I dag er tankene mine oppattat av KS sitt innspill til ny lønnsavtale for lærerne. Lurer på hvordan man skal få rom til å tilrettelegge og planlegge, etterarbeide og følge opp hvis de får igjennom sin nye avtale.
I cannot teach you
but i can creat
a situasjon in wich
you can learn.
For meg er det hele essensen av læreryrket. Men blir det mulig i framtiden?
Hver dag får man muligheten til endre det man ikke er fornøyd med. Det handler om å tørre å gjøre de små endringene, stoppe opp og SE øyeblikket, ha overskudd, mot og vilje til å gripe muligheten når den er der. Ofte haster man videre og går glipp av det som gir glede. Se de små gleder og gjøre mer av det som gir energi er. PÅ denne bloggen deler jeg ting som gir meg glede. Hovedsaklig er det naturen, trening, mat og næringsmiddler, motorsykkel og div små hverdagsøyeblikk.
mandag 24. mars 2014
søndag 19. januar 2014
Trening..igjen :-)
Etter noen måneder uten trening i organisert form er det tilbake til rutiner igjen. Uff da, noen måner viste seg til å bli minst 7 måneder..men nå er det nok. Nå er det Back to Basic. Jeg har skiftet treningssenter, fra Stamina til Trivsel. Etter noen treningsøkter der tro jeg at jeg trives. Jeg har bestilt en innføringstime hos en fysoterapaut, men i mens gjør jeg øvelser som jeg er vant med.
En vanlig time består av oppvarming 15 min. Siden jeg synes det er gørr kjedelig tar jeg 6 min gå/løp, 1000 m roing og 5 min på elipesemaskin. ved å bytte litt på går tiden raskere og jeg får høyere intensitet. etter på tar jeg rygg nedtrekk 3* 12, knebøy 3* 8, ryggøvelser 3* 12, benpress 3* 12, og flyes 3*12.
Jeg kjennte jo raskt at jeg er svakere, har dårligere kondis og er mindre utholdenhet en da jeg sluttet sist. Har redusert benpresse med - kg,50, knebøy, flayers har sammen vekt nå som før :-), nedtrekk - 5 -10kg. I kondis greier jeg ikke løpe intervaller i like lange økter som før, og å løpe sammenhengende mer en 3 min er et slit :-). Det føles som om hjertet eksploderer og lungene ikke får luft.
Etter å ha lest noen tips herfra, tenker jeg at jeg i alle fall er i gang igjen og gjør en del ting rett :-)
* Jeg satser på at dårlig form gir raske resulteter, håper musklene husker hva de skal gjøre så de reagerer raskere.
* Jeg har startet med belønning= æææhh, nei. må finne på noe.
* Jeg har sikret meg ikke bare en men flere treningspartner= Min kjøre :-) er en kjempe aktivator, en god venninne, Noen ekstra venner.
* Regelmessig = etter jobb to til tre dager i uken.
Hverdagsbevegelse = dette er et av de store satsingene frammover, mer aktivitet inn i hverdagen i tillegg til trening.
* Kosthold = innskjerping på hvetemel og sukker. regelmessige måltider.
* Kombinere styrke og kardio = få et treningsprogram som kan varieres både i intensitet og lengde.
Målet er at jeg i det minste skal opp i det samme som før i løpe av en måned.
Det har det oppstått et problem, jeg får så innmari vindt i skuldrene ved knebøy. Det kan skyldes lite mobilitet i musklene, men vi får høre hva fysioterapeuten sier. I mellomtid satser jeg på å strekke ekstra ut i skuldre og selvfølgelig andre deler av kroppen :-) Skal komme tilbake til hva slags råd jeg fikk.
Litt motivasjon for øvelser som kanskje virker får du her.
En vanlig time består av oppvarming 15 min. Siden jeg synes det er gørr kjedelig tar jeg 6 min gå/løp, 1000 m roing og 5 min på elipesemaskin. ved å bytte litt på går tiden raskere og jeg får høyere intensitet. etter på tar jeg rygg nedtrekk 3* 12, knebøy 3* 8, ryggøvelser 3* 12, benpress 3* 12, og flyes 3*12.
Jeg kjennte jo raskt at jeg er svakere, har dårligere kondis og er mindre utholdenhet en da jeg sluttet sist. Har redusert benpresse med - kg,50, knebøy, flayers har sammen vekt nå som før :-), nedtrekk - 5 -10kg. I kondis greier jeg ikke løpe intervaller i like lange økter som før, og å løpe sammenhengende mer en 3 min er et slit :-). Det føles som om hjertet eksploderer og lungene ikke får luft.
![]() |
| Mål: Jeg skal lage tid til dette igjen. |
Etter å ha lest noen tips herfra, tenker jeg at jeg i alle fall er i gang igjen og gjør en del ting rett :-)
* Jeg satser på at dårlig form gir raske resulteter, håper musklene husker hva de skal gjøre så de reagerer raskere.
* Jeg har startet med belønning= æææhh, nei. må finne på noe.
* Jeg har sikret meg ikke bare en men flere treningspartner= Min kjøre :-) er en kjempe aktivator, en god venninne, Noen ekstra venner.
* Regelmessig = etter jobb to til tre dager i uken.
Hverdagsbevegelse = dette er et av de store satsingene frammover, mer aktivitet inn i hverdagen i tillegg til trening.
* Kosthold = innskjerping på hvetemel og sukker. regelmessige måltider.
* Kombinere styrke og kardio = få et treningsprogram som kan varieres både i intensitet og lengde.
Målet er at jeg i det minste skal opp i det samme som før i løpe av en måned.
Det har det oppstått et problem, jeg får så innmari vindt i skuldrene ved knebøy. Det kan skyldes lite mobilitet i musklene, men vi får høre hva fysioterapeuten sier. I mellomtid satser jeg på å strekke ekstra ut i skuldre og selvfølgelig andre deler av kroppen :-) Skal komme tilbake til hva slags råd jeg fikk.
Litt motivasjon for øvelser som kanskje virker får du her.
fredag 17. januar 2014
Kongekrabbemat. Marinert kongekrabbe som er stekt er nydelig kveldsmat sammen med et glass vin.
FMarinert kongekrabbe er nydelig kosestund i sene vinterleker, ja, det er nydelig ellers på året også😄.
Marinade:
Rapsolje
Sitron
Sitronpepper
Fersk finhakket hvitløk
Rød Cilli
Rensk ut kjøttet ved å dele skallet på klærne i to og ta ut kjøttet. Skjer i biter på ca to fingerbredder. Legge i marknaden i alt fra 2-12 timer. Varm opp margarin i en panne. Ha sterk varme på og ha i krabbebitene. Stek dem i noen minutter mens du vender dem i panna. Server varm eller kald.
Dette er mat du kan ha både rød eller hvit vin til. Champagne eller øl er også godt.
søndag 3. november 2013
Vinterforberedelser
Mye vann har rent i havet og mange ting har skjedd i livet
mitt siden siste blogginnlegg. Det har vært hektisk og veldig privat i hodet
mitt i sommer og høst, store omveltninger i privatlivet har ført til behov for å holde ting for meg selv og la det modne. Det var ikke rom for å dele med hele verden alt som
skjedde. Nå derimot begynner jeg å bli klar til å dele ting som skjer, funderinger og planer igjen. Ting har fått synke inn og
stabilisert seg. Det vil derfor komme
flere blogg innlegg i tiden som kommer.
| inne på vask før lagring... i bakgrunnen står min kjære og pusser crom :-) |
I dag er det en merkedag, det er nemlig 1. dagen sykkelen er
på vinterlagring. Vi skriver 3. november og den første snøen har kommet og
dratt igjen i alle fall to ganger. Den perioden hvor den var borte kom
det våte veier og da benyttet jeg anledningen til å kjøre sykkelen
nedover til klubbhuset og sette den inn på vinterlagring. Etter over en måned
uten kjøring var det deilig å kjøre igjen. Selv om det høljregna og var dertil vått
holdt lykkefølelsen seg hele dagen, kvelden og godt ut over dagen i dag. Det er
nesten så man lurer på om man kunne ha utsatt å sette den inn litt til? Utenfor
er jo gresset enda grønt selv om det er underkjøltregn som kommer ned fra
himmelen.
Egentlig kunne sykkelen ha stått i min egen garasje, selv om
den ikke er isolert har jeg god plass, men siden jeg skal sette på veltebøyler
og noen nytt beskyttelse til tanken i vinter, tenker jeg at det er enklere å
gjøre det i klubbhuset hvor det er varmt og som ofte hyggelig selskap. Det er
dermed lettere å komme seg dit å jobbe med sykkelen. Dermed kan jeg også se på
den og lengte til sommeren med jevne mellomrom i vinter. :-)
Typiske ting jeg gjør før sykkelen settes på lagring er:
Fylle full tank med drivstoff
Vaske sykkelen grundig
Smøre kjeden med olje
Det er som regle det hele etter at jeg fikk ny "plastsykkel". På den gamle måtte jeg pusse en hel masse crom og bling, det slipper jeg helt nå. :-) Kan heller benytte tiden til iakta min kjære mens han pusser alt blinget på sin kjære Vulkan. Pen er det, men akk, så upraktisk og arbeidskrevende :-)
Som vanlig tenker jeg nok en gang på å overtrekk som kan
has over sykkelen slik at den unngår støv og skitt, men det blir nok med tanken
i år også.
mandag 5. august 2013
Norgestreffet 2013 og Veien hjemmover
Etter å ha kommet nedover til Bergen avtalte jeg og en venn å dra på tvers over landet for å kjøpe en ny sykkel til min venn. Planen var at han skulle bytte ut sin gamle sykkel med en ny i Oslo. Siden begge mine brødre bor på den siden og skal nedover til Norgestreffet synes jeg det var helt greit å bli med på den turen i stede for å fortsette nedover vestlandet. Lite ante jeg at turen vår brått stoppet en time utenfor Bergen. Motorstopp på min venns Vulkan. Etter å ha tilbrakt en time eller to på en gressbakke i veikanten hvor vi gjennomdiskuterte ulike alternativer for videre reise kom bergingsbilen og kursen gikk til bilopphuggeriet.Sykkelen ble solgt på stedet og min venn tok toget videre mens jeg kjørte videre på Viragoen med kurs for Hardangervidda.
Selve turen oppover var både behagelig og utfordrende. Svinger og smale veier var ikke den store utfordringen etter Trollstigen, men temperaturen over vidda var lav. Med snø helt opp i veikanten, is på vannet og lett regn i luften ble det ingenting av de stoppene jeg hadde planlagt for å ta nydelige naturbilder. I stede gasset jeg på for å holde varmen, krøp til slutt inn i regndressen og kjørte videre. Etter å ha prøvd to ganger å stoppe for å få kaffe på nedlagte eller sommerstengte vertshus gav jeg opp og kjøret videre med kun som mål å komme fram. Jeg nyter å kjøre alene, det er ganske deilig etter flere dager i tett (men hyggelig) selskap med andre mennesker.
I en av hårnålssvingene kom en bil i mot i feil kjøreretning, jeg la meg utenfor asfalten og kom inn på grus som gav etter under dekkene, omtrent slik sand som har stått lenge gjør når man trør på den, den faller 5-10 cm under bena på deg. I det jeg forsøket å komme inn på asfaltkanten igjen legger sykkelen seg over og jeg greier ikke holde den. Jeg har lav fart så det er ingen fare. Men nederlaget med å ha sykkelen på bakken og ikke greie å løfte den opp gjør meg ganske forbannet på meg selv. Bilen som kom i mot er selvfølgelig over alle hauger. Den stoppet ikke. Heldig vis kommer det en bil med to hyggelige mennesker i. De er på flyttefot og bilen er stappfull av ting og tang. Men de er vennlige og hjelpsomme. Sykkelen kommer opp på hjulene og jeg kan kjøre videre uten annet en såret stolthet og noen nye blåmerker oppetter bena.
Etter en halvtime videre kjøring møter jeg min mann som etter avtale har kjørt imot fra Drammens siden. Sammen kjører vi videre i regnvær for å komme fram til Holmestrand. Turen blir en fin tur etterhvert som regnet gir seg og veiene bil i bedre stand, og letter å ha oversikt over. Vel framme er det klemmer til familie, kveldsmat og søvn som står på programmet. Neste dag er det felles tur nedover til Lista.
Turen ned til Lista blir en deilig affære. Det er hyggelig å kjøre sammen med familie og venner. Vi velger en del veier som ikke er så trafikkert og dermed mer svingete og med mer naturopplevelser. Det ble en tur som inneholder mange elementer som litt rask fart (må jo teste motoren litt), ispauser, feilkjøringer og nydelig natur. Vel framme på Lista rigger vi oss opp i egen teltleir sammen med de andre fra Lofoten MC.
Selve treffet er velorganisert, veldig trivelig og svarer til de fleste forventingene.
Etter treffet legger vi kursen tilbake til Holmestrand. Dessverre blir ikke turen helt slik vi planla. I ett kryss på R9 oppdager de som ligger forrest i formasjone at OI, vi skulle jo inn til høyre her. Reaksjonen deres er dermed å bråbremse for å svinge inn. Selv ligger jeg som nr 4 og aner ikke at vi skal til høyre. Jeg bråbremser siden de andre gjør det, dessverre ikke raskt nok til å unngå å kjøre inn i baken på Vulkanen som ligger foran meg. Jeg rekker ikke å gjøre unna manøver til venstre før jeg er låst på høyresiden og å svinge mer til høyre for å havne i grøfta er uaktuelt. Dermed treffer jeg bakskjermen og hjulet til sykkelen foran meg. Jeg kjenner et sammenstøt og hører en stygg lyd av metall som vrir seg, etter det husker jeg ingenting.
Jeg våkner på rygg, med blå himmel over meg, jeg kjenner ingenting og ser at onkel kommer mot meg i fult firsprang, vill i blikket, tar etter hjelmen min og vil finne ut hvordan jeg har det. Jeg skjønner på redselen i blikket hans at dette er alvor. Jeg vipper opp visiret og stopper han fra av å ta av meg hjelmen.Jeg vil føle kroppen min før jeg gjør det. Langsomt kommer jeg meg til meg selv og sier jeg er ok. Den andre tanken min er den jeg traff foran meg og hvordan det gikk med han. Jeg kjenner panikken i magen og redselen for at noen er alvorlig skadet.
Kort fortalt hadde vi englevakt alle sammen. Forslått, blå og rød, omtåket med vond nakke, forslått hånd og hodepine var vi ellers i god form. Syklene derimot var ikke så heldige. Min ble tauet til bilberging og senere viste det seg at den ble kondemnert. Jeg fortsatte resten av turen på baksetet til en av medlemmene. Vulkanene var litt mer solid og kunne kjøres videre på etter litt operasjoner på bakskjerm.. Den holdt helt nord til Harstad. En sjekk hos takstmann i Harstad senere viser at sykkelen blir kondemnert. Etter en kjapp tur på legevakten noen timer senere fikk vi fortsette under forutsetting om å ta kontakt med sykehus hvis vi ble dårligere.
Dagen etter skulle jeg egentlig prøvekjøre en Dukati på Monsterbike. Dette avlyste jeg og prøvde heller en Kawasaki ER-f6 etter litt lett overtalelse. Jeg forelsket meg helt og kjøpte den på stedet.
Med ny sykkel kunne jeg nå kjøre videre nordover for å nå Nord Norge treffet i Harstad. Sykkelen er bare helt rå. Den satt nydelige på veien, lå supert i svingene og hadde fantastiske bremser.
Før Trondheim skiller Vulkanen lag med oss andre, den skulle kjøre via Sverige opp mot Kirruna. Selv om jeg godt kunne tenke meg svenske veier og fartsgrenser som er litt høyere enn i Norge ble jeg med videre nordover sammen med gruppen. Turen nordover var for det meste preget av å nå fram og kjøre mest mulig. Dessverre skjedde det et uhell til før vi kom fram.
