I går satt og forberedte et innlegg i forhold til et Matfag vg2 prosjekt. Jeg så gjennom gamle PowerPoint filer og Word dokumenter fra da jeg underviste på Matfag VG2. Jeg fant mye om næringstoffer og mat generelt, men denne gangen ble interessen min bundet til et notat som jeg hadde gjort ang. ulike typer kosthold, bærekraftig mat og matfag sin rolle i forhold til etikk og produksjon. Dette dannet inspirasjon til dagens blogg innlegg.
Hvorfor spiser vi?
Jo det gjør vi hovedsakelig fordi kroppen trenger daglig tilførsel av næringsstoffer. Hensikten er gi energi til livsfunksjonene, reparere utslitt vev og produsere nye celler. I tillegg kreves det en viss reserve å ty til i nødsfall. Det ligger innebygd i metabolismen vår at overskudd lagres til krisetider. Noe som betyr at fysiologien vår er vel forberedt til dårlige tider. I vesten har vi veldig få ”dårlige tider” tvert i mot så har vi veldig mange super bra tider. Og det i kombinasjon med en vannvittig tilgang på mat som ikke er ernæringsmessig riktig gjør at vi velger feil. Gang på gang.
Jo det gjør vi hovedsakelig fordi kroppen trenger daglig tilførsel av næringsstoffer. Hensikten er gi energi til livsfunksjonene, reparere utslitt vev og produsere nye celler. I tillegg kreves det en viss reserve å ty til i nødsfall. Det ligger innebygd i metabolismen vår at overskudd lagres til krisetider. Noe som betyr at fysiologien vår er vel forberedt til dårlige tider. I vesten har vi veldig få ”dårlige tider” tvert i mot så har vi veldig mange super bra tider. Og det i kombinasjon med en vannvittig tilgang på mat som ikke er ernæringsmessig riktig gjør at vi velger feil. Gang på gang.
De fleste i den vestlige verden spiser også av andre grunner en å dekke ernæringsmessige hensyn. Hvilke grunner har du til å spiser? Er du opptatt av at det du putter i munne skal være best mulig drivstoff for kroppen din eller har du andre grunner?
Når du har kjøpt en ny bil så vil du bare fylle den type drivstoff som er best for bilen. Da velger du ikke drivstoff ut fra følelser, sosiale relasjoner eller andre grunner. Hvorfor er det så annerledes med den maten du selv velger til din egen kropp?
Da barna var nyfødte valgte man ut de beste produktene som skulle tilføre den nye kroppen best mulig næring så den kunne vokse og utvikle seg rett. Underveis var vi til helsesøster og fikk målt og veid og sett at maten vi gav hadde ønsket virkning. Men så etter hvert som barnet blir større og forlanger annen mat, selv om vi vet det ikke er bra for dem gir vi etter..og gradvis endres kostholdet fra å være ernærings fullkomment til å bli: belønning. kos, og ja, ettergivenhet ut fra lyst og ork.
Gjennom et livsløp vil individet endre kostholdet fordi det i livets ulike faser har ulike næringsbehov, men også fordi det utvikler varierte sykdommer og allergier, blir gravide, deltar i ulike typer yrker, og over tid opptrer i nye sosiale miljø som kan kreve spesielle normer for diett
Det er slik at hos en frisk person virker tanken, synet og lukten av mat stimulerende. Hjernen samordner disse impulsene; det limbiske system, beltevindingene og hippocampus aktiviserer appetitt senteret i hypothalamus. Luktelappene og synsbarken overfører informasjon gjennom midthjeren og thalamus, og setter i gang sekresjon av spytt og magesaft ved hjelp av det autonome nervesystemet. Skjer dette samtidig med at blodsukkeret er lavt og magesekken tom, forsterkes ytterlige lysten på mat. Vi blir sultne.. på ett eller annet. Men hva tyr vi til når vi blir sultne, er på farta og ting skal skje så raskt? Jo, mat som er lett å spise i farta, halv fabrikat, sukkertøy og lignende. Dette demper sulten en stund, til vi får spis den egentlige middagen, den egentlige frokosten eller det egentlige kveldsmåltidet.Hvis vi orker å lage det til.
