Musserende vin med lite sukker og behovet for å gjemme seg bort

I kveld gav jeg egentlig litt blaffen og koste meg med å lagde meg kokoskake uten sukker. Den skal nytes i morgen på bursdagen min siden jeg har invitert mamma og pappa på kaffe hos meg. I tillegg har jeg sittet og googlet for å lete litt på vin med lavt sukkerinnhold til selskapet jeg er inverter bort i. 

Kokoskake oppskrift:

 5 eggehviter

3-4 sp sukrin

1 ts vaniljepulver

2 sp kaktussuker (kan sløyfes)

3 plater gelatin

3 dråper eddik

Pisk eggehviten stiv, ha i det tørre og pisk mer. smelt gelatinen i 3 sp varmt vann. Hel blandingen over eggehvitene mens du pisker mer. 

Ta å smelt litt sukkerfri sjokolade sammen med 1 sp kokosfett, ha dette i bunne av  en kakeform/brødform, sett i kaldt vann til det stivner. Ha eggehvitemassen i formen, settes kaldt til massen stivner. dypp formen i varmt vann og snu den på et fat (bilde skal komme i morgen når jeg lager den på fat). dryss over kokosmasse. 

  Jeg er ikke så glad i å feire min egen bursdag så jeg hadde utsatt og utsatt planleggingen og eventuelle tiltak som må til for å for å feire den. Signaler fra flere av vennene mine er at de ikke orker to fester samme helg, noen er dessuten opptatt på jobb og noen er syke og bør ta det rolig andre har fått kjæresten sin på besøk og er med god forståelse litt hjemmekjær.  Helgen kolliderer jo med noen andre som skal feire sin bursdag så dermed holder jeg meg litt i bakgrunnen. Det er helt greit :-) Da jeg noen dager før bursdagen min fikk tilbud om å komme til noen jeg ikke kjenner så godt sammen med en venninne takket jeg ja.  I tillegg ble jeg lovet lavkarbo mat og det frister veldig. Jeg er tilbake i lavkarbo form og vil gjerne holde meg der en stund framover. En eventuelt fest med masse god mat vill satt alle bestrebelser helt ut av spill. Det orker jeg ikke akkurat nå. FOKUS en stund til. Dessuten er det  Å gjemme seg litt bort på bursdagen noe som passet meg veldig godt. Siden dette skal kombineres med sunn mat så må man se hvilke viner har man å velge mellom. Da må man jo velge ut fra vin som man liker.

Jeg er jo en stor fan av musserende hvis tørr vin, men det er ikke alle tørre viner som har lavt sukker innhold. Og musserende viner har ofte høyere sukker innhold en de uten bobler. Dermed måtte jeg finne ut av hvilken vin jeg ville ha med meg i morgen. her er et lite utvalg som jeg skal spørre vinmonopolet om de har inne. 

Clouet Silver Brut Nature, kr 256,60 1g/l

Turgy Réserve Selection Blanc de Blancs= 0,3g

Grans Moments Brut Nature= 1,8

Grand Cru Cuvée Vive, Extra Brut = 2g

 

Tilgivelse

Jeg ble litt lei av Den positive reisen da jeg kom til oppgave tre. Ikke fordi at jeg skal slutte å være takknemlig og slutte å tenke positivt om meg selv og andre eller fordi jeg gir meg nå, men fordi oppgave tre var innmari vanskelig. Den handlet om å sende gode tanker og å tilgi. Det var tilgivelse delen som var vanskelig.

3. oppgave:

1. Send gode tanker til alle rundt deg (inkludert saktegående trafikanter:)).

2. Finn den personen som har såret deg mest i livet ditt; TILGI og send varme tanker (her VET jeg at noen av dere steiler, og tenker at det vil jeg absolutt IKKE gjøre, men jeg utfordrer deg! DU har valgt å endre deg selv og ditt liv). Dette er superviktig for at du skal kunne slippe gammelt støv.

3. Tilgi; send varme tanker. Tilgi, send varme tanker.

Hvordan jeg reagerer er det ingen andre som er ansvarlig for, det er jeg som reagerer med mistro, sviktet tillit, sinne, hat, tristhet, det er ingen som kan bestemme hvordan jeg skal føle det. Men å tilgi vil si å gi slipp på det som er skjedd og gå videre. Jeg trodde at det å tilgi meg selv ville være det vanskeligste, men jeg har på en måte tilgitt meg selv for det meste jeg har gjort av dumme ting eller unnlatt å gjøre her i livet. På en eller annet sted underveis kom jeg til en konklusjon om skyldfølelse ovenfor meg selv eller andre er unødvendig, jeg er ikke perfekt, det er urimelig å forvente perfeksjonisme av meg selv. Dermed kunne jeg lettere å forsone meg med meg selv. Det er derimot verre å tilgi. Både hva man har gjort mot seg selv og andre, men det er også hva andre har gjort mot andre som kan være vanskelig å akseptere å tilgi. 

Noen ganger er det lett å tro man er svak. Bildet er hentet herfra

De fleste mennesker har et eller annet i livet som de synes er vondt, noen har gjort noe mot dem i en eller annen form. De fleste av disse tingene tilgir vi og så går vi videre. Vi lærer av dem og forsøker å unngå det som er vondt. Andre ting preger oss mer og er verre å gi slipp på. Jeg må nok jobbe mer med dette punktet for jeg kjenner at det er noen ting som er vanskeligere å gi slipp på. Det finnes enkle ting å tilgi, ting som jeg tilgir og ikke tenker over daglig, ukentlig og årlig. Men så er det noen ting som er hent en og annen gang som er vanskeligere å tilgi.

Å tilgi krever også at noen ber om tilgivelse. Det å at andre innser at de  har gjort noe som sårer så innmari at den andre personen trengs å involveres for at begge skal komme videre. Jeg har alltid ansett at det å be om tilgivelse er på en måte er en egoistisk ting. Det kommer den som ber om det tilgode. Det kan skape et enormt press og kaos hos den som blir bedt om det. Man blir på en måte satt under press hvis det er alvorlige ting som man ikke vil rippe opp i, eller vil gi slipp på. Men det sies at også den som tilgir slippes fri. Dermed er det å tilgi en måte å slippe fri på. Fri fra tanker og gjentatte følelser, bitter het og nag. 

Å tilgi er ikke det samme som å akseptere, godta eller forstå hendelsen. Det er mer å gi slipp, å gå videre.  Tilgivelse og forsoning er kanskje sider av samme sak, men de kan likevel være forskjellig.

Mahatma Gandi har har sagt at: "The weak can never forgive. Forgiveness is the attribute of the strong."

2 Den positive reisen. JEG ER....selvskryt, eller å lage seg en positiv bevisthet rundt seg selv?

Endring må til hvis man vil oppnå noe

Oppgave:



#Du skal lage en  positive bok. I denne boken skal du KUN skrive positive ting. Du skal skrive 5 positive ting om deg selv HVER KVELD! Du skal skrive 5 positive ting, og 3 av dem er om hvem DU ER, og to av dem er hvordan du ser ut#



Her er det viktig å ha fokuset på jeg er.. ikke hva jeg gjorde, hva jeg tenkte eller andre måter å skyve bevisstheten unna på.

Dette er en øvelse som skal gå over tid.





Positve tanker som gir glede og fantasi i livet er viktig.

I dag begynte jeg på del 2, noe som for øvrig er ganske enkelt /idag), men jeg regner med at jeg kommer til å slite om 5-8 dager, siden det skal være nye ting hver dag. Før eller senere må jeg jo gå tom for positive ting å si om meg selv? Det må da være måte på selvskryt.



I dag da jeg var å gikk tur med en venninne så oppdaget vi at det er mye lettere å si positive ting til hverandre. Det er lett, kanskje fordi man står litt utenfor og ser det. Å vri det over å seg selv er verre. Men jeg prøver… J

I tillegg har jeg hatt tankene på å takke og være takknemlig i dag. Jeg merker at det gjør meg mye mer positiv og lett å ha med å gjøre. Riktignok var klokken nesten fjorten før jeg kom på at jeg skulle være takknemlig, men det gikk bare greit etterpå. Det er litt gøy å gå rundt å være takknemlig :-) Det blir mye hyggeligere i hode mitt.

Jeg har også vært å hilst på doningen min i dag, strøket den over lakken og lovet den en vask og litt puss med olje snart. Kjenner at jeg må ta meg tid til pusle litt med sykkelen i uken som kommer. Det er tross alt ren glede i alle de metall bitene. Nevnte jeg at jeg gleder meg til våren? Det gjør jeg. :-)

 

Bekjenskap med: Den positive reisen

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her, det skyldes nok mest at etter siste treff så var det ikke så mye mer motorsykkelting igjen. Hverdagen besto av jobb, fritid og mange hverdager. Mc sår trygt parkert i garasjen og får bare en klapp og noen vennlige blikk innimellom.

Nå skal jeg forsøke å gjøre et nytt forsøk til å fortsette å skrive litt i bloggen min. I en periode nå i vinter kommer jeg nok til å skrive mat, Den positive reisen og planlegging av vårens og sommerens motorsykkelturer. I tillegg kan det hende det kommer litt om salsa. I hodet mitt har det i alle fall i den siste tiden vokst fram en del ting som kan deles.

 I dag skal jeg si litt om den positive reisen. Jeg ble først kjent med den fra en venninne som har hørt om den fra en annen venninne. Jeg fikk en e- post, og ut fra den fant jeg en blogg so tar for seg det å endre tankegangen. Å gjøre tankene om slik at ma får en mer positiv hverdag.

Nå er jeg ikke en person som er særlig nedfor, men jeg synes jeg har hatt en lang periode hvor det gradvis blir mindre å glede seg over, mindre tid til gjøre det som gir energi, og glede blir bortprioritert. Det man sitter igjen med er dårlig samvittighet, smerter i kroppen og inderlig ønske om noen forandringer. Så nå skal jeg gjøre noen endringer og jeg skal begynne i dag. Jeg vet jo hva jeg må gjøre: positivt fokus, trening, spse riktig og benytte meg av muligheter som gir meg glede og energi.

 I  min blogg kommer jeg  til å fokusere på hvordan jeg bruker oppgavene og hvordan jeg OG ANDRE tenker i forhold til temaene i Den positive reisen. Bloggen jeg henviser til tar det som et opplegg som alle kan følge og det vil ligge mye mer informasjon om oppgavene og hensikten med dem der. Anbefaler deg å lese den hvis du selv vil gjøre noe lignende eller er mer interesert i å vite mer om oppgavene og hensikten. 

I denne bloggen kan du  også få vite mer om hvorfor takknemlighet er veien til lykke. Der sies det "Det er opplevelsen av å være takknemlig for det man har som avgjør om man lever et lykkelig liv. Forskning viser at handlinger følger etter holdninger og holdninger følger etter handlinger. Tar vi kontroll over en av delene kan vi endre den andre. Men det er fremdeles en prosess som kan ta tid. Klarer vi imidlertid å være takknemlige for alt vi har, så vil ikke lenger trangen etter å oppnå mer være der, og da vil vi kunne oppnå “et lykkelig liv”."

 

Hva er det som hindrer deg i å få et lykkelig liv?

Øvelse 1.

Stikkord: TAKKNEMMELIGHET

Utstyr: bok til å skrive i. ( jeg bruker pc og lager meg et word dokument).

Oppgave: «Det du skal gjøre i dag er å være takknemlig. Du skal skrive en liste over minimum 10 ting du er takknemlig for. Finn 10 ting du er takknemlig for. I tillegg ønsker jeg at du skriver HVORFOR du er takknemlig for det.Det er viktig å skrive alt i positiv betydning. Husk å ikke bruke ordet ikke. Superviktig!

Ut over dette ønsker jeg at du sier takk! Takk for alt i løpet av dagen.«  (hele teksten på Dag 1 finner du her)

 Den første delen er egentlig en enkel oppgave for meg. Jeg har mange ting å være takknemlig for og jeg er VELDIG klar over det. Dermed er heller verre å begrense seg til bare 10 ting. Jeg gjorde en liten vri, jeg husket på å være takknemlig for mange ting ut over dagen, jeg sendte sms til mine kjære og så at jeg var takknemlig for dem og hvorfor. Jeg fikk utrolig søte meldinger tilbake. Det gjorde meg veldig glad. Det minnet meg på at man må være mer konkret og ikke alltid si at man er glad i noen eller tenker på dem, men også forteller dem hvorfor.

Den andre delen er verre, jeg sier jo takk og er høflig i løpe av dagen (man har jo fått en god oppdragelse må vite), men jeg tenker det ikke så ofte. Jeg er vel også en slik person som jo mer sliten jeg er blir, jo mer irritert blir jeg over ting og mennesker rundt meg. Dermed er det lett å tenke irriterte tanker i stede for å si takk for det som fungerer. Det er dermed greit å minne seg selv på at man heller skal takke og være takknemlig. Og så huske på at man ikke skal bruke orden IKKE i alle takknemlighets tankene. Hittil er det det som er vanskelig. Tanken blir ofte: jeg er takknemlig for at jeg ikke…… i stede for at jeg er takknemlig for…men øvelse gjør mesterJ.

Min takknemlighets liste er ikke unik, jeg regner med at mange kan skrive omentrent akkurat det samme. Det som jeg gjør i tillegg er å være takknemlig for mange små ting i hverdagen og minne hodet mitt på at dette er jeg takknemlig for, og dermed sier jeg takk der og da. Jeg kommer til å fortsette å skrive ting jeg er takknemlg for i et word ark, hver dag skal få minst 5 nye punkter.

Takknemlighetsliste:

1. Jeg er takknemlig for at min flotte mann. Fordi han gjør meg glad, gir meg indre trygghet og beriker min hverdag på så mange vis. Jeg er takknemlig for hans kjærlighet og at min kjærlighet til han.
2. Jeg er takknemlig for mine to flotte barn. Fordi de har gitt, og vil komme til å gi meg mange flotte opplevelser både mentalt og fysisk. De setter verden min i perspektiv og gir livet en dypere mening. De gir meg lyspunkt i tilværelsene hver dag. Og jeg er takknemlig for at jeg er i stand til å elske dem så dypt som jeg gjør.
3. Jeg ert takknemlig for min øvrige famille (mamma og pappa, søsken, deres kjære og deres barn, tanter og onkler og søskenbarn). Å tilhøre en stor famille gir meg røtter og tilhørighet. Det gir men mennesker i livet mitt som jeg hører sammen med og trives sammen med til tross for forskjeller. Jeg er takknemlig for at de er i livet mitt.
4. Jeg er takknemlig for jeg har venner. Venner som er der og støtter meg, lytter til meg og godtar hvem jeg er også på mine dårlige dager. Jeg er takknemlig for at de slipper meg inn i sine liv og vil dele øyeblikk og ting i livet sitt med meg
5. Jeg er takknemlig for at jeg har en fast jobb. Hvor jeg får utfordringer og får jobbe med ting jeg tror på. Jeg er takknemlig for at det gir meg fast lønn som kan dekke mine økonomiske behov. Jobben gir meg mulighet til å endre verden til et mer positivt sted for noen få mennesker. Mine små bidrag kan gi mennesker muligheter som de ellers ikke har hatt. Jeg er takknemlig for de jeg møter i jobben min som får meg til se verden fra deres side slik at min verden ikke så lett stivner i et bilde. Jeg er takknemlig for mine gode kollegaer som støtter meg, er der hver dag og som jobber mot et felles mål sammen med meg.
6. Jeg er takknemlig for at jeg har et eget hus som er plassert på en trygg plass i verden. Jeg er takknemlig fordi det gir meg mulighet for trygghet, et sted å høre til på og gir meg varme og en seng å sove i. Jeg er takknemlig for at det har vert en god ramme for mine barn under deres oppvekst. Jeg er takknemlig for at det gir oss en økonomisk kapital vi kan ta ut i alderdommen.
7. Jeg er takknemlig for at kroppen min fungerer, jeg kan gå, stå, løpe, tenke og reflektere. lytte til mennesker og nyte musikk. Jeg kan se verden rundt meg og glede, reagere og forbløffes. Jeg kan sanse og føle. Den kan gi meg gleder gjennom så mange ting. Jeg er takknemlig for dette for det gir meg mulighet til å nyte aktiviteter og muligheter for å forbedre prestasjonene mine. Det gir meg utrolige fine naturopplevelser som jeg aldri ville ha vært foruten. Det gir meg også mulighet for å dykke, stå på ski, sykle, kjøre bil og motorsykkel. Jeg kan nyte at jeg er mobil.
8. Jeg er takknemlig for at jeg har brukt mulighetene og tatt de sjansene jeg måtte for å ta en utdannelse som gir meg mulighet til å jobbe med deg jeg liker. Jeg er takknemlig for at jeg er så sta at jeg greide å gjennomføre det. Dette fordi jobben min gir meg så mye glede og at uten hadde jeg hatt en mye mer usikker framtid.
9. Jeg er takknemlig for at jeg har evnen til å glede meg over de små ting i hverdagen. Som et smil, en samtale med en venn, en vakker dør, en hestehov i veikanten, en blå himmel eller en solnedgang. Dette fordi jeg samler på de små øyeblikkene i livet mitt og det gjør at det blir en stjernehimmel eller mange lysglimt på min ellers grå hverdag.
10. Jeg er takknemlig for at jeg har evnen til å la meg puffes ut av komfortsonen min. Det gir meg mulighet for mange opplevelser som gir meg glede. Eksempler er å bli kjent med andre mennesker, lære nye ting, oppleve ting på nye måter og gir meg takknemlighet for at jeg er i stand til det.

Takk for at du fremdeles gidder å lese dette.

Jo flere lyspunkter du finner, jo lyserer blir livet ditt. ..

Sommerens siste treff ?

Å utflukt sammen med andre fra Lofoten MC.

NordSalten treffet på Hammarøya på Sommersel feriesenter gikk av staben den 17-19. august 2012. Dette er liksom sommersesongens siste treff for mange og siden det såpass kort avstand velger vi å dra dit. Siden vi er godt voksne mennesker og liker litt komfort, så leide vi en hytte sammen med noen andre fra vår klubb. 3 par ble det plass til i vår hytte. Da vi ankom var den pyntet med blomster og var ren og koselig. Alt lå til rette for et flott treff. 

Det ble tilogmed noen utflukter på lørdag sammen med andre klubbmedlemmer. 

Dette ble for meg den lengste sykkelturen i sommer, jeg var litt spent på hvordan det kom til å gå å kjøre såpass mange timer i strekk. Jeg hadde lagt inn søknad om flere stopp underveis. Disse var sånn halvhjertet innvilget av elsklingen. Vi  to(elsklingen og jeg) stiller i to helt forskjellige kjøreklasser siden han har en Honda cbr xx Blackbird 1100 og jeg har en Yamaha Virago 750.  Det er som natt og dag kjøremessig.  Doningen min trives best i sånn passe fart like over fartsgrensen…den er ingen høyhastighet maskin, selv om man kan presse den opp hvis det er nødvendig.

Elsklingen foreslo at vi kunne ta Skutvikferga, da ville vi ha kortet ned kjøreavstanden med mange, mange timer, men jeg synes det var et dårlig forslag. Er man på tur så skal man jo kjøre sykkel ikke ta ferge! Inni meg gledet jeg meg faktisk til Lofast. Og deilige lofotveier.

Denne turen ble for meg mange 1.gangs erfaringer.

Blant annet ble det:

1. gang på nyasfaltert vei.

1. gang på grusvei over 1 km.

1. gang på smale, svært svingete og humpete, hamarøyveier.

1. gang på treff med egen sykkel.

1. gang tur over 3 timer i strekk.

1. gang Lofast

1. gang lange tuneller

1. gang forbikjøringer av bobiler og campingvogner

1. gang forbikjøring av buss i tunell.

1. gang på ferge med egen sykkel.

Alle erfaringene gjør meg sikrer på meg selv som syklist (heter det når man kjører MC?)

Blant annet var det ganske ekkelt å komme på ny asfalt og det kom umiddelbart en del spørsmål: Hvor fort skulle jeg kjøre? Hvor glatt var det, sånn egentlig? Jeg kjente skuldrene stivne og man måtte bare roe ned og puste..

Jeg lot meg forbløffe over lysspillet som kommer i tuneller når det kom biler imot. Det var helt annerledes en når man kjører bil, fargene gikk mye mer over i lilla og nordlys sjatteringer. Det var faktisk ganske vakkert. Jeg ble ikke redd for alle tonnene med stein som var over meg i det hele tatt.

Jeg forbannet de indre veiene på Hammarøya. Dårlig merking, dårlig kvalitet, høy fartsgrense og utrolig mange svinger som man ikke ante hvor endte. Her kjente jeg at jeg ble pysete og hadde ganske lav fart i svingene.. med mer erfaring kommer sikkert det også på plass slik at det blir mer flyt. 

Fegekøer er bare koselig når man kjører tur sammen.

Hyggelig selskap er topp på tur. (foto: Lise)

På veien hjem så hadde jeg ikke lyst at det skulle være over. Jeg kunne godt ha kjørt mange timer til, på tross av at jeg var sliten. Følelsen av å ikke ville parkere var deilig.

Dagen derpå kjente jeg abstinensene komme og jeg måtte bare legge inn en tur selv om jeg var ganske sliten etter en lang arbeidsdag.. Det er mye terapi med en sykkeltur. 

Treff fakta 2012
Totalt antall sykler : 225 ( 11 mer fra ifjor)
Totalt antall gjester: 266
Det ble tilsammen kjørt 43 000 km av alle deltagerne.

Lengst kjørte Dame & Mann: Tordis Hansen og Helge Botnmark som begge kjørte 1590 km for å komme til treffet vårt.

Største klubb ble Lofoten MC med 15 sykler (og 6 påsittere).

Man merker at ungene har vokst ut av redet når man slutter å ta bilder av ungene når man står i fergekøen, nå er det bilder av Doningen som gjelder istedet.

Batteri - strøm trøbbel

For noen dager siden kjørte vi, elsklingen, min datter og meg,  en fin tur til Kabelvåg - Svolvær. Der besøket vi min sønn og drakk kaffe og spiste middag på Cina resturangen. Turen tar ca. en time hver vei så det er ca. 6 mil med nydelige lofotveier. Det var 1. gang jeg kjørte denne turen så det var ekstra kos med det fine været.

Nydelig utsikt fra leiligheten til min sønn i Kabelvåg.

Da vi skulle kjøre hjem, startet ikke sykkelen. Den var vist fri for strøm. En kjapp bakkestart fikk den opp å gå igjen, og vi kjøret videre. Hjemme igjen satte jeg sykkelen i garasjen, og jeg snakket jo litt med min mann og onkel Fred for å finne ut av hva det kunne være. Her ble synsingene mange: alt fra defekt batteri, strøm som lades ut under kjøring og strøm-tap når den sto i ro. Det var ikke måte på hva som KUNNE være feil... Jeg ble litt bekymret og så at 1000 lappene kunne fly avgårde. Neste dag Kjørte jeg bort til klubbhuset hvor  snille Onkel Fred målte lade egenskapene på batteriet mens den sto i ro og mens den var i igang med et voltmeter. Normalt skal en sykkel som er i gang lade batteriet med et høyere tall når man gir litt gass (akkurat som på biler hvor man kan lade opp batteriet med å kjøre en lengre tur). Dette gjorde vist mitt også, dermed var ikke feilen at det ikke ladet når man kjøret. Det ble litt mer synsing og noen gode råd.

Trangt er det, men med litt lirking kommer det ut.

Hjemme igjen parkerte jeg sykkelen for natten og håpet at det var et engangstilfelle. Neste dag var det strålende sol og jeg hoppet glad og forventningsfull i kjøreklærne for å kunne nyte en tur for å drikke kaffe. Når jeg vrir om nøkkelen er sykkelen død. Ingenting... ikke en aldri så liten gnist for å starte.  Jeg monterer ut batteriet og setter på lading (jeg begynner å  bli flink å ta inn og ut batteriet) batteriladeren lyser gult..Den skal jo lyse grønt så jeg lar den stå på mens jeg hiver meg i bilen og drar for å være litt sosial. Mens jeg er å handler sender Hege ( i klubben) en melding og spør om vi skal ut å kjøre tur...jeg svarer om at hvis jeg får sykkelen til å starte så kommer jeg.
Når jeg kommer hjem ser jeg at det lyser grønt på batteriladeren, jeg hiver på meg MC klærne og monterer på plass batteriet. Sykkelen starter som en drøm. Jeg drar på lykke og fromme og håper sykkelen ikke stopper når vi stopper.

3 jenter på tur, i bakgrunnen er golfbanen på Hov.

Vi kjører en tur til vakre Hov på Gimsøy.  Ca 10 mil tilsammen fram og tilbake. VI (Hege, Lise og jeg) Tar en kaffe og en kakebit mens vi prater og koser oss i sola. Det er 1. gang at vi bare vi jentene i klubben kjører tur alene uten mannfolkene. Jeg er litt usikker på hvor mange jenter vi er i klubben med lappen, men kanskje 6-8 stykker som kjører aktivt, tror jeg?  Når vi skal dra der i fra er jeg spent på om sykkelen starter..DET gjør den og turen hjem går utmerket. Lav sol gjør det tidvis vanskelig å se, men sykkelen flyter fint på veien.

Min onkel Inge ringer meg og lurer på størrelsen til batteriet i cm (både høyde, bredde og dybde) og Volt på batteriet, han har vist et som kanskje kan passer, man han skulle sjekke. Inge er elektriker så strøm har han greie på, han er også en gammel MC kjører. Jeg spurte samtidig om jeg kunne la batteriet så på lading hele natten selv om det ikke var utladet, og det kunne jeg. Men han anbefalte meg heller å skru av den ene polen for å se om batteriet fremdeles tapte strøm. Dermed kunne jeg avgjøre om det var batteriet eller strøm tap på anlegget som var problemet.

I dag da jeg kom hjem koblet jeg batteriet på igjen, sykkelen startet! For å være på den sikre siden satte jeg på bateriladeren og så at det lyste gult og grønt. Det betyr at det er lite strøm på det.

For å å huske Ah tok jeg bilde, det er så mange hjelpsomme menn som spør om det :-)

En telefon til elsklingen, fikk meg deretter å ta batteriet med til Ballstad for å få målt syre lading eller å kjøpe nytt batteri. Elskingen står på Biltema i Harstad og sier at et nytt batteri koster ca 600 kr der. Jeg skal sjekke hva de koster her hjemme.

Imponerende bragd

I går møtte jeg tre unge herrer som var fra Polen. De hadde kjørt motorsykkel til Nordkapp. Veien vidre går til Bergen før de setter turen hjemover til Krakow. Alle tre kjørte med handikapp. To hadde protese på foten og hadde ombygd sykkeler med gir på styre. Jeg gjør meg noen tanker om hvor vanskelig det er å få støtte til å bygge om en mc i Norge. Å få støtte til bil er ikke så vanskelig. Skulle ønske at NAV var enklere å ha med å gjøre. Sender noen tanketom ønsker de tre guttene en god tur videre.

Syk MC :-(

Doningen min er syk. Den ville først ikke starte en morgen da elsklingen prøvde den. Han trodde det var kommet vann inn i systemet noen plass da han vasket den kvelden før. Han startet dermed å en mekke prosess hvor han demonterte og sjekket ting og tang. Jeg bidrar innmellom med å teste ut slipekremen på Cromen slik at den blir blanker.  Jeg pusser og gnir, og tenker at dette er manfolkas svar på å pusse sølvtøy. Men like kjedelig er det.  Jeg pusser mer med tynn olje til slutt.

Etter en stund starter sykkelen, men det avdekkes at det kommer en guffe ut av kjølesystemet i ramma. Jeg påstår det lukter bensin og at det er olje i. Elsklingen påstår det er vann med olje i... Den ellers flinke Elsklingen forstår ikkenoe.  Her gjøres dermed en del ting: 1. ring en venn....2. ring verkstedet i  Harstad når det åpner (begge råd på oppfordring fra meg).

Neste morgen komemr min Onkel på besøk og ser på Doningen.  Han konstaterer at det er olje og bensin som kommer ut... manfolka snakker om sylindre, klør seg i hode og finner ikke ut av det. Jeg foreslår forsiktig at man kan ringe til Harstad og høre... Det gjør elsklingn. Der får han vist svar på det meste for han ser veldig fornøyd ut. Det er vist noe om at sylindrene eller noe lekker besin ned i oljen, og siden oljetanken bare tar 3 liter vil den skyte opp det overskytened guffa opp i ventilene når jeg gir gass. Løsningen er å tappe ut al olje, fylle på billig olje og kjøre den litt, tappe av oljen og fylle på Ny dyr olje igjen. Sylindrene må også tas ut og rengjøres før man fyller på ny olje.... Det hagler med fremmedord som man sikkert må ha et mekk- kurs for å forstå....

i det sorte hullet kommer det olje og bensin ut når jeg gasser opp. IKKE BRA!

Det virker som om elsklingen har peiling på hva han skal gjøre. Nå får vi se om det blir mer kjøring på meg snart....

14 Første tur på egen doning

Samme dag som jeg fikk lappen måtte jeg jo ut og prøve sykkelen. Elsklingen har skiftet plugger og sier den går som en klokke, det er bare å teste. Man blir litt lattermild når hele familien står å ser på og skal ta bilde. Rett utenfor huset mitt må jeg ned en bratt bakke med grus. Det er en 90 graders sving over sement som ender i grus, i ca 40 graders helling nedover 2-300m.. I bunn av bakken er det en 97 graders sving inn på en vei som er meget gjørmete (naboen har gravd opp plenen sin, og det har som sagt tidligere regnet den siste tiden så det ser ikke ut og er veeeldig glatt).

Litt nervøs var jeg, det var mye som kunne gå galt. Selvfølgelig ville det være Utrolig flaut å tippe og bli våt og skitten også...En stund vurderte jeg å la elsklingen kjøre sykkelen ned..men tenkte at det var likegodt å hoppe i det selv.. Men det blir jo ikke bedre av at alle står og ser på. Det gikk bare bra.. Jeg kom meg ned.:-)

FØRSTEGANGSINNTRYKK: Den første bremsingen og giringen gjør meg mer kjent med sykkelen, jeg merker at det oppfører seg anderledes en kjøreskolen sin. bare det at jeg kom helskinnet ned bakken og bort veien får meg til  å stoler mer på både sykkelen og meg. Den er lettere å styre, litt lavere på girene og tregere på bremsen en kjøreskolesykkelen. Den er litt krapper på koblingen, dermed stopper sykkelen noen ganger når jeg tester den i 1.giret. Jeg synes eksosanlegget bråker fælt, kunne ikke huske at det var så voldsomt, liksom. Dette er sikkert en vanesak og jeg kommer nok til å venne meg til alle særegenhetene når vi blir bedre kjent.

Jeg svingte ut på hovedveien og kjørte opp i fart og selvfølgelig opp i gir. Når jeg kommer til 80 merker jeg litt risting/rakling i styre, ikke så mye, men som om det er litt løst inni der en plass..Jeg kan ikke avgjøre om det skal være slik siden sykkelen er lettere en den forrige jeg kjørte eller om det er noe galt. Dette i kombinasjon med at sykkelen virker lettere gjør at jeg holder meg på 70 i 80 sonen. I speilet ser jeg at det ligger 2-3 biler bak meg, men ingen kjører forbi.
Siden jeg ikke kjenner sykkelen er det best å ikke ta noen sjanser så jeg holder farten under fartsgrensen mesteparten av veien..

Jeg merker at vindskjermen er smalere en på kjøreskolens sin sykkel, det gjør at jeg får mer vind på skuldre/armer. Jeg synes sykkelen bråker fælt..men tenker ikke så mye over det..er ikke helt fornøyd med lyden.

Jomfruturen..:-)

Jeg nyter turen og koser meg med å kjøre alene. Et par ganger må jeg minne meg på dra på..det virker som om sykkelen trives best i 60... Det kan man jo ikke ha noe av :-)

Skal ha en ny tur i morgen :-) Da må jeg fylle drivstoff. 95 bensin..må huske det så man ikke tar feil siden man er vant med å fylle diesel  på bilen. Krysser fingrene for at det ikke blir regn..

PS: På kvelden kommer jeg på å spør elsklingen om de har montert effektpotten på mens jeg var borte. ..Han ser veldig uskyldig ut. Men jeg ser det på han, DET har de!!, Og så gir han etter og ler.  Smiler og sier at han mener den skal være der. Det er bedre lyd nå. Det skal bråke litt ekstra.  hvis jeg vil ha den bort må jeg skru..(det kan jeg ikke, så da må jeg lære i en fart). 
Jeg tror nok jeg kommer til å fjerne den igjen :-)

13 lære seg å kjøre MC. I DID IT😄

I dag, akkurat nå, gjør det faktisk ingenting at det har regnet konstant i 14 dager.
Lykken er overveldende og jeg må nesten hoppe litt når jeg tenker på det. Er bare sånn rasket innom og forteller at det gikk bra, det er over :-)

Endelig over bør jeg vel si. Jeg er herved kvalifiser for å øvelsekjøre helt alene!
Hjemme holder elsklingen på pusse og stelle med sykkelen min. Kjenner at jeg gleder meg til å komme hjem å bli kjent med den. :-)

Tankene er lett og lykkelige..

12 Å lære seg å kjøre MC. Dagen før dagen...

I morgen skal det skje...i kveld kjenner jeg på eksamensnerver. Huff, det er ikke bra.

Jeg vet at jeg sannsynligvis har de ferdighetene som skal til. Jeg har hatt en time på øvelsebanen i dag og har innøvd kjegle og bremsing. Det gikk bare godt. Jeg føler at jeg behersker det, men det spørs når jeg har noen andre til å se og bedømme meg?? Det er alltid en usikkerhet rundt det. Hodet mitt er opptatt av bevegelser, å huske rare navn og øvelser, jeg leser over sikkerhetskortene og sjekker læreplanen på nytt. jeg memorerer at man skal ligge til høyre i uoversiktelige svinger, bakketopper og  tung møtenende trafikk, hurtig over i venstre når man har sikt. ligge til venstre i venstresvinger hvis man ser, ellers i høyre og så over i venstre ved utgangene.......

Jeg både håper og ikke håper på godt vær. Blir det godt vær forventer sikkert kjørelæreren større fart, blir det dårlig vær kan jeg bli for pysete og det blir ekkelt å kjøre.

Men nå er jeg klar..det er ingen vei tilbake..vekkeklokken er stilt på 06.30 og 07.00 (bare for å være sikker). 

Det er starten på denne som bekymrer meg mest. Resten er øyekontroll (se høyt og langt vekk).

11 Å lære seg å kjøre MC. Egen MC :-)

Hurra..!! Det er mulig man tar ting litt på forskudd, men vi har i alle fall kjøpt en MC til meg. Personlig ville jeg ha ventet noen dager til jeg var sikker på at jeg besto eksamen, men det var et godt tilbud og vi har tatt litt forbehold.
Den er ikke helt slik jeg tenkte meg, men sånn er det når lysten heller mer mot andre typesykler og fornuften sier noe helt annet. Den er iallefall veldig trygg iogmed at det er en slik jeg har hatt på kjøreskolen.

Jeg hadde med meg elsklingen, og den yngste bror min for å se på den, begge kan litt om motorer og MCer, så det føltes ganske trygt. Vi så på den sånn overfladisk og elsklingen hadde en liten kjøretur på den. Den skjøt ganske kraftig da han kom tilbake i alle fall. Det kunne også høres ut som om man måtte synkronisere ett eller annet (ventiler??) siden det var litt putring i den da den gikk på tomgang. 

Men hverken jeg (bombe) eller elsklingen er noen ekspert på Yamaha motorer så vi blir glade for tips om andre ting det kan være, eventuelt hvordan vi får den optimal elle rom andre ting vi bør sjekke før vi signerer kjøpsavtalen?

Vi håper det bare er litt justeringer på forgasser/tenning og skifte av tennplugger og olje så regner vi med at den er tipp topp, men om vi tar feil er det fint å vite hva vi skal se etter... For sikkerhetsskyld kjørte vi innom onkel Fred og snakket litt med han, han er veteran på sykkel så han sikkert meste tenker jeg. I tillegg fikk vi oss en kaffekopp og fikk pratet litt om løst og fast.

Sykelen har stått lagret inne i 2 år, kun kjørt en tur på 6 km i fjor og kun for å fylle drivstoff i år. Det er en damen som eide den før meg. Hun kommer fra Saltdal og liker ikke veiene i Lofoten, derfor har hun ikke kjørt så mye på den.

I går kveld satt elsklingen å leste seg opp på Yamaha motorer, så får vi se hvordan det går. Ulempen er at det ikke er noen i klubben som har lik motor/mc så dermed er det ingen å spørre lokalt heller. Jeg har jo tatt forbehold om alvorlige feil og at jeg skal like den når jeg prøvekjører den.
I dag har jeg sittet inne og surfet på nett, slik jeg alltid gjør når jeg skal lære meg om noe nytt, da kom jeg over denne siden som har alt av tilleggsutstyr for sykkelen min.

Så dere som er så tekniske fyr løs og kom med gode råd til meg ang denne sykkelen, del gjerne gode sider på nett med meg

10 Å lære seg å kjøre MC. Våte hansker...tips og triks

Regnet plasker ned og det er sterk vind fra siden i dag. Hver dag har det vært grått og mere grått. Denne uken topper det seg med at det i tillegg er vind og veldig vått. Egentlig er jeg ferdig med alle modulene, men jeg treger å øve litt på sving og kjeglekjøring for å føle meg trygg nok på å klare det på torsdag så dermed har jeg satt av tid til flere timer denne uken. Jeg har lånt med meg regnsettet til elsklingen, det er selvfølgelig 3 -4 størrelser for stort, men det holder meg sikkert tørr om jeg bruker det. Jeg er mer bekymret for kjørehanskene mine. De er av skinn og det tar lang tid å tørke dem. Det skal relativt lite til for at de blir veldig våte selv om jeg har smurt de godt inn med fett. I sånn vær vi har nå er de konstant våte.  Det regntrekket som fulgte med hanskene er ubrukelig å kjøre med, det er alt for glatt så man får ikke tak på styret/ gassen. Det passer bare for passasjerer.

På MCsiden.no leste jeg om et tips for å unngå våte hansker. Der kjøper man vanntette arbeidshansker på Felleskjøpet og trer dem utenpå kjørehanskene. Det er viktig at hanskene ikke er glatte eller stive. De har gripeevne og holder det tørt. De koster bare 40-50 kr. Det er veldig rimelig i mot å måtte kjøpe nye hansker til 4-600 kr. Ulempen er at det ikke ser så pent ut, men de som fryser lett på fingrene bryr seg ikke om det.Nå har jeg kjøpt dem inn og så får vi se om jeg trenger å bruke dem :-)
Jeg kjøpte også et sett med hagehansker som jeg kan ha inne kjørehanskene. De hadde delvis gummibelegg og var veldig myke.

9 Å lære seg å kjøre MC. Sikkerhetskurs på landevei. Phu

Da er siste obligatoriske kurs på motorsykkelkjøringen over!
Egentlig bør jeg jo føle en enorm lykkerus, men jeg vet ikke helt hva jeg skal si om det.. Det er vanskelig å sette ned noen positive ord om opplevelsen. Jeg ble så sliten og fikk så vond i skulderen min de to siste timene. Det var også ganske mye vind, såpass mye at hjelmen vinglet hit og dit. Vinden gjorde at det ikke var særlig behagelig, dermed ente man opp med  70 i store deler av 80 sonen. Det var også delvis regn på turen, jeg burde jo være vant med det men jeg liker det ikke. Jeg vurderer seriøst å kjøpe den regndressen nå. Men til tross for smerter, så gjennomførte jeg. 3,5 timer med kjøring på landevei, bare avbrutt av to små pust i bakken for å røre på armer og ben. Den ene ble med litt innlagt trim siden vi måtte dytte sykkelen i gang da den ikke ville starte av seg selv etter en pause (Kremt, jeg kvalte motoren da jeg skulle starte opp igjen, glemte å holde inne koblingen, ikke lite flau). Batteriet var vist dødt så det var ikke bare min skyld.

Sånn ser det ut i Vesterålen for tiden, regntungt og grått.

Jeg kjørte forbi en traktor :-), Det var jo litt morsomt. Jeg måtte regulere hastigheten flere ganger på turen. Det irriterer meg at man blir så raskt fartsblind og at det er vanskelig å holde fartsgrensen siden det er mange faktorer som lett gir mer og mindre fart. Første del av turen var jeg også for upresis i hvor jeg legger meg på veien i svinger, før bakketopper, med mer. Men etter først pause ble det mye bedre. Dette kom av at jeg rett og slett var usikker på hvor jeg skulle ligge tror jeg. Etter hvert som vi kjørte så ble jeg sikrere. Dermed ble det lettere å plassere seg. 

Jeg liker best de små veiene, der det er 50-80 km i timen, ikke midtmarkeringer og naturen er tetter innpå. Det er mye mer koselig å kjøre der og jeg synes det er letter å plassere seg på veiene der. Skal man kjøre noen langturer vil jeg nok foretrekke å ligge på sånne veier.   

Hadde det ikke vært for smertene i armen så hadde kjøringen vært mye mer gøy. Men siden den kom fikk jeg gjort meg mange tanker om videre sykkelkjøring også. Jeg må nok revurdere en del planer med langkjøring siden jeg kan regne med at smertene kommer igjen. Jeg har jo ikke fortalt kjørelæreren min om smertene, han tror at det er vanlig ømme muskler og det er helt greit at han tror det.

Men som kjørelæreren sier så var det en tøff dag for meg, først 1,5 time med kjegelkjøring og bykjøring før vi etter ½ time pause legger ut på langkjøring i 3 timer. Jeg kan ikke huske sist jeg var så sliten.

Det er nok vanskelig å være oppmerksom 100% for både bil og mc kjører.

På mange måter ser jeg nå hva som tiltaler elsklingen med å kjøre sykkel. Det at man må være konstant oppmerksom og kjøre veldig aktivt tiltaler nok han som alltid kjeder seg når han sitter i ro.  Han liker å måtte være så oppmerksom hele tiden. Jeg derimot elsker å kjøre bil, jeg liker å slappe av og skravle samtidig som man kommer seg videre. Jeg liker at man ikke hele tiden må være SÅ oppmerksom, at det er varmt og tørt. Når man kjører sykkel blir man sliten, uten å ha vært i aktivitet. Det senker også oppmerksomheten. Det liker jeg ikke.

Kjørelæreren og jeg avtalte i alle fall at jeg skal ha litt pause før jeg kommer tilbake i neste uke og får kjøreoppfrisking før oppkjøringen. SÅ jeg har satt av både mandag, tirsdag og onsdag for dette, selv om det bare blir noen få timer til kjøring hver dag. Jeg vet at jeg har to elementer som jeg i hvertfall føler at jeg ikke behersker…90 grader innkjøring til venstre før kjeglene, og stopp i sving. Sukk. Selv føler jeg meg ikke klar til oppkjøring. I tillegg ser jeg på værmeldingen at det er meldt regn hver eneste dag i neste uke..ikke mye lyst betont det heller. Så jeg har litt bange følelser rundt hele oppkjøringen egentlig.

Må nok pugge litt sikkerhetskort også. Jeg har i alle fall fått forklart hva en styrestav og en kardang er for noe så da vet jeg hvor jeg skal se i alle fall på sjekk av det.

8 Å lære seg å kjøre MC. Sikkerhetskurs på Bane! ops;-)

Regn, regn, regn.. i Troms meldes det om flomkatastrofe i disse dager..

 Da er det overstått! Endelig…Dette har jeg jammen gruet meg for  i noen uker og endelig kan jeg si at det er nesten over. I dag har jeg gjennomført sikkerhetskurs på bane.  

I pøsende regn og glatt bane har jeg kjørt alle de obligatoriske øvelsene med mer eller mindre hell. Mest hell med unna- manøver, stopp, og venstresving synes jeg (og kjørelæreren). På stoppøvelsen hadde jeg bare 50-55 km/t., men siden det er vått var det ikke tilrådelig å ha mer fart, bakhjulet låste seg noen ganger og sykkelen svingte mykt med ”rompa” sin. Nesten litt sjarmerende synes jeg, men ikke vanskelig å korrigere. Minst hell hadde jeg med stopp i venstre sving. DET var da heller ingen bombe egentlig! Stopp i sving får jeg jammen ikke helt dreisen på, i alle fall ikke sånn med en gang, det er vanskelig å rette opp sykkelen før jeg setter føttene nedi, og det er tungvindt med å gire og bremse og balansere samtidig. Sukk… Men så er det første gang jeg gjør øvelsene så jeg regner med og håper på at den går bedre i morgen. Fomler også med å få fart og sving 90 gradere inn i kjeglekjøringen samtidig…jeg blir så irritert på meg selv for jeg vet hva jeg gjøre feil, likevel gjør jeg feilen.. GRRR…

Jeg forstår jo hvorfor det er nødvendig å øve på svinger...

Ellers sliter jeg litt med å bli helt fortrolig med fotbremsen i andre situasjoner en i bom- stoppøvelsen. Jeg bruker mye håndbrems og jeg tror ikke det er så lurt å bare venne seg til å benytte den.

Ellers har jeg frisket opp bykjøringen i en time i dag, det merkes at det er en uke siden sist, så til å begynne med var det en del fomlefeil som raskt ble borte. Jeg liker fremdeles ikke å surfe rundt i sentrum i timevis, men det er greit liksom…. Etter en stund kan man prate om andre ting og tang og dermed går tiden litt raskere. Jeg får vite sånne dagligdagse ting som at kjørelæreren liker god rødvin og har 4 brødre. Hvor 2 av dem røyker og har tette kransarterier og er operert for det, den ene har sluttet å røyke. Kjørelæreren tar ferie og skal reise til London i august en uke for å se på fotball, det gleder han seg til, og samboeren hans har to sønner som begge jobber i flyvåpenet, den ene bor i London.osv osv...

I dag avsluttet kjørelæreren med å forberedte meg på at jeg i morgen skal ha sikkerhetskurs på landevei. Dvs. kjøring i 3 timer sammenhengende på landevei. Kun lov til å ta stoppepauser, ikke lange pauser. Ruten vi skal ta er de 4 ulike veiene jeg kan komme opp til på eksamen. Dette gruer jeg meg ikke så mye til, tvert i mot, det ser jeg litt fram til. Men kjøring i 3 timer er lang tid. Jeg må kle meg godt siden det er møkkavær for tiden. Regn og kun 10 grader er ikke noe å rope hurra for. Kunne ikke fått verre værforhold, tror jeg??…Det er jo lov å be om at det ikke regner i det minste, synes jeg. Men er redd jeg ikke har så stor påvirkningskraft på det feltet uansett.

Ellers kan jeg få noen kjøretimer både torsdag og fredag om jeg vil det sier kjørelæreren da jeg spurte om jeg skulle dra hjem etter i morgen (onsdag).. og han regner med at jeg kan kjøre opp neste torsdag…oi.. da fikk jeg noe nytt å grue til. Det er forresten også meldt MER regn i neste uke på langtidsvarslet. 

Jeg er blitt veldig opptatt av været for tiden og sjekker værmeldingene mange, mange ganger hver dag siden jeg begynte å kjøre sykkel. I dag var det meldt opphold, men det regnet likevel veldig mye en periode. Dermed har jeg igjen fått bekreftet at man ikke kan stole på værmeldingen verken hos storm.no  eller hos Yr.no. Lurer litt på om det ikke er lurt med noen timer like FØR man skal kjøre opp også ..? Dermed burde jeg kanskje spare noen timer til neste uke, selv om det regner mer da?

Jeg har lovet at jeg ikke skal tenke for mye på det og dermed begynne å overanalysere.. jeg er nemlig veldig, veldig flink til akkurat det. 

Sånn ser det ut i Vesterålen for tiden, blir mye veier på meg.

Ellers kom broderen og elsklingen over til Sortland for å se på en sykkel sammen med meg. En Suzuki bandit. Men den var så dårlig at vi ikke blir å kjøpe den. Alt for mye oppussing til at vi orker det. Synd… Hun som eide sykkelen hadde ikke fått batteriet til å virke, så vi fikk ikke startet sykkelen engang. Det var rust på ramma og på styret, blinklys med vann i og en del ting som ikke var bra. Ingen av oss vil ha en sykkel som vi må koste 20000 på å få i orden så det var ikke et kjøp for meg. På toppen av det så nådde jeg ikke helt ned i bakken med bena, og det vil jeg gjerne gjøre nå i starten. Det føltes ikke helt rett å sitte på den synes jeg. Mulig jeg dermed må begynne å se etter en annen type sykkel?

Tantes løkbedd er en glede å komme hjem til etter endt kjøring. Det begynner å bli riktig vakkert. I tilleg er det kos å være hos tante og onkel selv om jeg ikke får vært særlig sosial med dem.