Ketosen sprer seg

I dag blir det ikke noen fordypning i emne, bare litt generelle betraktinger og tanker jeg har for tiden.
 

Jeg registrerer at stadig flere i omgangskretsen har kastet seg på ketosebølgen. Det er flott at de prøver noe som jeg vet fungerer for meg. Jeg vet jo ikke hvordan det vil fungere for dem. Men man går jo ned i vekt uansett med å redusere kalorimengden og trener viser de fleste forsknings undersøkelser. 

Det uroer meg litt at jeg ser antydninger til at de kan være litt ekstreme med det de gjør. Med den viljekraften noen av vennene mine har så blir jeg litt redd for dem når de blir så ekstrem at alle karbohydrater kuttes ut og at man må tisse på papirstikkene hver dag for sjekke om man er i ketose eller ikke, eller er så beintøf at man kutte ut alt av karbohydrater og riktig hardtrene hver dag i tillegg til ha fysisk krevende yrke. Burde jeg bli  bekymret når mennesker med normal BMI og veldig lite fett velger å gå i ketose for å gå ned i vekt? Og nå snakker vi ikke om de som gjør det for å delta i kropps byggings konkurranser og brenne bort underhudsfettet eller som har det som en livsstil. Jeg blir da litt bekymret for at det er en spiseforstyrrelse enten som er tilstede eller under oppseiling.

Jeg kunne aldri ha utvist en selvkontroll på slike områder eller en slik selvdisiplin som dette krever. Og jeg har både selvkontroll og selvdisiplin ellers hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. I mitt hode grenser det nesten over til det ekstreme og som du sikkert har fått med deg er jeg ganske redd for det ekstreme. Spesielt siden jeg ofte ser at det ekstreme går galt, eller ikke holder i lengden. Til slutt blir man sprø, eller så blir de rundt en sprø. Og så gir man opp og går tilbake til slik det var før, med bare nok en knekk i selvtilliten , nok et nederlag Jeg håper de finner sin egen middelvei.

Ulike mennesker skal ha ulike kost, lavkarbo er ikke det som er best for alle. Hver må finne sin måte. Jeg tror at man må finne et sunt balansert kosthold med sunne fettsyrer, proteiner, grønnsaker og karbohydrater.

Men selv om jeg ikke sjekker med å dyppe små papirbiter i tisset mitt hver dag tror nok jeg er i ketose, men en mer normal ketose en den man er i med lavkarbo og lav kalori diett.. Jeg går i alle fall litt ned viser vekten. Sakte, men sikkert. Kun ut fra et naturlig kosthold med lite sukker og stivelse. Jeg spiser meg mett minst tre ganger hver dag, jeg er ikke sulten, jeg kan fråtse i gode råvarer.  Jeg spiser også sukkerholdige matvarer som, bønner, mais, bær, litt frukt (fukt kunne jeg forresten ha blitt flinkere på å spise litt hver dag av, sukk). Jeg har havrekli i proteinbrødene mine, og har fløte i maten. Osv. Jeg regner ikke ut karbohydrat mengden hver dag. Jeg regner ikke i det hele tatt på noen ting slik som tidligere. Jeg fråtser i sunne, ærlige, gode råvarer. Her oppsummeres ingen kalorier, ingen gram og ingen karbohydratmengder. Det er slik jeg liker det og det fungerer. For meg.

Jeg forsøker å ikke bekymre meg for mye om de menneskene jeg har rundt meg. Det er deres valg og deres liv. Men jeg greier ikke å la være når jeg ser faresignaler. Jeg er bekymret for både kroppslig og psykiske påkjenninger de kan påføre seg selv med å være så ekstreme.

Den nye bestevennen min. Egg er utrolig anvendelig.

Jeg vet nok at jeg for resten av livet må redusere på nettopp karbohydrater som sukker og stivelse hvis jeg vil opprettholde vekten (Og det vil jeg!). Og hvis jeg skal ungå muskel og ledd plagene jeg hadde før. Dette ubehaget i kroppen som jeg tror kom fra enten Tab/ Pepsi Max eller stivelseholdige matvarer. Så for meg handler det om en ny livsstil ikke en periode hvor jeg etter hvert skal gå tilbake til slik det var før. Men siden jeg snart (o lykke og håp) skal holde jevnvekt (altså opprettholde den vekten man har nådd) vet jeg at jeg har rom for å ta inn litt mer i kostholdet. Jeg blir nok ikke til å gjøre mange endringer, men vil prøve meg fram med litt pasta eller andre påleggstyper innimellom. Det gjelder å finne den gylden middelvei man kan leve med. 

Dette er like mye en omstilling for hele familien. Ingen av dem klager på endringene i kostholdet, tvert i mot. Jeg vil aldri greie å lage to typer måltider. De får spise det jeg spiser og så få vi legge til litt av det de vil ha av og til. Eller vi kan si at jeg må spise det de spiser og helle ta litt vekk. De spiser eks. vanlig brød eller knekkebrød når de vil, de har potet eller ris til maten hvis de ønsker det osv.osv.

Jeg driver med omvendt psykologi på meg selv. Jeg er så smått begynt å planlegge en kveld hvor jeg får spise så mye som jeg vil av det jeg tror jeg har savnet mest. Jeg fantaserer om hva jeg skal ta inn da:Tortilla cips, Crispers, sjokolade fylt med karamell mm. Hvis jeg sier at dette ikke er forbudt. men skal nytes med omhu og glede hvis det først kjøpes inn så er det lettere vente på rette øyeblikk. Det gir meg noe å se fram til og det gir meg også kontroll med når jeg skal skeie ut. Dermed blir det noe som skjer en gang og ikke ofte.I stede for nekte meg noe tillater jeg meg noe og det høres mye hyggeligere ut.

Hva er elles skjedd siden sist?

Jeg innser at konflikter triggere inntak av mat. 

Jeg går fint opp Einangen (lokal bratt lang bakke) uten å blir annet en varm. 

Jeg vurderer om PC min bør skiftet ut den er treg.

Jeg har endelig fått tilbake musikkanlegget og brukt to og en halv time på å rigge det opp (nå kan jeg spille høy musikk igjen). 

Jeg er imponert over min venninne som konstant vondt i knærne, men som likevel kommer seg på trening i tillegg til at hun motiverer folk rundt seg til å tenke positivt. 

Jeg har fått ny sykkelhjelm fra elsklingen, super rød med sånn åpning som man tipper hele fronten oppover, med manuelle solbriller i (nå skal det bare bli vår).  

Jeg har glemt å kjøpe inn proteiner denne uken (første gang på mange måneder). Har tært på fryseboksen og i dag handlet jeg kjøttdeig (uten salt og vann) til i morgen. 

Jeg har fått dilla på en artist som heter Adele. hun har en rå sang som heter Rolling In The Deep. Jeg spiller dem om og om igjen. 

Jeg har også fått dilla på NRKs serie som heter soknepresten fin engelsk humor. 

Jeg har fått nytt helfigur speil i bursdagsgave (jeg hadde ønsket med et slit selv da i noen år), det viser en tynnere en en er så jeg synes det er kjempegøy (i motsetting til andre som ser seg i speilet og ser seg selv som tykkere en man er). 

Jeg har måtte lage 3 nye hull i beltene min.

Jeg har faktisk hørt på trinn 3 på cdene (jeg er alt for sløv til å høre på dem, skjerpe meg skal jeg!!).

 

Dagens trim: inndoor waking samt litt styrketrening etterpå.

Dagens motivasjon: trening sammen med venninne, sol 10 min (det er så kjeedelig).

Dagens utskeielse: Ferske bringebær, blåbær og rips kjøpt på Coop for noen dager siden.

Nytt ord tak: Et hvert NEI er et JA til noe annet.