8 Å lære seg å kjøre MC. Sikkerhetskurs på Bane! ops;-)

Regn, regn, regn.. i Troms meldes det om flomkatastrofe i disse dager..

 Da er det overstått! Endelig…Dette har jeg jammen gruet meg for  i noen uker og endelig kan jeg si at det er nesten over. I dag har jeg gjennomført sikkerhetskurs på bane.  

I pøsende regn og glatt bane har jeg kjørt alle de obligatoriske øvelsene med mer eller mindre hell. Mest hell med unna- manøver, stopp, og venstresving synes jeg (og kjørelæreren). På stoppøvelsen hadde jeg bare 50-55 km/t., men siden det er vått var det ikke tilrådelig å ha mer fart, bakhjulet låste seg noen ganger og sykkelen svingte mykt med ”rompa” sin. Nesten litt sjarmerende synes jeg, men ikke vanskelig å korrigere. Minst hell hadde jeg med stopp i venstre sving. DET var da heller ingen bombe egentlig! Stopp i sving får jeg jammen ikke helt dreisen på, i alle fall ikke sånn med en gang, det er vanskelig å rette opp sykkelen før jeg setter føttene nedi, og det er tungvindt med å gire og bremse og balansere samtidig. Sukk… Men så er det første gang jeg gjør øvelsene så jeg regner med og håper på at den går bedre i morgen. Fomler også med å få fart og sving 90 gradere inn i kjeglekjøringen samtidig…jeg blir så irritert på meg selv for jeg vet hva jeg gjøre feil, likevel gjør jeg feilen.. GRRR…

Jeg forstår jo hvorfor det er nødvendig å øve på svinger...

Ellers sliter jeg litt med å bli helt fortrolig med fotbremsen i andre situasjoner en i bom- stoppøvelsen. Jeg bruker mye håndbrems og jeg tror ikke det er så lurt å bare venne seg til å benytte den.

Ellers har jeg frisket opp bykjøringen i en time i dag, det merkes at det er en uke siden sist, så til å begynne med var det en del fomlefeil som raskt ble borte. Jeg liker fremdeles ikke å surfe rundt i sentrum i timevis, men det er greit liksom…. Etter en stund kan man prate om andre ting og tang og dermed går tiden litt raskere. Jeg får vite sånne dagligdagse ting som at kjørelæreren liker god rødvin og har 4 brødre. Hvor 2 av dem røyker og har tette kransarterier og er operert for det, den ene har sluttet å røyke. Kjørelæreren tar ferie og skal reise til London i august en uke for å se på fotball, det gleder han seg til, og samboeren hans har to sønner som begge jobber i flyvåpenet, den ene bor i London.osv osv...

I dag avsluttet kjørelæreren med å forberedte meg på at jeg i morgen skal ha sikkerhetskurs på landevei. Dvs. kjøring i 3 timer sammenhengende på landevei. Kun lov til å ta stoppepauser, ikke lange pauser. Ruten vi skal ta er de 4 ulike veiene jeg kan komme opp til på eksamen. Dette gruer jeg meg ikke så mye til, tvert i mot, det ser jeg litt fram til. Men kjøring i 3 timer er lang tid. Jeg må kle meg godt siden det er møkkavær for tiden. Regn og kun 10 grader er ikke noe å rope hurra for. Kunne ikke fått verre værforhold, tror jeg??…Det er jo lov å be om at det ikke regner i det minste, synes jeg. Men er redd jeg ikke har så stor påvirkningskraft på det feltet uansett.

Ellers kan jeg få noen kjøretimer både torsdag og fredag om jeg vil det sier kjørelæreren da jeg spurte om jeg skulle dra hjem etter i morgen (onsdag).. og han regner med at jeg kan kjøre opp neste torsdag…oi.. da fikk jeg noe nytt å grue til. Det er forresten også meldt MER regn i neste uke på langtidsvarslet. 

Jeg er blitt veldig opptatt av været for tiden og sjekker værmeldingene mange, mange ganger hver dag siden jeg begynte å kjøre sykkel. I dag var det meldt opphold, men det regnet likevel veldig mye en periode. Dermed har jeg igjen fått bekreftet at man ikke kan stole på værmeldingen verken hos storm.no  eller hos Yr.no. Lurer litt på om det ikke er lurt med noen timer like FØR man skal kjøre opp også ..? Dermed burde jeg kanskje spare noen timer til neste uke, selv om det regner mer da?

Jeg har lovet at jeg ikke skal tenke for mye på det og dermed begynne å overanalysere.. jeg er nemlig veldig, veldig flink til akkurat det. 

Sånn ser det ut i Vesterålen for tiden, blir mye veier på meg.

Ellers kom broderen og elsklingen over til Sortland for å se på en sykkel sammen med meg. En Suzuki bandit. Men den var så dårlig at vi ikke blir å kjøpe den. Alt for mye oppussing til at vi orker det. Synd… Hun som eide sykkelen hadde ikke fått batteriet til å virke, så vi fikk ikke startet sykkelen engang. Det var rust på ramma og på styret, blinklys med vann i og en del ting som ikke var bra. Ingen av oss vil ha en sykkel som vi må koste 20000 på å få i orden så det var ikke et kjøp for meg. På toppen av det så nådde jeg ikke helt ned i bakken med bena, og det vil jeg gjerne gjøre nå i starten. Det føltes ikke helt rett å sitte på den synes jeg. Mulig jeg dermed må begynne å se etter en annen type sykkel?

Tantes løkbedd er en glede å komme hjem til etter endt kjøring. Det begynner å bli riktig vakkert. I tilleg er det kos å være hos tante og onkel selv om jeg ikke får vært særlig sosial med dem.