Et bakdekk eksploderte i en sving i en 80 sone. sykkelen blir kastet rundt treffer autovernet kastes over i motsatt kjørefelt treffer på nytt autovernet og ruller rundt. Alle syklene bak bråbremser. Heldigvis kommer det ingen trafikk i motsatt kjørefelt akkurat her. Sjåføren reiser seg uten synlige skader. Kjøreklærne er bare filler, men føreren er ok. Engelvakt igjen. Episoden brenner seg fast på netthinnen min og jeg fatter ikke at det går an ha sånn flaks to ganger. Det blir en tidlig stopp mens gutta ordner med nytt dekk hos en lokal MC klubb (fantastisk med nettverk i MC klubber). Etter det overnatter vi før vi fortsetter videre nordover.Det blir en del stopp og en overnatting til før vi er framme.
Harstad treffet er som alltid hyggelig og trivelig. Årets treff er ingen unntak.
Etter det bærer turen hjem og man kan slappe av etter 14 dager på hjul. Dermed blir det tid til å bearbeide alle inntrykk og ta nye valg for livet videre.
Selve turen oppover var både behagelig og utfordrende. Svinger og smale veier var ikke den store utfordringen etter Trollstigen, men temperaturen over vidda var lav. Med snø helt opp i veikanten, is på vannet og lett regn i luften ble det ingenting av de stoppene jeg hadde planlagt for å ta nydelige naturbilder. I stede gasset jeg på for å holde varmen, krøp til slutt inn i regndressen og kjørte videre. Etter å ha prøvd to ganger å stoppe for å få kaffe på nedlagte eller sommerstengte vertshus gav jeg opp og kjøret videre med kun som mål å komme fram. Jeg nyter å kjøre alene, det er ganske deilig etter flere dager i tett (men hyggelig) selskap med andre mennesker.
I en av hårnålssvingene kom en bil i mot i feil kjøreretning, jeg la meg utenfor asfalten og kom inn på grus som gav etter under dekkene, omtrent slik sand som har stått lenge gjør når man trør på den, den faller 5-10 cm under bena på deg. I det jeg forsøket å komme inn på asfaltkanten igjen legger sykkelen seg over og jeg greier ikke holde den. Jeg har lav fart så det er ingen fare. Men nederlaget med å ha sykkelen på bakken og ikke greie å løfte den opp gjør meg ganske forbannet på meg selv. Bilen som kom i mot er selvfølgelig over alle hauger. Den stoppet ikke. Heldig vis kommer det en bil med to hyggelige mennesker i. De er på flyttefot og bilen er stappfull av ting og tang. Men de er vennlige og hjelpsomme. Sykkelen kommer opp på hjulene og jeg kan kjøre videre uten annet en såret stolthet og noen nye blåmerker oppetter bena.
Etter en halvtime videre kjøring møter jeg min mann som etter avtale har kjørt imot fra Drammens siden. Sammen kjører vi videre i regnvær for å komme fram til Holmestrand. Turen blir en fin tur etterhvert som regnet gir seg og veiene bil i bedre stand, og letter å ha oversikt over. Vel framme er det klemmer til familie, kveldsmat og søvn som står på programmet. Neste dag er det felles tur nedover til Lista.
Turen ned til Lista blir en deilig affære. Det er hyggelig å kjøre sammen med familie og venner. Vi velger en del veier som ikke er så trafikkert og dermed mer svingete og med mer naturopplevelser. Det ble en tur som inneholder mange elementer som litt rask fart (må jo teste motoren litt), ispauser, feilkjøringer og nydelig natur. Vel framme på Lista rigger vi oss opp i egen teltleir sammen med de andre fra Lofoten MC.
Selve treffet er velorganisert, veldig trivelig og svarer til de fleste forventingene.
Etter treffet legger vi kursen tilbake til Holmestrand. Dessverre blir ikke turen helt slik vi planla. I ett kryss på R9 oppdager de som ligger forrest i formasjone at OI, vi skulle jo inn til høyre her. Reaksjonen deres er dermed å bråbremse for å svinge inn. Selv ligger jeg som nr 4 og aner ikke at vi skal til høyre. Jeg bråbremser siden de andre gjør det, dessverre ikke raskt nok til å unngå å kjøre inn i baken på Vulkanen som ligger foran meg. Jeg rekker ikke å gjøre unna manøver til venstre før jeg er låst på høyresiden og å svinge mer til høyre for å havne i grøfta er uaktuelt. Dermed treffer jeg bakskjermen og hjulet til sykkelen foran meg. Jeg kjenner et sammenstøt og hører en stygg lyd av metall som vrir seg, etter det husker jeg ingenting.
Jeg våkner på rygg, med blå himmel over meg, jeg kjenner ingenting og ser at onkel kommer mot meg i fult firsprang, vill i blikket, tar etter hjelmen min og vil finne ut hvordan jeg har det. Jeg skjønner på redselen i blikket hans at dette er alvor. Jeg vipper opp visiret og stopper han fra av å ta av meg hjelmen.Jeg vil føle kroppen min før jeg gjør det. Langsomt kommer jeg meg til meg selv og sier jeg er ok. Den andre tanken min er den jeg traff foran meg og hvordan det gikk med han. Jeg kjenner panikken i magen og redselen for at noen er alvorlig skadet.
Kort fortalt hadde vi englevakt alle sammen. Forslått, blå og rød, omtåket med vond nakke, forslått hånd og hodepine var vi ellers i god form. Syklene derimot var ikke så heldige. Min ble tauet til bilberging og senere viste det seg at den ble kondemnert. Jeg fortsatte resten av turen på baksetet til en av medlemmene. Vulkanene var litt mer solid og kunne kjøres videre på etter litt operasjoner på bakskjerm.. Den holdt helt nord til Harstad. En sjekk hos takstmann i Harstad senere viser at sykkelen blir kondemnert. Etter en kjapp tur på legevakten noen timer senere fikk vi fortsette under forutsetting om å ta kontakt med sykehus hvis vi ble dårligere.
| siste reis |
Dagen etter skulle jeg egentlig prøvekjøre en Dukati på Monsterbike. Dette avlyste jeg og prøvde heller en Kawasaki ER-f6 etter litt lett overtalelse. Jeg forelsket meg helt og kjøpte den på stedet.
Med ny sykkel kunne jeg nå kjøre videre nordover for å nå Nord Norge treffet i Harstad. Sykkelen er bare helt rå. Den satt nydelige på veien, lå supert i svingene og hadde fantastiske bremser.
| nytt bekjentskap |
Før Trondheim skiller Vulkanen lag med oss andre, den skulle kjøre via Sverige opp mot Kirruna. Selv om jeg godt kunne tenke meg svenske veier og fartsgrenser som er litt høyere enn i Norge ble jeg med videre nordover sammen med gruppen. Turen nordover var for det meste preget av å nå fram og kjøre mest mulig. Dessverre skjedde det et uhell til før vi kom fram.
| ikke slik, skift hjul tidligere |
Et bakdekk eksploderte i en sving i en 80 sone. sykkelen blir kastet rundt treffer autovernet kastes over i motsatt kjørefelt treffer på nytt autovernet og ruller rundt. Alle syklene bak bråbremser. Heldigvis kommer det ingen trafikk i motsatt kjørefelt akkurat her. Sjåføren reiser seg uten synlige skader. Kjøreklærne er bare filler, men føreren er ok. Engelvakt igjen. Episoden brenner seg fast på netthinnen min og jeg fatter ikke at det går an ha sånn flaks to ganger. Det blir en tidlig stopp mens gutta ordner med nytt dekk hos en lokal MC klubb (fantastisk med nettverk i MC klubber). Etter det overnatter vi før vi fortsetter videre nordover.Det blir en del stopp og en overnatting til før vi er framme.
Harstad treffet er som alltid hyggelig og trivelig. Årets treff er ingen unntak.
Etter det bærer turen hjem og man kan slappe av etter 14 dager på hjul. Dermed blir det tid til å bearbeide alle inntrykk og ta nye valg for livet videre.
mandag 3. juni 2013
Trollstigen og Ørnesvingen
Dagens høydepunkt! En utrolig WOW opplevelse. Utrolig hyggelige mennesker fra Lofoten mc kjørte i dag denne veien. I delvis ruskevær, men med god sikt. Det kilte utrolig i magen da jeg sto nede og så opp hva vi skulle kjøre. På vei opp gikk der utmerket. MCen sin utrolige egenskaper i 1. og 2. Gir kom helt til sin rett. Det at den er lett å smidig, trenger liten plass og har rå motorkraft gjorde turen til en opplevelse av de bedre.
Kirsten og Tor -Arne forlovet seg her i 90. Dagens romantiske innslag var det dermed da de ble romantiske ute på utkikksplassen 😄.
Videre dro vi mot Ørnesvingen. Gode veier å kjøre på og masse svinger nedover. Sykkelen fikk virkelig prøvd å kjøre i lave gir og bremsene funker bra. Noen strekker ble litt kjedelig da må man bare kjøre litt aktivt for å holde seg våken.
Turen ned Ørnesvingen har jeg også kjørt i dag😄😄😄😄❤❤
søndag 2. juni 2013
Atlanterhavsvegen
I regn, ram vind fra høyre og null sikt kjører vi Atlanterhavsvegen i dag. Den ramme sjølukta kommer og forfører meg samtidig som vinden røsker i kroppen. Frustrasjon over at man ikke ser noe mer en 5 meter er stigende. Hjernen vet at man kjører gjennom et av Norges vakreste områder men man ser lite til det. I morgen håper vi på bedre vær. Matte stopp i Molde.
På vei til norgestreffet 2013
Etter en nydelig tur m hurtigruten til Trondheim har vi i dag kjørt til Kristiansund i regnvær. Regntøyet virker. Men skjermen er full av vanndråper. Det irriterer meg veldig.
Ny patent på kjølebag.
fredag 10. mai 2013
Forventninger. Forberedelser til Norgestreffet 2013
I noen måneder har det vært bestemt at jeg skal dra på Norgesteffet for MC på Lista sammen med noe flere i MC klubben vår. I utgangspunktet var det tenkt som en jentetur med tre av jentene som kjører mc skulle ta sammen. Vi planla å ta Hurtigruten ned til Trondheim for så å kjøre videre til Lista. Hjem tenkte vi å ta Vestlandet med Trollstigen. I utgangspunktet bare bruke en uke på det, men etter en stund kom vi nesten opp i 14 dager på hjul. Planen er å avslutte med Harstadtreffet uken etter Norgestreffet :-)
Argumentet for å ta Hurtigruten så langt som til Trondheim
var at det enda er vår og muligheter for snø eller is på fjellovergangene er sannsynlig.
I tillegg var det selvfølgelig det sosiale aspektet med hyggelig tur uten
kjøreforpliktelser på Hurtigruten tungveiende.
Underveis i planleggingen bestemte fler av de andre seg i
klubben for å gjøre det samme, det hørtes trivelig ut at vi fikk selskap og at vi
kunne kjøre sammen. En dag tidligere ble plutselig til 4 dager tidligere. Det
har vært diverse møter, nettaktivitet for å planlegge å avklare, glede seg
sammen og rett og slett nyte forventningene til turen sammen. Å planlegge en
såpass lang tur sammen har gjort at vintermånedene har gått raskere.
Nå er det stort sett bare å kjøpe inn regndress og gå til innkjøp
av nytt ullundertøysett med de rette kvalifikasjonene (varmt, med farger og
tynt). Det er ikke så lett å finne rett utstyr, men heller til å kjøpe Spidi
regndrakt og noe ullundertøy som det er litt farge. Det kan se ut som man må til Bodø for å få det til, alternativet er Sortland.
Planlegger også sette opp navigasjonssystem på sykkelen slik
at det er lett å få styring med diverse (kommer sikkert et eget blogginnlegg på
dette når det er gjort).Må laste ned kart og instalere det på nettbrettet, nye musikklister må lages og legges over.
Dermed er det bare selve pakkingen som er igjen før turen er
en realitet.
Ellers er det gjort noen andre forberedelser tidlige i vinter:
Nye dekk på sykkelen
Ny olje
Overhaling i vinter for å stille sylindre.
Sjekker at alle ledninger og lys fungerer.
Innkjøp og monter av nye skjerm.
Mc vest i skinn er kjøpt inn.
Nytt ryggmerke er innkjøpt (litt mindre en det originale).
Koffertsette er nyoverhalt og pusset.
Billetter til Hurtigruten er bestilt og betalt.
Permisjon ble søkt om og innvilget fra min leder (kjekt å ha
avspasering til gode).
Pakkeliste er så smått kommet på plass (vanskelig å pakke
når man har liten plass å fordele ting på, hver ting overveies nøye).
Påmeldingsskjemaene er skrevet ut og fylt ut.
Innmelding er betalt og oblat mottatt (dette gjør
innsjekkingen letter).
Gått over og jobbet inn div. oppgaver slik at det ikke blir
krise på jobb når jeg blir borte 14 dager i strekk.
Det meste er på plass så det er bare å vente på at dagene
skal gå slik at man kan kjøre til kaia og innkvartere seg på båten. De neste 21
dagene er det bare å glede seg.:-)
lørdag 27. april 2013
Vårens første tur på motorsykkel. Endelig...
Vi skriver 27. april i dag, snøen har så smått smeltet, men
den holder stand i veikantentene og i fjellene enda. Jeg har oppmerksomt sett
på fylkesveiene i en lengre periode og kjent på suget etter tørr asfalt. Kjørelengsel er en
helt ny lengsel for meg. Jeg har begynt å bli utålmodig og mer rastløs.
Lengselen kan ikke lenger stagges av en pussefille, lyden av en motor som brummer mørkt og lukten av eksos
innestengt i en garasje.
Temperaturen skriver 3 hele varmegrader og det har regnet, sluddet og vært solskinn om en annen de siste ukene. Fylkesveien ser nesten helt tørr ut innimellom og siden mørketiden er over er det lyst lagt ut i natten for tiden. Det er enda den årstiden hvor man kjenner litt sorg over at det ikke er like hyggelig å tenne stearinlys, krype opp i sofaen og kose seg utover de bekmørke kveldene og nettene sammen med med venner eller en film. Nå venter en annen tid som er lysere og med mer aktiv. Det er heldigvis glede i det også. I grå ble lengselen etter årets først tur for stor så dermed hoppet jeg i det.
Temperaturen skriver 3 hele varmegrader og det har regnet, sluddet og vært solskinn om en annen de siste ukene. Fylkesveien ser nesten helt tørr ut innimellom og siden mørketiden er over er det lyst lagt ut i natten for tiden. Det er enda den årstiden hvor man kjenner litt sorg over at det ikke er like hyggelig å tenne stearinlys, krype opp i sofaen og kose seg utover de bekmørke kveldene og nettene sammen med med venner eller en film. Nå venter en annen tid som er lysere og med mer aktiv. Det er heldigvis glede i det også. I grå ble lengselen etter årets først tur for stor så dermed hoppet jeg i det.
MC jakken ble behørig hivd utenpå ullbrynje.
Den nye dongeri MC buksa fikk prøvd seg på årets første tur, ikke det varmeste
alternativet, men det så sikkert kulere ut. Den må jo testes før eller senere den også. Første testtur på Motorsykkelen ble
foretatt i går, det er dermed offisielt vår hos meg.
| mer snø i natt.... |
Gleden er en varm klump som sprer seg innvendig og gir løfte
om flere gleder senere…
Våren er endelig kommet.
onsdag 27. mars 2013
MC messa 2013.
Årets messe førte til innkjøp av ny kjørebukse i dongeri og refleksvest. Dermed er jeg klar til sesongen 2013.
Tiden ble ellers benyttet til å prøve sittet flere motorsykler og hilst på brødrene mine. Nedenfor ser dere noen av de jeg liket best :-)
Tiden ble ellers benyttet til å prøve sittet flere motorsykler og hilst på brødrene mine. Nedenfor ser dere noen av de jeg liket best :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)