Etter hvert som et måltid fordøyes, og alle cellene får sine behov dekket, dempes aktiviteten i hjernestammens nervesenter, og man føler seg døsig og tilfreds. Varmen fra stoffskifteprosessene bidrar også til det kroppslige velvære man føler etter et godt måltid. Men kroppen reagerer anderledes om den får rett mat eller feil mat, den reagerer på at magesekken er fylt opp der og da. Senere skjer alle de fysiologiske tingene i kroppen som sender signaler om at du er sulten på nytt. For kroppen har jo ikke fått tilfredsstilt kravet om rett type ernæring. Den vil ha proteiner, mineraler, vitaminer og sunne fettstoffer. Når den ikke får det opplever man sult oftere, og behovet for å spise øker. Et gram protein gir 17 kj mens 1 gram fett gir 38 kj. Man kan dermed spise mer proteiner og bli mettere og samtidig gi kroppen næring. Men så trenger man også sunne fettstoffer til kroppens maskineri, men ikke i samme mengde. Hvis man bytter ut proteiner og fettstoffer med "magrer" mat vil man oftere oppleve sult da kroppen ikke får nok av det næringstoffene den trenger.
En frisk person har behov for 1g protein per kg kroppsvekt per dag. Det vil si at veier man 70 kg trenger man 70 g. Veier man 80 kg trenger man 80 g. De fleste spiser mer en dette. Noe som er bra siden de fleste protein kilder også innholder vitaminer, mineraler, energi og fettsyrer. Spiser man mer proteiner kan kroppen omdanne det til sukker(forbrenning) og fett (lagring). Jeg skal senere en dag skrive mer om proteiner. Inntaket må dermed reguleres av aktivitetsnivå, alder og vekt. Ved høy aktivitet må man tilføre mer slik at kroppen får de byggeklossene den trenger for å lage de nye cellene, holde stoffskiftet i gang og kjøre alle de finurlige prosessene som finnes i kroppen.
For meg selv er det slutt på den tiden jeg bare tok det første og beste jeg hadde lyst på, uten tanke på innhold og produksjon. Nå velges mat ut fra kriterier som at de skal smake og se godt ut, inneholde de stoffer jeg trenger til kroppen min og jeg skal være mer bevist på hvordan jeg tilbereder maten. Samtidig er jeg mer bevist på å få i meg nok mat og ikke la det gå for lang tid mellom måltidene.Det er nemlig kjempe skumlet og det har jeg fått føle litt å de siste dagene da det har vært mye å gjøre på jobb. Den vanskligste tingen for meg er å planlegge og sørge for stadig tilgang på rett type mat samt sørge for at tiden mellom måltidene ikke blir for lang.
En gang senere skal jeg skrive om ulike kosthold, kortreist mat og genmodifisering. I dag er jeg i en kreativ prosess på kommende innlegg i alle fall. :-)
Viktig spørsmål som vi som kunder må stille oss for å få tilgang til mat som er bedre for oss er:
• Hvilken hensikt har den maten vi lager og spiser?
• Spiller den en rolle i sunt kosthold?
• Gir jeg kroppen den beste drivstoffet?
• Hva er den egentlig laget av?
• Varer produsert i ulike land/ spiller det en rolle hvilken arbeidskraft som produserer den?
• Hvilke produksjonsmetoder er brukt, finnes det alternativer?
• Hvor mye energi må vi forbruke for å lage produktet?
• Utslipp fra produksjon/ emballasje og lignende, hvordan og hvor foregår det?
• Ved bruk av genteknologi på høyerestående dyr må hensynet til dyrenes velferd og respekten for andre skapninger være intakt. Hvordan er det blitt det gjort her?
Dagens sprekk: ingen sprekk de to siste dagene.
Dagens motivasjon: Møte, sol.
Dagens trening:30 min Indoor Walking, 45 min styrketrening. Lage klippfisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar