva jeg har lært.

VI forsøkte en bremsetest da vi var tilbake på banen igjen og den var kjørelæreren veldig fornøyd utførelsen på. Hemmeligheten er å se langt fram og ikke ned, ta av med skuldrene og bena tett inntil tanken når man bremser, da blir sykkelen stabil.
Dette var en av de første gangene jeg brukte fotbremsen, så det var litt spennende å se hvordan den virket, sist jeg prøvde så var det en brå brems. Bremsetesten var ikke noe problem, men det spørs når jeg skal gjøre den i enda høyere fart?

I avslutningen av del 2 kom det en elev til og vi fikk gjennomgang av sikkerhet på sykkel. Under eksamen/ oppkjøringen skal vi trekke et kort og gå gjennom de rutinene som det kortet forteller oss.  Det var 9 kort vi skal kunne. På hvert kort står det hva vi skal utføre, eks: utføre kontroll av dekk foran. På kortet til sensor står det da alle de momentene vi må innom for å vise at vi kan dette. eks: lufttrykk, spordybde, ventilstilling, svingarm, slakke i hjullager, brems, balanse og om dekket sitter stødig og rett på. Det står flere momenter på sensor sitt kort, så det er om å gjøre å huske alle momentene og utføre dem korrekt for eleven. Vi gikk gjennom alle øvelsene denne dagen. Vi fikk med oss et papir og beskjed om å øve hjemme.For meg ble dette da sengelektyre før jeg skulle legge meg. Men må nok ta noen repetisjoner på elsklingens sykkel når vi får tid.Tid ser forresten ut til å være en mangelvare akkurat nå, så det spørs om vi får det til.

PÅ kvelden fikk jeg og elsklingen bruke sykkelen og kjøregården til å øve på kjegle, unnamanøver og høyre/ venstre svinging. Mest for at jeg skulle komme meg opp i fart og få mer øvelse med kjegleøvelsene. Dette var på forslag fra kjørelæreren og vi var VELDIG glade for muligheten så det var bare å benytte seg av den. Jeg gav meg ikke før etter 2 timer. Da var jeg svett og veldig sliten i fingrene. Elsklingen sa jeg var flink siden jeg ikke tippet over så mange kjegler og jeg kjente selv at jeg gradvis ble tryggere på sykkelen og det å få opp litt mer fart. Videoen viser kjeglekjøring og er hentet fra youtube. Det er ikke meg som kjører. Vi øver med færre kjegler.
Denne dagen ble det 6 timer kjøring på meg og det merket jeg i fingrene. Å dra ut og inn kobling i så mange timer er jammen slitsomt. Mye av hemmeligheten med krypkjøring er å holde blikket oppe og ha nok styrefart.
Neste dag ble det start med kjeglekjøring, for så å dra ut og kjøre litt i byen. Men mest plass fikk landeveiskjøringen. Øvelse med å kjøre gjennom 80 sonen og inn på smalere vei hvor man må kjøre aktivt på en helt annen måte en på hovedveien. Jeg fikk skryt for plassering og fartstilpassningen. Kjørelæreren sier at jeg ikke har problemer med fart på vei, eller landeveiskjøringen, den gikk mye bedre en han forventet. I det hele tatt så har ting gått bedre en han forventet med tanke på at jeg for bare noen få dager aldri hadde satt en nøkkel i en sykkel og kjørt før, samt hadde stor angst for tanken med å forsøke så er framskrittene formidabel. Til og med jeg er imponert over progresjonen min.
Vi avsluttet med litt bykjøring, men personlig synes jeg at jeg gjorde mange feil, og kjøringen ble klumsete og tungvint. Jeg var nok sliten og hadde jo ganske vondt i fingrene så det å håndtere koblingen var et slit. Jeg håper jeg ikke har et tilbakeslag som er permanent. I alle fall var det helt greit å avslutt etter 3,5 timer denne dage. Elsklingen og jeg måtte bare hive oss på sykkelen for å rekke Melbuferga slik at vi kom oss hjem.  Jeg nektet å kjøre lofast siden hadde frosset halvt fordervet sist. Men med ferga ble det en fin tur. vi møtte noen andre sykelister som var på vei til Norgestreffet og fikk dermed slått av en prat med dem.
Til nå har jeg gjennomgått/prøvd nesten alle øvelsene i sikkerhetsmodulen og jeg skal dermed bruke neste økt på øve mer på dem. Den eneste vi ikke har prøve enda er bremsing i venstresving, Siden jeg vet hva øvelsene er, stresser ikke hodet mitt så mye med dem som før. Jeg vet at jeg MÅ opp i mer fart i sving og unnamanøver. Nå holder jeg vel 20-30 km i timen, men slakker litt av før midten, det må jeg slutte med.
Nå er jeg offesielt over i siste modul sier kjørelæreren. Det meste som nå er til hinder for å at jeg skal opp i fart i kjøregården er det mentale, det å tørre å stole på meg selv og sykkelen. Unnamanøver i fart er det som er mest spennende nå. Å stole på sykkelen i kontrastyringen... Men bare jeg får opp farten til 40 km i timen blir det bra :-)
Kjenner jeg gleder meg til etter at Norgestreffet er over slik at jeg kan gjenoppta kjøringen. (mer om Norgestreffet i eget blogginnlegg når det er ferdig). 
Neste gang skal jeg også å se på en Banditt som er til salgs på Sortland, Det blir spennende å se om det blir den nye sykkelen min :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar